Feokromocytom: Hormonproduserende svulst

Denne sjeldne svulsten kan gi anfall av hodepine, hjertebank og økt svetteproduksjon. Den største faren er svært høyt blodtrykk.

VOKSER PÅ BINYRENE: Feokromocytom er en svulsttype som nesten alltid vokser på binyrene, her finnes hormonproduserende celler. Foto: NTB / Shutterstock.
VOKSER PÅ BINYRENE: Feokromocytom er en svulsttype som nesten alltid vokser på binyrene, her finnes hormonproduserende celler. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Et feokromocytom er en sjelden type hormonproduserende svulst. Svulsten kan gi ukontrollert adrenalinproduksjon og såpass høyt blodtrykk at det krever umiddelbar behandling («malign hypertensjon»).

Les også: Hvordan fungerer hormonsystemet?

Godartet svulst, men alvorlig

De fleste feokromocytom er godartede svulster (ikke kreftsykdom) og vokser på binyrene. Normale hormonproduserende celler regulerer produksjonen sin etter ulike signaler fra kroppen. Disse signalene kan være nivået av det aktuelle hormonet (kalles «negativ feedback»), andre styrende hormoner, eller en annen kroppslig funksjon (for eksempel blodtrykk eller kroppstemperatur). Hormonproduserende celler i en svulst vokser og produserer sitt hormon uten å ta hensyn til disse reguleringsmekanismene. Det betyr at kontrollmekanismene som skal hindre overproduksjon er fjernet. Konsekvensen er ukontrollert hormonproduksjon og potensielt livstruende sykdom som en konsekvens av dette.

Svulsten produserer stresshormoner

Betegnelsen feokromocytom brukes på alle svulster som produserer katekolaminer. Katekolaminer er en fellesbetegnelse på noradrenalin, adrenalin og dopamin. Hormonene omtales ofte som «stresshormoner» og produseres i binyremargen. Stor utskillelse av disse hormonene gir økt aktivering og blir ofte omtalt som «fight or flight» respons. Det betyr at kroppen settes i høyeste beredskap, vi blir bokstavelig talt klare til å sloss eller løpe for livet. Hjerte slår fortere og kraftigere, kroppstemperaturen øker, vi blir mer oppmerksomme på miljøet rundt oss, og blodstrømmen prioriterer de store muskelgruppene i armer og ben. Fordøyelse og andre mindre viktige oppgaver i øyeblikket nedprioriteres. En slik respons kan være livreddende hvis vi befinner oss i en akutt truende situasjon, men er skadelig over tid.

Ved flere psykiatriske lidelser som angst, panikkangst og PTSD kan en slik stressrespons bli uhensiktsmessig. I de tilfellene er det fordi pasienten får en stor følelse av frykt for en ting, en situasjon eller et minne som i realiteten ikke er farlig. Hjernen sender da signaler til binyrene som øker produksjonen av katekolaminer og gir de kroppslige symptomene på angst. Ved en hormonproduserende svulst er situasjonen motsatt: Helt uavhengig av hvilken situasjon vi befinner oss i eller hvilke signaler hjernen sender så produserer en ukontrollert gruppe celler store mengder katekolaminer. Da kan nivåene av adrenalin også bli mye høyere enn ved signalstyrt-produksjon.

Les også: Binyrene produserer stresshormoner

Anfall av hodepine og hjertebank

Omtrent halvparten av feokromocytom gir symptomer. De vanligste symptomene er anfallsvis hodepine, rask puls (kan gi følelse av hjertebank) og svette. Noen har episoder med veldig høyt blodtrykk, mens andre har forhøyet trykk hele tiden eller normalt trykk. Feokromocytom er altså en av de mulige årsakene til sekundær hypertensjon, det betyr forhøyet blodtrykk på grunn av en annen sykdom. Tilstanden kan også gi skjelvinger, kortpusthet og lignende symptomer som ved et panikkanfall. Andre mer uvanlige symptomer inkluderer:

BINYRENE: En svulst på binyrene kan produsere hormoner som gir anfall av hodepine, hjertebank og svetting. Svulsten kan også utløse diabetes. Foto: NTB / Shutterstock.
BINYRENE: En svulst på binyrene kan produsere hormoner som gir anfall av hodepine, hjertebank og svetting. Svulsten kan også utløse diabetes. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Hvordan diagnostiseres feokromocytom?

Feokromocytom er en sjelden svulsttype. Det er anslått at tilstanden er årsak til under 0,2% av diagnostisert forhøyet blodtrykk (sekundær hypertensjon). I noen tilfeller mistenkes sykdommen fordi pasienten har alle de klassiske symptomene, men ofte diagnostiseres svulsten tilfeldig i forbindelse med en CT- eller MR-undersøkelse. I noen familier er tilstanden vanligere enn ellers i befolkningen. Feokromocytom kan ramme folk i alle aldre, men oppstår oftest i 30- og 40-årene. Svulsten er like vanlig hos menn og kvinner.

Den vanligste måten å diagnostisere tilstanden ved mistanke er måling av katekolaminer og metabolitter (byggestoffer) i urin. Det være nødvendig å midlertidig stoppe medisiner som kan påvirke testene for å påvise forhøyet hormonproduksjon (Noen typer antidepressiva). En svulst kan også påvises ved CT-undersøkelse av binyrene.

Behandling av feokromocytom

Behandlingen av feokromocytom er kirurgisk fjerning av svulsten. Selv om operasjonen i seg selv er liten kan de økte hormonnivåene innebære risiko for farlig høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser og andre komplikasjoner. I forkant av operasjon kan pasienter trenge andre typer blodtrykksmedisin enn ved primær hypertensjon (ren betta-blokkade uten alfablokker skal unngås da det kan gi ytterligere blodtrykksøkning).

Et fåtall av feokromocytom er ondartede. I disse tilfellene vil pasienten få annen kreftbehandling i tillegg til kirurgi.

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer