Epifysen, kalles også konglekjertelen fra latin, glandula pinealis, fordi den er formet som en kongle.

Hvor befinner epifysen seg?

Hjernen har fire hulrom fylt med hjernevæske, disse kalles hjerneventrikler. Epfysen er plassert mellom de to hjernehalvdelene, bak den tredje hjerneventrikkelen. Dette området av mellomhjernen (diencephalon) kalles epithalamus. Denne delen av hjernen forbinder de områdene som styrer følelser, oppførsel, motivasjon, langtidsminner og luktesans til resten av hjernen.

LES OGSÅ:

Vet du navnet på organet og hva det gjør?

Hvor stor er epifysen, og hvordan ser den ut?

Epifysen er veldig liten, cirka 5-8 millimeter langt, eller på størrelse med et riskorn. Den er rød-grå i farge, og den bader i hjernevæske som produseres i den tredje hjerneventrikkelen.

Den er en del av det endokrine systemet som styrer kroppens hormonproduksjon. Det endokrine systemet består også av:

• Hypothalamus-delen av mellomhjernen
• Hypofysen
• Thymus (brisselen)
• Skjoldbruskkjertelen
• Paratyroidkjertler
• Deler av bukspyttkjertelen
• Eggstokker og testikler

Epifysen var den delen av det endokrine systemet man sist oppdaget og fant ut hvilke funksjoner det hadde. Et foster har allerede utviklet en epifyse i uke 7-8. Selv om den er en kjertel, er den utviklet fra samme struktur som hjernen.

Den består vesentlig av nerveceller, astrocytter, en spesiell type celler i hjernen, og pinealocytter, celler man tror kan stamme fra lyssensitive celler, såkalte fotoreseptor-celler. Dette betyr at epifysen blant annet består av celler som er følsomme for forandringer i lys, som for eksempel ved natt og dag.

Kjertelen har et rikt nettverk av nerver som reagerer på hormonet adrenalin som lages i binyrene.

Hvilken funksjon har epifysen?

Epifysen utskiller hormonet melatonin. Dette hormonet utskilles avhengig av lys og styrer døgnrytmen vår. Døgnrytmen er en 24-timers syklus med våke- og sove-perioder. Dagslys og mørke regulerer denne rytmen, og når vi blir utsatt for lys, stopper utskillingen av melatonin fra epifysen. Når det blir mørkere og mørkt øker utskillingen av dette hormonet, og vi vil sove. Melatonin lages av en aminosyre som heter tryptofan.

Melatonin kan også blokkere kjønnshormoner som utskilles fra hypofysen, og man tror at epifysen derfor kan ha noe med pubertet og modning å gjøre.

En mer «løs» teori er at epifysen utskiller andre nevrosteroider, stoffer som påvirker hjernen på forskjellige vis, og DMT, et hallusinogen. Man har ikke kunnet finne DMT regelmessig utskilt fra epifysen, så dette er enn så lenge bare en hypotese.

LES OGSÅ:

Behandling av søvnproblemer med melatonin

Kan man leve uten epifyse?

Å ikke ha en epifyse er veldig sjelden. Ved undersøkelse av døde mennesker (obduksjon) har man avdekket av noen ikke har kjertelen. En forklaring på manglende epifyse kan være øyesykdommer og unormal hjerneutvikling, men de fleste lever et langt liv selv uten en epifyse.

Sykdommer i epifysen

I motsetning til hypofysen, binyrene og skjoldbruskkjertelen, kjenner vi ikke til sykdommer i epifysen som fører til for mye eller for lite melatonin. Det er heller ingen melatoninproduserende svulster.

Det finnes noe forskning på at lave melatoninnivåer kan føre til depresjon, magesår og nedsatt seksuell funksjon. (2)

Mer vanlig er svulster i epifysen som kan føre til tidlig pubertet eller utsatt pubertet hos barn. Disse kan være vanskelige å operere fordi epifysen sitter så dypt i hjernen. Det er også vanlig at man ser forkalkning i kjertelen, og den kan inneholde kalsium, fosfor og fluor.

Noen studier viser en sammenheng mellom Alzheimer og endring av epifysen, og det er også en mulig sammenheng mellom den og visse typer hodepine og migrene.

Historisk informasjon

Kjertelen har blitt kalt «det tredje øyet» og den franske filosofen, Rene Descartes, så på kjertelen som møtepunktet mellom sjel og kropp og trodde at våre tanker ble formet der. Egypterne trodde epifysen var Horus’ øye, et gammelegyptisk beskyttelsessymbol, samt et symbol på kongemakt og god helse.
Den greske kirurgen Galen kalte den en kjertel.

Hjernen - en enkel innføring

Oppsummering

Epifysen er en del av det endokrine system, og er plassert midt og dypt i hjernen. Epifysen utskiller hormonet melatonin som regulerer søvn og døgnrytme. Epifysen kan også ha flere funksjoner som vi foreløpig vet mindre om.

Kilder:

1) Endocrineweb.com 2) Pubmed 3) ncbi.nlm.nih.gov 4) ncbi.nlm.nih.gov 5) Strassman, Rick (2000). DMT: The Spirit Molecule. Inner Traditions. ISBN 1594779732. Archived from the original on 6 January 2017. 6) Springer.com