Én tredjedel av de voksne befolkning har høyt blodtrykk (hypertensjon) som trenger behandling, og andelen stiger med økende alder. Høyt blodtrykk skyldes et samspill mellom arvelig disposisjon og livsstil.
– Lite fysisk aktivitet og et kosthold med mer salt enn vi trenger, bidrar til høyt blodtrykk. Et høyt alkoholkonsum over tid bidrar også til høyt blodtrykk, i tillegg til overvekt, sier Helge Istad, spesialist i indremedisin og medisinskfaglig rådgiver i LHL.
– Høyt blodtrykk øker risikoen for en lang rekke alvorlige sykdommer, hvor sammenhengen med hjerneslag er sterkest. Helge Istad, spesialist i indremedisin
Dersom man er arvelig disponert for høyt blodtrykk, vil dette vise seg allerede i 20-årsalderen. Blodtrykket skal da måles fra ung alder, og dersom det er tendens til høyt blodtrykk, skal det måles årlig.
Normalt blodtrykk defineres ut fra alder. Sjekk her hva som er normalt blodtrykk i ulike aldre.
Sykdommene høyt blodtrykk kan føre til:
- Hjerneslag
- Hjerteinfarkt
- Hjertesvikt
- Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser
- Sykdom i aorta (hovedpulsåra)
- Utvikling av demens
- Nyreskade
Behov for behandling?
For å vurdere om en pasient har behov for behandling for høyt blodtrykk, skal blodtrykket måles flere ganger hos legen. Både med noen ukers mellomrom, og gjentatte ganger under samme legekonsultasjon.
– Hvis man måler tre ganger, skal man ta gjennomsnittet av de to siste målingene. Noen har først og fremst høyt blodtrykk fordi de er anspente i undersøkelsessituasjonen, og da bør blodtrykket måles gjennom 24 timer, sier Istad.
Det er viktig at blodtrykket viser en kurve med klart lavere blodtrykk om natten når pasienten sover.
LES OGSÅ: Blodtrykksfall: Ulike årsaker
Høyt blodtrykk kan gi alvorlige skader
Istad forklarer at mange venter for lenge med å starte med blodtrykksbehandling, fordi blodtrykket «bare er på grensen».
– Sannsynligheten for alvorlig skade på organer som hjerte og nyrer, øker betydelig når man venter med behandling. Sykdommene dette kan føre til vil gi sannsynlighet for vesentlig kortere levetid, og dårligere livskvalitet i eldre år, sier Istad.
Dersom man har høyt blodtrykk er sjansen for å få hjerte- og karsykdommer to-tre ganger større.
– Risikoen for å få sykdommer grunnet høyt blodtrykk er lite avhengig av alder – risikoen er faktisk større ved yngre alder, sier Hálfdán Pétursson, forsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet og ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.
Risikoen for død øker med økende blodtrykk
Risikoen for død relatert til høyt blodtrykk dobles dersom systolisk blodtrykk stiger med 20 mmHg (for eksempel fra 140/80 til 160/80). Risikoen fortsetter å øke med stigende blodtrykk.
– En 55 år gammel mann med systolisk blodtrykk på 160-170, kan fortsatt ha veldig lav risiko for å dø av hjerte- og karsykdom innen 10 år, om han ikke har andre risikofaktorer som øker sannsynligheten for det, sier Pétursson.
Risikofaktorer er blant annet røyking, stress, inaktivitet og hjerte-karsykdom i familien.
LES OGSÅ: Lav blodprosent
Metabolsk syndrom?
Har man i tillegg til høyt blodtrykk, stor livvidde, høye triglyserider, lavt HDL kolesterol eller høyt fastende blodsukker, øker risikoen ytterligere for hjerte-kar sykdommer, diabetes, slag og tidlig død.
Har du tre eller flere av disse forstyrrelsene, er kriteriet for diagnosen metabolsk syndrom tilstede.
Høyt blodtrykk kan forkorte levetiden med mange år
Hjerte- og karsykdommer er vanligste dødsårsak i Norge og i Europa, hvor høyt blodtrykk og røyking er store bidragsytere.
– Det er veldig få som dør av høyt blodtrykk: Man dør oftest av hjerte- og karsykdommer, og da er det kombinasjonen av blodtrykk og andre faktorer som ligger bak. Ubehandlet høyt blodtrykk kan forkorte livet med flere år, men det kan også lede til hjerteinfarkt, hjertesvikt og slag, som kan redusere livskvaliteten betydelig, sier Pétursson.