PÅ TOPPEN AV NYRENE: Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
PÅ TOPPEN AV NYRENE: Illustrasjon: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Binyrene

Disse to kjertlene ligger på toppen av hver nyre. De produserer hormoner, og er nært tilknyttet sentralnervesystemet.

Binyrene heter adrenal kjertlene på latin. Ad betyr nær, og renes betyr nyrer, altså nær nyre kjertler.

Hva er binyrene?

Binyrene ligger på toppen av nyrene våre, og er to kjertler som spiller en viktig rolle i produksjon av flere forskjellige hormoner, og er nært knyttet til sentralnervesystemet. Binyrene kan deles opp i to deler som har ulike oppgaver: Binyrebarken og binyremargen.

LES OGSÅ: Milten

PÅ TOPPEN AV NYRENE: Binyrene er to kjertler som ligger som en trekantet hatt over hver nyre. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
PÅ TOPPEN AV NYRENE: Binyrene er to kjertler som ligger som en trekantet hatt over hver nyre. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hvor er binyrene plassert og hvordan ser de ut?

Binyrene er to trekantete hormonproduserende kjertler, cirka 3,5 x 8 cm store, som sitter på toppen av nyrene våre. De ytre lagene av kjertlene er gulbrune og det indre laget er mer rødt grunnet blodårer som ligger rundt cellene.

De inneholder to separate områder som har forskjellige funksjoner. Binyrene er viktige fordi de blant annet lager hormoner vi ikke kan leve uten. De er en del av det endokrine systemet som også består av hypothalamus delen av mellomhjernen, hypofysen, epifysen, brissel, skjoldbruskkjertelen, paratyroidkjertler, deler av bukspyttkjertelen, eggstokker og testikler.

Binyrene i fosterlivet

Binyrebarken og binyremargen er de to anatomiske delene av binyrene. De to delene har to forskjellige opphav embryologisk, det vil si at de er ikke laget av de samme typene celler under fosterstadiet, selv om de er i samme kjertel. Under fosterstadiet er binyrene like store som nyrene fordi binyrene lager hormonet DHEA som morkaken trenger for å lage et annet hormon, østriol. Etter fødselen er det bare en liten del av binyrene som forblir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SNITT AV BINYREN: Slik ser binyren ut inni. Binyrebarken ligger utenfor binyremargen, og de har forskjellige oppgaver i kroppen. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
SNITT AV BINYREN: Slik ser binyren ut inni. Binyrebarken ligger utenfor binyremargen, og de har forskjellige oppgaver i kroppen. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Binyrebarken produserer hormoner som regulerer blodtrykk, stoffskifte og kjønnshormoner

Binyrebarken lager flere typer hormoner som er nødvendige for at vi skal leve. Disse kalles kortikosteroider og kjønnshormoner, og grunnstoffet i produksjonen av alle disse hormonene er kolesterol. Binyrebarken er delt inn i tre soner, og hver av disse lager forskjellige hormoner. Disse sonene har navn som beskriver hvordan de ser ut mikroskopisk.

  • Zona glomerulosa: Bygget opp av små nøster som kalles glomeruli. Zona glomerulosa produserer aldosteron som regulerer salt og kalium balanse i blodet og dermed også har en innvirkning på blodtrykket vårt.
  • Zona fasiculata: Bygget opp av celler i bunter. Zona fasiculata produserer kortisol som hjelper oss å bruke og metabolisere karbohydrater, fett, proteiner og forskjellige salter i kroppen. Kortisol er også et antiinflammatorisk stoff som reduserer inflammasjon.
  • Zona reticulata: Bygget opp av celler i et nettverk. Zona reticulata lager kjønnshormoner som heter DHEA, dehydroepiandrosteron, og testosteron. Disse hormonene er nødvendige for utvikling av mannlige kjønnsorganer og kjønnshår hos kvinner i puberteten.

Binyremargen regulerer «stresshormoner»

Binyremargen er laget av samme type celler som nervecellene våre og regnes som en del av nervesystemet vårt.

I binyremargen lages det som kalles katekolaminer. Dette er «stresshormoner» som inkluderer noradrenalin, adrenalin og små mengder dopamin. Når kroppen blir fysiologisk stresset gir disse hormonene oss blant annet økt puls, økt blodtilførsel til muskler og bedre konsentrasjon og oppmerksomhet på ting rundt oss. Dette hjelper oss å takle stress bedre. Disse hormonene er en del av det som på engelsk kalles «fight or flight» respons.

LES OGSÅ: Hjertebank; stress og adrenalin kan være en av årsakene

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Alf Kristoffer Ødegaard

Alf Kristoffer Ødegaard

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Sykdommer i binyrene

Sykdommer i binyrene er ikke vanlige. Man kan få overproduksjon av aldosteron, som fører til høyt blodtrykk og saltforstyrrelser i blodet. Det er vanlig at man sjekker for dette hos folk med høyt blodtrykk, særlig hvis det er veldig vanskelig å få blodtrykket deres under kontroll. Dette kalles primær hyperaldosteronisme, og er en av de vanligste sykdommene som kan forekomme i kjertlene. Et annet navn på dette er Conns syndrom.

Andre sykdommer som kan forekomme er Addisons sykdom, Cushings sykdom og feokromocytom.

Addisons sykdom er manglende aldosteron produksjon. Dette fører til lavt blodtrykk, hudforandringer, muskelsvinn, vekttap, manglende appetitt, oppkast, magesmerter, lavt blodsukker, og fregner. Det behandles med aldosterontabletter. Ubehandlet kan denne tilstanden bli svært alvorlig, dette kalles Addisonkrise.

Cushings syndrom er en overproduksjon av kortisol og fører til et stort, rundt ansikt, ofte kalt måneansikt, diabetes, muskelsvekking, tynn hud, høyt blodtrykk, psykiatriske symptomer, osteoporose, hår i ansiktet, nedsatt vekst hos barn og øket vekt. Behandlingen for dette avhenger av den underliggende årsaken til overproduksjonen av kortisol, og kan bestå av medisiner, kirurgi eller stråling.

Feokromocytom er en kreft i binyremargen som kan gi et veldig høyt blodtrykk. (Sekundær hypertensjon) Dette behandles ved kirurgi.

I tillegg til disse sykdommene kan man ha medfødte problemer med binyrene, særlig underutvikling av kjertlene, og man kan også få andre typer kreft i binyrene.

Andre sykdommer kan påvirke disse kjertlene. Spesielt kan svulster i hypofysen, en kjertel i hjernen, påvirke binyrefunksjon fordi hypofysen sender ut kjemiske signaler til binyrene, og hvis den sender feil signal kan dette påvirke binyrefunksjonen. Visse infeksjoner, særlig tuberkulose, kan også angripe binyrene.

LES OGSÅ: Cyster i nyrene er meget vanlig

Kilder: 1) rarediseases.info.nih.gov 2) Uptodate.com 3) helsebiblioteket.no 4) helsebiblioteket.no