Medisiner mot kolesterol og blodtrykk: Legen gir kun råd, -pasienten bestemmer.

Spørsmål

Hei. Jeg har for høyt blodtrykk i følge legen og for høyt kolesterol. Jeg er 49 og er ganske normal i vekt 160 og veier 60. Trener fast 3 ganger i uken og kan fint ta meg en løpetur på en halvtime så jeg føler meg i bra fysisk form. Problemet er at jeg må ta blodtrykksmedisin som gir meg en god del bivirkninger. Jeg har byttet to ganger. Første medisin rant svetten. Den andre fikk jeg hjertebank, øresus, vond rygg og ble svimmel av. Jeg sov godt før men nå sliter jeg med å sove. Den siste medisinen forsvant hjertebank men resten av plagene fortsatte. Totalt sett er livskvaliteten blitt mye dårligere. Jeg er ikke stresset eller har andre plager. Dog er jeg i overgangsalderen så noe kommer nok av det. Nå har jeg fått beskjed av legen om også ta kolesterol medisin. Helst vil jeg ikke ha medisinen for tilværelsen er ikke så bra. Når jeg ikke har fått sove fikk jeg sovepiller. De gjør at jeg ikke blir så sliten. Nå sa legen at jeg må slutte med dem for at det ikkeskal bli vanedannende. Så i natt sov jeg nesten ikke. Medisinene har virkelig skapt problemer. Legen ser ikke livskvalitets aspektet og jeg har behov for å rådføre meg med noen andre enn fastlegen. Hva tenker dere om dette? Er det bare Volvat som tar imot andre eller kan jeg få snakket med en annen vanlig fastlege.

Kvinne 49
Svar

Hei.


Her er mange sider ved denne saken. Først det prinsipielle: Legen din er kun en rådgiver, og har selvfølgelig ingen myndighet til å bestemme noe som helst over deg eller hva du skal velge å ta av medisiner eller ikke. Det er ikke uvanlig at jeg som leger treffer en pasient som jeg anbefaler medisin X til, og jeg forklarer hvorfor, og jeg sier hva fordelene er, hva ulempene er, og hva risikoen ved å ikke bruke den, kan være. Så er det noen som da vil si til meg: "Dette forstår jeg, og takk for informasjonen og rådet, men jeg velger å ikke bruke medisinen, selv om det kanskje innebærer en viss økt risiko for en eller annen sykdom senere i livet. Den sjansen ønsker jeg å ta, fremfor å bruke medisiner med bivirkninger og få nedsatt livskvalitet."


Det er selvfølgelig en aldeles ryddig innstilling og vurdering, på linje med alle andre vurderinger vi tar i livet, om risiko, om fordeler og ulemper osv. Noen velger å renne slalåm i over 100 km/t, selv om de vet at det er riktig farlig, og en kan dø av det, og at sjansen for å dø i en slalåmbakke er svært mye mindre om en ikke renner så fort. Men de velger den økte risikoen, bl.a. fordi det gir de glede og økt livskvalitet. Noen velger et stillesittende liv med fokus på intellektuelle aktiviteter, og velger vekk fysisk aktivitet, fordi de ikke ønsker det, fordi de ikke ønsker å bruke tid på det, og fordi de ikke er så opptatt av de fordeler regelmessig fysisk aktivitet gir, f.eks. muligheten for å kunne bli noen år eldre.  Mange mennesker velger å ikke måle blodtrykk og kolesterol, fordi de ikke ønsker å være opptatt av dette, og fordi de uansett resultat ikke ville ha brukt medisiner, og fordi de kanskje har en livsinnstilling om å ta ting som de kommer, ta sykdom når den kommer fremfor å tenke på sykdom og å bruke tid og fokus på å forebygge sykdom. 

Her er svært mange sider ved saken.


Det er velkjent, at flertallet av alle friske mennesker (slik som du) som bruker blodtrykksmedisin, overhodet ikke har noen nytte av det, og ikke vinner hverken mer helse eller flere leveår av det, og at de hadde blitt like gamle og friske uten blodtrykksmedisinen, og dødd gamle av andre årsaker, MED sitt ubehandlede høye blodtrykk. Og det er velkjent at hvis en tar en gruppe mennesker med høyt blodtrykk og senker det med medisiner hos alle sammen, så vil færre mennesker dø av hjerte-karsykdommer i denne gruppen, enn tilsvarende gruppe mennesker som ikke fikk behandling med blodtrykksmedisin. Men de fleste ville ha greid seg like godt uten blodtrykksmedisinen. Problemet er å identifisere den enkeltpersonen som har noe å vinne på å få senket sitt blodtrykk. Derfor har vi et medisin et begrep som heter "numbers needed to treat", og det er et tall som forteller oss hvor mange friske mennesker som må bruke en medisin, f.eks. blodtrykksmedisin, for at en-1-person skal unngå sykdom og hjertedød. Det er et høyt tall for blodtrykksmedisiner sitt vedkommende.


Høyt blodtrykk og høyt kolesterol, slik du har, er ingen sykdom. Det er tall. Du er frisk, og det er klart at det er lov å stille spørsmålet om man ønsker å bruke medisiner resten av livet når en er frisk. Mange lar være å måle blodtrykk og kolesterol, for å unngå muligheten til å få diagnoser og bli "pasient", og det kan en jo forstå. 

I hvert enkelt tilfelle av høyt blodtrykk og høyt kolesterol, skal legen gjøre en individuell risikovurdering, hvor en finner ut om pasienten er en "høyrisiko-pasient" eller lavrisiko.  Det er da slik at et og samme blodtrykk og kolesterolverdi for en person kan gi tilnærmet null økt risiko for fremtidig sykdom, mens samme blodtrykk og kolesterol hos en annen person, kan gi betydelig økt risiko for sykdom og død, og derfor er det viktig for akkurat den person å få senket sitt blodtrykk og kolesterol.


Det er summen av risikofaktorer som skal vurderes, og blant andre risikofaktorer som må sees sammen med blodtrykk og kolesterol er følgende:

Overvekt, spesielt fett rund magen, diabetes, røyking, alvorlig hjertesykdom inkl hjertedød hos førstegradsslektninger, passiv livsstil, tidligere hjerteinfarkt eller hjerneslag, påvist åreforkalkning m.m. 


Du er en kvinne på 49 år, og du er frisk og slank og aktiv, og du har ikke skrevet noe om andre risikofaktorer her, jfr over, så det betyr kanskje at du ikke har noen av disse. Om det er tilfelle, så er det stor grunn til å tro at du er en person som har heller lite igjen, om noe, for å senke blodtrykk og kolesterol, i motsetning til om flere av dine søsken hadde lidd tidlig hjertedød, og du selv var en overvektig, røykende diabetiker. Da ville det har overhengende viktig for deg å få ned kolesterol og blodtrykk.


Hvis ikke legen din har gjort en slik grundig og bred risikovurdering hos deg, så bør det gjøres før du settes å slik medikasjon. 

Der finnes også kalkulatorer hvor du selv kan regne ut din "hjerterisiko", og disse bruker legen din også sikkert. 

Du kan med fordel legge inn dine egne verdier for blodtrykk og kolesterol i denne (se link nedenfor) og så ser du om du er lavrisikopasient eller ikke, -noe jeg i utgangspunktet synes du høres ut som. Du kan også da legge inn lavere verdier for kolesterol og blodtrykk (som du får av behandling) og se om du vinner noe særlig i statistisk redusert sjanse for hjertesykdom. Ofte er det utrolig lite, for lavrisikopasienter.

Her er kalkulatoren:

https://nhi.no/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/diverse/norrisk-10-arsrisiko-for-kardiovaskular-dod/


Prøv den, se hva du kommer ut med, og ta den evt med til din lege for en grundig samtale om hvorvidt du bør bruke slike medisiner. Og glem ikke for all del at det er du selv som avgjør om du -som frisk kvinne- velger å ta medisiner resten av livet, for å evt bare vinne en bitteliten statistisk redusert sjanse for hjertesykdom og -død. 

Og så handler det om at du leser tallene på riktig måte:

La oss si at du f.eks. fikk til resultat av du statistisk sett har 1,5 % sjanse for å dø av hjertekarsykdom i løpet av de neste ti år (et ikke usannsynlig tall), så betyr det at du "nesten skråsikkert" (98,5%) IKKE dør av hjertesykdom de neste ti år. Hvis du da med lavere kolesterol og blodtrykk, -som følge av å velge å bruke medisin-  "halverer" din risiko fra 1,5% til 0,75%, så høres det kanskje bra ut, men faktum er jo da at du ha kjempelav risiko for å dø av slik sykdom både med og uten medisin, henholdsvis 98,5 eller 99,25% sjanse for å ikke dø i løpet av neste ti år. 

Det er tenkte tall, men en ser ofte slik tall hos friske personer som deg, uten andre risikofaktorer i det hele tatt, -om dette nå er tilfellet for deg. Og da er det riktig at både lege og pasient har tenkt nøye gjennom dette, før en velger "å bli pasient" og bruke medisiner resten av livet, når en er frisk. Det er også ditt frie valg -og ikke legens- å "ta sjansen" på en statistisk økt sjanse for hjertesykdom om noen tiår, hvis medisinbruk ikke fremstår som noe greit for deg, og især om du får dårligere livskvalitet av det.

Det er jo også vel verd å være klar over at en kan jo behandle kolesterol og blodtrykk hos friske mennesker i tiår etter tiår, i håp om at det gir en statistisk redusert sjanse for hjertesykdom, og kanskje lide hver eneste dag med bivirkninger og ha lav livskvalitet, og så går en kanskje bort og dør av kreft eller blir overkjørt allikevel, og all medisinbruken og den nedsatte livskvaliteten var åpenbart feil valg. 

Det vil ihvertfall være helt feil at en frisk og aktiv person som deg, skal bli "syk", slik du til nå har litt av bivirkninger, for å unngå å bli syk i fremtiden, det er hovedpoenget her. Skal du bruke medisin, hvilket må vurderes grundig som ovenfor beskrevet, er det en selvfølge at du skal ha medisiner som ikke gjør deg "syk" og nedsetter livskvaliteten din, det er udiskutabelt.


Du spør om du må til Volvat for å få en annen leges vurdering. Det behøver du ikke. Du kan gå til en hvilken som helst lege du vil. Det er IKKE slik at en er forpliktet til kun å benytte fastlegen, naturligvis. Forpliktelsen går den andre veien: Det er fastlegen som er forpliktet til å hjelpe deg. Du kan spør en hvilken som helst almenlege eller privat hjertespesialist om en second opinion, men fastleger har ikke noen plikt til å ta imot pasienter som de ikke er fastlege for. Mange gjør det allikevel, og du kan spør hvem du vil. Og du kan bytte fastlege, naturligvis. Og et tredje alternativ er å få fastlegen din til å henvise deg til en kollega for en second opinion på dette, slik du har fått her. Det er et fint system som er til nytte for både lege og pasient.


Håper at du finner svaret nyttig, og at det hjelper deg til å da gode og riktige valg. En aldeles frisk dame som deg, skal ihvertfall ikke bruke medisiner som gjør livet ditt dårligere, la det være helt udiskutabelt. Lykke til med gode valg.