Veksthormon, også kalt somatotropin, er et hormon som produseres i hypofysen. Siden 80-tallet har hormonet vært tilgjengelig som legemiddel og brukes i behandling av blant annet spesifikk hormonmangel, manglende høydevekst, kronisk nyresykdom, Turners syndrom og Prader-Willi syndrom.
Les også: Forsinket pubertet
Den kalles «mesterkjertelen». Dette gjør den i kroppen din
Kroppslig funksjon
Veksthormon produseres i hypofysens forlapp (adenohypofysen). Produksjonen er størst under pubertet og faller deretter med økende alder. Som svært mange andre hormoner styres frigjøringen av mange ulike faktorer der noen er stimulerende og andre hemmende. Hypothalamus produserer et eget veksthormonfrigjørende hormon. Høy konsentrasjon av veksthormon i blodbanen virker hemmende på ytterligere produksjon (et prinsipp kjent som «negativ tilbakekobling»). I tillegg stimuleres produksjonen av blant annet kjønnshormoner, søvn og trening.
Veksthormon har en generell stimulerende og oppbyggende (anabol) effekt på kroppens celler. Hormonet stimulerer lengdevekst hos barn, øker lagring av proteiner og stimulerer beinbygning.
For mye eller for lite veksthormon
Ulike sykdomsprosesser kan gi et unormalt nivå av veksthormon. Dette inkluderer blant annet genfeil eller sykdom i hypothalamus eller hypofysen. På grunn av hormonets betydning for lengdevekst og stimulerende effekt på beinbygging gir under- eller overproduksjon forskjellige symptomer hos henholdsvis barn og voksne.
Alvorlig medfødt mangel på veksthormon gir tidlig manglende vekst (barna følger ikke sin vekstkurve på kontroll), umodent skjelett, lavt blodsukker og forsinket kjønnsmodning. Der det kan påvises en klar hormonmangel og behandling startes tidlig har barna svært god effekt og oppnår normal høyde som voksne (beregnet basert på høyden til foreldrene).
Ved overproduksjon av veksthormon er den hyppigste årsaken en hormonproduserende svulst i hypofysen. En slik svulst reagerer ikke på de normale stimulerende og hemmende signalene for produksjon og produserer hormonet helt ukontrollert.
Oppstår slik sykdom før lukking av skjelettets vekstskiver i puberteten er resultatet såkalt gigantisme. Personene blir svært høye (2,1-2,7m) og med tilsvarende vekst av ekstremiteter. Hvis svulsten oppstår etter at økt lengdevekst ikke lenger er mulig er resultatet akromegali. Tilstanden gir risiko for diabetes, hjertesykdom og medfører vekst av indre organer, tunge, lepper, ører, nese og hender. Akromegali oppdages ofte fordi personen i løpet av noen år endrer utseende.
Behandling av manglende høydevekst
Veksthormon brukes også i behandling av manglende høydevekst hos barn uten kjent årsak. Disse barn har ingen klar underproduksjon av hormonet eller annen sykdom, men høyden er likevel under gjennomsnittet. Dette kan være forventet basert på foreldrenes høyde. Her er effekten av behandling lavere og det er faglig uenighet om hvor grensen for behandling bør gå. På en side kan barn hvor vekstkurven viser en voksenhøyde mye lavere enn gjennomsnittlig ha god psykososial-effekt av selv noen få ekstra centimeter i endelig høyde, men behandlingen er heller ikke uten bivirkninger. Det er også lite støtte i forskning for at lav høyde i seg selv gir en betydelig belastning for ellers friske barn.
I Norge tilbys behandling med veksthormon i enkelte tilfeller, der estimert voksenhøyde er under 160 cm for menn, eller 150 cm for kvinner.
Veksthormon som doping
Veksthormon er blitt misbrukt av idrettsutøvere i mange ulike idretter, men effekten er trolig begrenset sammenlignet med androgener (mannlige kjønnshormon som testosteron). Forskning har vist at bruk av veksthormon hos idrettsutøvere (2 mg per dag) ga redusert mengde kroppsfett, økte kroppens vannretensjon og ga økte resultater i en sprint-test (sykle en kort stund i maksimal hastighet på ergometersykkel).
Tilførsel av veksthormon ga imidlertid ingen økt styrke, kraft eller utholdenhet. Effekten forsvant helt 6 uker etter at injeksjonene var ferdig. Det er derfor lite trolig at bruk av veksthormon som barn kan gi langsiktige fordeler som idrettsutøver etter avsluttet behandling.
Det er lite trolig at bruk av veksthormon som barn kan gi langsiktige fordeler som idrettsutøver etter avsluttet behandling.
Les også: Bloddoping (EPO)
Bivirkninger av veksthormon
Som for andre legemidler øker risikoen for bivirkninger av veksthormon med økende dose. For barn med manglende produksjon av hormonet vil tilførsel, tilsvarende et naturlig nivå hos friske, gi få eller ingen bivirkninger. Også kontrollert behandling av kortvokste barn hvor nivå av veksthormon er i grenseland gir liten risiko for bivirkninger.
Ved bruk i doping tilføres ofte en mengde hormoner langt utover et naturlig, fysiologisk nivå. Langtidseffektene av forhøyet veksthormon hos voksne er som beskrevet ved akromegali.
Andre bivirkninger assosiert med slik doping inkluderer:
- Insulinresistens, – kan resulterer i diabetes type 2
- For høyt blodsukker
- For høyt nivå av natrium i blodet (hypernatremi)
- For høyt blodtrykk
- Forstørret hjerte (kardiomegali)
Lommelegens egen barnelege
Behandling med veksthormon ved manglende vekst hos barn kan iverksettes av barnelege. Ved spørsmål om slik behandling eller andre helsetilstander hos barn kan Lommelegens barnehelseansvarlig Johannes Rolin kontaktes. Rolin jobber på en barneavdeling og er i gang med fjerde året av barnelegespesialiseringen.
Les også legesvar om manglende vekst:
- Kortvokst jente – er det sykdom?
- Bør sønnen behandles med veksthormon?
- Voksen mann – kan han ha veksthormonmangel?
Kilder:
- Rogol, A. Richmond, E. Uptodate: Treatment of growth hormone deficiency in children. 2017.
- Rogol, A. Uptodate: Growth hormone treatment for idiopathic short stature. 2018.
- Meinhardt U, Nelson AE, Hansen JL, Birzniece V, Clifford D, Leung K, et al. The Effects of Growth Hormone on Body Composition and Physical Performance in Recreational Athletes: A Randomized Trial. Ann Intern Med.; 152:568–577. doi: 10.7326/0003-4819-152-9-201005040-00007
- Snyder, P. Uptodate: Use of androgens and other hormones by athletes. 2018.