Hormonsystemet

Hormonsystemet, også kalt det endokrine systemet, kan tenkes på som et av kroppens «kommunikasjonssystemer» og består av en rekke ulike organer som produserer hormoner.

ENDOKRINOLOGI:
ENDOKRINOLOGI:Vis mer

Hormon stammer fra det greske ordet for «å sette i bevegelse», hormaein.

Hva er hormoner?

Hormoner er signalstoffer som skilles ut i blodet, og påvirker andre organer og får de til å igangsette, stoppe eller regulere en gitt aktivitet. Et enkelt hormon kan ha en rekke forskjellige virkninger på ulike organer rundt omkring i kroppen. Hormoner finnes i mange former - de kan virke raskt eller langsomt, og kan påvirke svært ulike funksjoner som metabolisme og vekst, seksuell modning, eller følelseslivet vårt.

Hormoner produseres i spesialisert kjertelvev i såkalte endokrine organer, og i denne saken skal vi se nærmere på disse organene:

Hypofysen

Hypofysen er en liten hormonproduserende kjertel på størrelse med en fingertupp som sitter festet til undersiden av hjernen. Hypofysen er et lite organ, men er den kjertelen som står for produksjonen og frigjøringen av det største antallet hormoner. Funksjonelt er hypofysen delt i to, der den fremre lappen er kjent som kjertelhypofysen, mens den bakre lappen, nevrohypofysen, kan sees på som en del av hypothalamus, en annen del av hjernen som samarbeider tett med hypofysen vedrørende hormonell aktivitet.

Mange av hormonene fra hypofysen har en overordnet funksjon og virker på andre endokrine organer, som hormoner som for eksempel stimulerer skjoldbruskkjertelen, gonadene og binyrene, som alle er endokrine organer som omtales i denne saken. (1) (2)

Les mer om hypofysen

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

ENDOKRINE KJERTLER: Her produseres og utskilles ulike hormoner. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
ENDOKRINE KJERTLER: Her produseres og utskilles ulike hormoner. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Bukspyttkjertelen (pancreas)

Bukspyttkjertelen er et organ som ligger bak magesekken. Mesteparten av bukspyttkjertelens celler er dedikert til produksjon av såkalt “bukspytt”, som er en vannklar væske som skilles ut i tolvfingertarmen ved matinntak. Bukspyttet nøytraliserer syre, og inneholder en rekke enzymer som er nødvendig for fordøyelsen av mat. Bukspyttkjertelen har også grupper av celler som står for hormonell aktivitet relatert til fordøyelse og metabolisme - den aller viktigste rollen til disse hormonene er regulering av blodsukkeret, altså konsentrasjonen av glukose i blodet, som er den viktigste energikilden for mange av våre organer. (1) (2)

Les mer om bukspyttkjertelen

Skjoldbruskkjertelen (thyroidea)

Skjoldbruskkjertelen er en liten kjertel som sitter fortil på halsen under strupehodet og er bundet til luftrøret. Den består av to sidelapper med en mindre midtlapp, og de to sidelappene strekker seg litt oppover langs skjoldbrusken, som har gitt kjertelen sitt navn. Skjoldbruskkjertelen produserer hormoner som regulerer stoffskiftet vårt - høye eller lave nivåer av disse hormonene virker inn på stoffskiftet, energibruk og energinivå, og flere ting som hjertefunksjon og utvikling. I tillegg er skjoldbruskkjertelen med på å regulere kalsiumbalansen i kroppen. (1) (2)

Les mer om skjoldbruskkjertelen

Biskjoldbruskkjertelen (parathyroidea)

Biskjoldbruskkjertlene er ertestore kjertler, vanligvis fire, som ligger på hver side av skjoldbruskkjertelen. Hovedfunksjonen til biskjoldbruskkjertlene er regulering av kalsium- og fosfatbalansen i kroppen vår, som er viktig for en normal funksjon av muskulatur og nerver, samt skjelettet vårt.

De vanligste blodprøver - hva forteller de oss?

De vanligste blodprøver - hva forteller de oss?

Gonadene

Testiklene (hos menn) og eggstokkene (hos kvinner), felles omtalt som gonadene, er kjertler som er nødvendige for reproduksjon. En av oppgavene til gonadene er produksjon av kjønnshormoner, som testosteron og østrogen, som er de viktigste kjønnshormonene hos henholdsvis menn og kvinner. (1) (2)

Les mer om eggstokkene

Les mer om testiklene

Binyrene

Man har to binyrer, en over hver nyre. Binyrene har en ytre og en indre del (henholdsvis binyrebarken og -margen), som danner ulike typer hormoner. Den ytre delen produserer såkalte steroidhormoner som er viktige for metabolismen, kroppens stressmestring, og saltbalansen. Det viktigste hormonet som produseres i binyremargen er adrenalin, som noen ganger omtales som et “katastrofehormon”, som raskt gjør kroppen i stand til å bedre kunne takle fysiske og psykiske belastninger med effekter som økt puls, økt blodtilførsel til muskulatur, samt økt oppmerksomhet. (1) (2)

Les mer om binyrene

Epifysen

Epifysen kalles også konglekjertelen, på latin: corpus pineale, er en liten kjertel som ligger sentralt i hjernen. Hovedfunksjonen til konglekjertelen er regulering av døgnrytmen, og dette gjøres gjennom produksjon av hormonet melatonin som en respons på lite dagslys. Dette hormonet har en motsatt effekt på oss i forhold til effekten av sollys,, og gjør oss søvnige. Konsentrasjonen av melatonin i blodet når sitt høyeste rundt fire-tiden på natten hos de fleste. (1) (2)

Les mer om epifysen

Andre organer med hormonaktivitet

En rekke andre organer har en viss hormonaktivitet ved siden av sine hovedfunksjoner, som:

Vet du navnet på organet og hva det gjør?

Vet du navnet på organet og hva det gjør?

Noen viktige hormoner og sykdommer relatert til disse

Det finnes mange hormoner - rundt 50 av dem - som i varierende konsentrasjoner sirkulerer rundt i blodet vårt. Oppgavene til disse er svært varierte. Videre nevnes tre av de mer velkjente, viktige hormonene, og sykdommer relatert til disse.

Insulin

Insulin er et hormon som produseres av bukspyttkjertelen, og har en rekke virkninger på vår metabolisme. Spesielt nødvendig er insulin for å holde blodsukkeret stabilt, og mange celler i kroppen klarer ikke å ta opp glukosen i blodet uten insulinets virkning. Når man spiser går blodsukkeret opp, og som en respons på dette vil bukspyttkjertelen derfor skille ut insulin slik at cellene kan benytte seg av blodsukkeret - jo høyere blodsukker man har, jo mer insulin må skilles ut.

Ved diabetes har man ikke nok insulin i forhold til behovet, noe som medfører at cellene ikke får brukt glukosen, og blodsukkeret forblir høyt. Ved diabetes type 1 er produksjonen for lav, mens ved diabetes type 2 virker insulinet for dårlig. Insulinom er en sjelden svulst som kan oppstå i bukspyttkjertelen, som produserer insulin. En for høy produksjon av insulin vil medføre et for lavt blodsukker, og gi symptomer på dette, tilsvarende symptomene på føling som kan oppleves av de med diabetes. (3)

Thyroideahormoner

Thyroideahormonenene produseres av skjoldbruskkjertelen og er viktige for regulering av stoffskiftet. Skjoldbruskkjertelens funksjon blir igjen regulert av hypofysen. Thyroideahormonene er svært viktige, og virker på omtrent alle cellene i kroppen, og påvirker og øker tempoet på svært mange av de ulike kjemiske prosessene som skjer i kroppen vår, i tillegg til at disse hormonene er nødvendige for en normal utvikling.

Sykdommer relatert til thyroideahormoner er relativt vanlige. Ved en for lav produksjon av thyroideahormoner (hypothyreose), vanligvis grunnet en autoimmun thyroideasykdom, kan man oppleve varierende, vage og diffuse symptomer som treghet og slitenhet, kuldeintoleranse, forstoppelse og tynt, pistrete hår.

Ved hyperthyreose er det motsatte tilfellet, og man har en for høy sirkulasjon av thyroideahormoner i blodet. Også dette skyldes i all hovedsak autoimmun sykdom, men da med symptomer som hjertebank, tretthet, nervøsitet og skjelvinger, vekttap og varmeintoleranse. (4)

Behandling med veksthormoner

Behandling med veksthormoner

Kortisol

Kortisol er et viktig hormon som produseres i binyrebarken, og dets produksjon reguleres igjen av hormoner fra hypofysen. Kortisol har mange funksjoner - det øker blant annet blodsukkeret, øker nedbryting av fett og proteiner, reduserer betennelsesprosesser og demper immunforsvaret - kortisolutskillelsen øker ved ulike former for stress og er viktig for kroppens mestring av dette.

Sykdom grunnet for mye kortisol, kjent som Cushings syndrom, kan skyldes flere ting - som en hormonproduserende tumor i binyrene eller i hypofysen, eller bruk av glukokortikoidpreparater, hvorav det sistnevnte er den vanligste årsaken. Typiske symptomer på Cushings syndrom er vektøkning med fettomfordeling og sentral fedme, økt trettbarhet, menstruasjonsforstyrrelser med mer.

Den viktigste årsaken til for lave verdier av kortisol er primær binyrebarksvikt, kjent som Addisons sykdom, som er en potensielt livstruende tilstand som kan gi symptomer blant annet i form av energimangel og vekttap, dehydrering og salttap, mage-, muskel- og leddsmerter, psykiske symptomer og en karakteristisk hyperpigmentering av huden. (5)

Andre endokrine sykdommer

Med så mange ulike hormoner finnes det naturlig nok mange endokrine sykdommer, de fleste av disse skyldes for lite eller for mye produksjon av det aktuelle hormonet. Videre følger noen flere endokrine sykdommer:

Kilder

1) Emedicine.medscape 2) SML (2) Lommelegen - hva er insluin 4) Lommelegen - lavt stoffskifte 5) Lommelegen - kortisol