En pacemaker bidrar til å kontrollere en unormal puls eller hjerterytme. Det samme gjør en hjertestarter (ICD), men ikke alle vet forskjellen på disse to. Hjertestarter kalles også implanterbar defibrillator, og på engelsk Implantable cardioverter-defibrillator.

Arytmi - hjerterytmeforstyrrelser

En arytmi er enhver forstyrrelse i puls eller hjerterytme. Det betyr at hjertet slår for fort, for sakte, eller med et uregelmessig mønster.

De fleste arytmier skyldes problemer i det elektriske systemet i hjertet. Hvis en arytmi er alvorlig, kan det hende du trenger en pacemaker eller implantert defibrillator (ICD). De er små maskiner som implanteres i brystet eller magen.

Pacemaker

En pacemaker bidrar til å kontrollere en unormal puls. Den bruker elektriske impulser for å få hjertet til å slå med normal hastighet. Den kan øke hastigheten på en langsom puls, kontrollere en rask puls, og koordinere hjertekamrene. I mange tilfeller fører en pacemaker til et forlenget og forbedret liv. Dette gjelder både bradykardier og takykardier. Hos noen er den naturlige pulsen så lav at den ikke kan holde pasienten i live, og hos slike pasienter er en pacemaker å regne som livsbevarende.

LES OGSÅ: Behandling av hjerteinfarkt

Hjertestarter (ICD)

En hjertestarter (ICD) som blir operert inn under huden kalles også en implanterbar defibrillator. En hjertestarter overvåker hjerterytme. Den gir den fra seg et støt i høyre hjerteventrikkel når den merker enkelte livstruende hjerterytmer. Denne behandlingen kalles defibrillering. En ICD kan bidra til å kontrollere livstruende arytmier, spesielt de som kan føre til plutselig hjertestans. De fleste nye ICD maskiner kan fungere som både en pacemaker og defibrillator. Mange ICD’er kan også registrere hjertets elektriske mønstre når det er en unormal hjerterytme. Dette kan hjelpe legen til å planlegge fremtidig behandling.

Hjertestarteren kan settes inn med en ledning også til venstre ventrikkel, slik at den sender synkrone impulser i begge ventriklene, en såkalt CRT. Dette er en en ny teknologi, som har en større kostnad enn vanlige pacemakere/hjertestartere. I Norge blir dette hovedsakelig tilbudt pasienter med nedsatt venstre ventrikkelfunksjon, ledningsforstyrrelse i venstre ventrikkel og hjertesvikt, ifølge Tidskriftet den norske Legeforening.

Slik opereres det inn

Når man får en pacemaker eller en ICD, må man gjennomgå en liten operasjon. Selve operasjonen gjøres oftest på et sykehus. Hjertestarteren, som er som en liten boks med ledninger, legges inn under kragebeinet eller under brystmuskelen. Det benyttes lokalbedøvelse, så du vil være våken.

1. Før operasjonen, vil en intravenøs slange settes inn i en av venene. Man vil får medisin gjennom denne for å hjelpe en å slappe av, og den kan også gjøre en søvnig.
2. Deretter bedøves området der pacemakeren skal opereres inn, slik at man ikke føler noen smerte. Noen pasienter får også antibiotika for å forhindre infeksjoner.
3. Legen setter så en nål i en stor vene, vanligvis nær skulderen ved ens ikke-dominante hånd. Så bruker legen nålen til å tre pacemakerledningene inn i venen og plassere dem riktig i hjertet.
4. Et røntgenbilde av ledningene mens de passerer gjennom venen og inn i hjertet hjelper legen å plassere dem. Når ledningene er på plass, vil legen gjøre et lite snitt i huden på brystet eller magen.
5. Pacemakeren eller ICD’en føres så gjennom kuttet, og plasseres rett under huden. Dette er små bokser på størrelse med en fyrstikkeske. Deretter kobles den til ledningene som fører til hjertet. Boksen inneholder pacemakerens batteri og generator.
6. Når pacemakeren er på plass, prøves den for å sikre at den fungerer som den skal. Deretter syes huden sammen. Hele operasjonen tar noen timer.

Man blir vanligvis på sykehuset en dag eller to slik at legene kan sørge for at maskinen fungerer som den skal. Du vil sannsynligvis være tilbake til normale aktiviteter i løpet av få dager.

Vedlikehold av pacemaker inkluderer jevnlig kontroll hos en lege og at pasienten selv lærer sin pacemaker å kjenne, og sjekker den hjemme.

LES OGSÅ: Angina Pectoris

Slik virker det

Pacemakere kopierer hjertets naturlige funksjon. Hjertet har en naturlig “pacemaker” som styrer hjerterytmen. Dette er en gruppe med muskelceller som kalles for sinusknuten. Den sitter i det høyre forkammeret og den sender ut elektriske signaler som forteller hjertet hvordan det skal slå og dermed pumpe blod gjennom kroppen.

Pacemakere har en satt øvre og nedre puls, og det er viktig at pasienten vet hva disse verdiene er. I tillegg tillater man at hjertet slår litt fortere enn pacemakerpulsen, men dette vil legen gå gjennom med pasienten slik at man vet om ens puls er innenfor tillatte rammer.

LES OGSÅ: Endokarditt

Risiko for støt

Tekniske feil på pacemaker eller hjertestartersystemer forekommer ekstremt sjeldent, ifølge LHL.

Pacemakere og ICD maskiner trer bare i funksjon når det behøves.

Mange pasienter og deres partnere er bekymret for samliv etter at man har fått en pacemaker eller en ICD. Det er ingen økt risiko for å dø, eller for å få et sjokk med en ICD under seksuelt samvær og man kan ha et normalt seksualliv etter implantering av en pacemaker eller ICD.

LES MER: Hjertesykdom og sex

Å leve med pacemaker

Man bør alltid fortelle leger, tannleger, fysioterapeuter og annet medisinsk personell at man har en pacemaker.

Hvis man merker at hjertet plutselig slår veldig sakte når man har en pacemaker, bør man øyeblikkelig ta kontakt med legen eller sykehuset.

Det er også viktig å ha med seg et pacemaker-kort som viser at man har en implantert pacemaker eller ICD.

Når man har en pacemaker er det visse forhåndsregler man må ta. Man må blant annet unngå nær eller lang kontakt med maskiner som har en sterk magnetisme. Dette inkluderer for eksempel MP3 spillere, mobiltelefoner, mikrobølgeovner, høyspentledninger, metalldetektorer, industrielle sveise maskiner, og generatorer. Mobiltelefoner kan bæres unna pacemakeren og man kan bruke hånden på den motsatte siden til å snakke i telefonen.

Før flyreise bør du sørge for å ha med dokumentasjon på at du har pacemaker/ICD, både på norsk og engelsk. I Norge har Luftfartstilsynet bestemt at samtlige norske lufthavnoperatører skal tilby alle passasjerer med pacemakere og implanterte nervesimulatorer å slippe å gå gjennom metalldetektor, men sikkerhetskontrolleres ved hjelp av håndsøk. I utlandet er det også viktig at du gir beskjed om at du har pacemaker/ICD før du går gjennom sikkerhetskontrollen på utenlandske flyplasser, men prosedyrene kan være annerledes der.

Flere leveråd hos LHL.no

Kilder: UTD, AHA, PubMed, COPE