Forstørrede bryster hos menn

Forstørrede bryst hos menn heter gynekomasti. Mannebryst kan være en normaltilstand, skyldes overvekt eller hormonell sykdom.

OPPSØK LEGE VED BRYSTENDRINGER: Skyldes mannebryst sykdom eller overvekt? Eller noe annet? Det er mulig å få behandling. Foto: Shutterstock
OPPSØK LEGE VED BRYSTENDRINGER: Skyldes mannebryst sykdom eller overvekt? Eller noe annet? Det er mulig å få behandling. Foto: Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Forstørrede bryster hos menn heter gynekomasti på fagspråket.

Gynekomasti skyldes en økning i brystkjertelvevets volum. Det kan enten være på høyre eller venstre bryst (ensidig), eller på begge bryst.

– Det mest vanlige er at begge sider er forstørret, sier Håvard Seland, overlege ved plastikkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

LES OGSÅ: Asymmetriske bryst - hva er normalt?

Vanlig med forstørrede bryst i perioder

Gynekomasti er en normaltilstand i visse perioder i livet, siden brystkjertelvevet er følsomt for hormoner. Dette skjer med kroppen:

  • Rett etter fødsel: Guttebabyer kommer rett fra mors mage og får med seg litt kvinnelige hormoner. Dette går raskt over.
  • Puberteten: Mer enn 50 prosent gutter i puberteten opplever å få ømme, store brystvorter og eventuelt bryster med volum.
  • Alderdom: testosteronet synker med alderen og det skjer en økning av kvinnelige hormoner, som gir større bryster)

Forekomsten av gynekomasti hos voksne menn er mindre enn 1 prosent.

– Økning i brystkjertelvevet forekommer som et naturlig ledd i puberteten hos mange gutter, fordi testosteron til en viss grad omdannes til østrogener. Det er oftest forbigående og de har ikke behov for behandling, sier endokrinolog Anders Palmstrøm Jørgensen, som er overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og jobber med hormonsykdommer.

ENDOKRINOLOG: Anders Palmstrøm Jørgensen er overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Øystein H. Horgmo, UiO
ENDOKRINOLOG: Anders Palmstrøm Jørgensen er overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Øystein H. Horgmo, UiO Vis mer

Ulike årsaker til gynekomasti

– Gynekomasti kan skyldes hormonelle årsaker, som medisiner som hemmer androgener (testosteron). Det kan også skyldes svulster andre steder i kroppen, som for eksempel lager østrogen, sier endokrinologen.

Det er også forskjellige sykdommer og syndromer som kan forårsake økning i brystkjertelvevet hos menn.

– Mannen kan enten få for lav mannlig hormonproduksjon eller for høy kvinnelig hormonproduksjon. Dette kan behandles med medisiner, og der medisiner ikke hjelper er det kirurgi som gjelder, sier Seland.

– Betydelig økt mengde brystkjertelvev kan fjernes kirurgisk, men dersom pasienten er overvektig, krever plastikkirurgene vanligvis at man går ned i vekt først, sier Jørgensen.

LES OGSÅ: Anabole steroider: Dette er bivirkningene

Pseudo-gynekomasti (falsk gynekomasti)

Stadig flere blir overvektig, og da kan det se ut som om mennene har mannebryster. Dette gjelder både i ungdomstiden og i voksen alder.

– Forskjellen er at du da ikke kjenner denne ømme, forstørrede kjertelen som ved gynekomasti. Da er det kun snakk om økt fettvevsdannelse, forteller Seland.

Hvis overvekt er årsaken til pseudo-gynekomasti, vil stort sett en vektreduksjon kunne hjelpe.

– Overvekt-mannepupper er hos de aller fleste fett. Hos noen få kan det tenkes at testosteron omdannes til østrogen i fettvev, og at dette kan stimulerer til dannelse av brystkjertelvev i tillegg, forklarer Jørgensen.

LES OGSÅ: Tegnene på lavt testosteron

Utelukke sykdom

– Når vet man at det skyldes sykdom og ikke overvekt?

– Etter en utredning hos lege, som innbefatter palpasjon (undersøke med hendene), eventuelt supplert med UL og mammografi om det er mistanke om økt mengde kjertelvev og ikke bare fett. Dersom det er kjertelvev må det også vurderes om det ligger en hormonell forstyrrelse bak, noe som er sjeldent. Ensidig kul i brystet vekker mistanke om brystkreft, sier endokrinologen.

Anabole sterioider og narkotika

Anabole steroider og andre stoffer som marihuana, amfetamin og heroin kan også gi varig gynekomasti.

– Har du først brukt disse stoffene, kan gynekomasti-problemet bli varig, selv om du har sluttet med det, advarer Seland.

MANGE SLITER PSYKISK: - Det er skambelagt for en mann å ha bryst. Mange gjemmer seg i løse klær, nekter å kle av seg offentlig og får ofte en lutet holdning, sier Seland. Foto: Shutterstock
MANGE SLITER PSYKISK: - Det er skambelagt for en mann å ha bryst. Mange gjemmer seg i løse klær, nekter å kle av seg offentlig og får ofte en lutet holdning, sier Seland. Foto: Shutterstock Vis mer

Behandling av gynekomasti

Hvis du mistenker at du lider av gynekomasti, bør du oppsøke fastlegen din.

EKSPERT: Håvard Seland er overlege ved Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Foto: Aleris
EKSPERT: Håvard Seland er overlege ved Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Foto: Aleris Vis mer

– Fastlegen kan bestille prøver på hormonlaboratoriet. Dersom det blir påvist store forandringer, henvises han til endokrinolog. I de alle fleste tilfellene finner man ingen klar årsak til hvorfor noen får gynekomasti, sier Seland.

Det er bare noen få som skal henvises videre til endokrinolog for utredning, ifølge Jørgensen:

– Er problemet ensidig, må man tenke på muligheten av brystkreft og utrede med UL, mammografi og celleprøve om nødvendig.

LES OGSÅ: Fedmeoperasjon - dette er bivirkningene og komplikasjonene

Hvem får dekket operasjon?

Har du pseudogynekomasti, dekkes ikke utgiftene til operasjon av det offentlige.

– Problemet må både være synlig og målbart både for pasient og kirurg og det er flere kriterier som må oppfylles, påpeker Seland.

En operasjon innbefatter både fettsuging og kjertel reduksjon/fjerning.

Ifølge de nasjonale retningslinjene dekker det offentlige helsevesenet operasjoner til:

  • Menn som har en BMI under 27
  • Mennene skal være over 17 år og ferdig med puberteten
  • Mennene skal være ferdig utredet (tatt prøver hos endokrinolog eler fastlege, det er utelukket at det skyldes ujevnheter i hormonene)
MANNEBRYST: Overvekt-mannepupper er hos de aller fleste fett. Foto: Shutterstock
MANNEBRYST: Overvekt-mannepupper er hos de aller fleste fett. Foto: Shutterstock Vis mer

Objektive funn:

  • Smerter i brystkjertlene
  • Synlig asymmetri (25 ml i forskjell)
  • Stor brystkjertel (over 50 ml)

Menn som har brukt anabole steroider eller stoffer, får ikke dekket kirurgisk behandling av det offentlige.

Årlig opererer Haukeland universitetssykehus rundt 10 menn for gynekomasti. Operasjonen ta cirka en time.

– Vi ser at en liten prosent av de vi operer må ha fornyet kirurgi innen to år, fordi kjertelen har begynt å vokse igjen, opplyser Seland.

LES OGSÅ: Normal vekt, overvekt eller fedme?

Skambelagt å ha bryst

Det kan oppleves som svært vanskelig å være mann med store bryster.

– Det er et stort psykososialt problem. Det er skambelagt for en mann å ha bryst. Mange gjemmer seg i løse klær, nekter å kle av seg offentlig og får ofte en lutet holdning, sier Seland.

For de mennene det gjelder er det en stor lettelse å få gjort noe med problemet. Hvis ikke de oppfyller kravene til å få operasjon dekket av det offentlige, er det mulig å ty til private klinikker for behandling.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer