Høy puls - takykardi

Hurtig eller rask puls kan opptre periodevis eller over tid. Hvis pulsen din er over 100 slag per minutt er det noe som forstyrrer den normale elektriske aktiviteten i hjertet som styrer hvor fort hjertet ditt slår. Dette heter takykardi.

RASK PULS: Pulsklokker kan indikere høy puls. Normal puls hos voksne er 60-100 slag per minutt. Foto: NTB Scanpix
RASK PULS: Pulsklokker kan indikere høy puls. Normal puls hos voksne er 60-100 slag per minutt. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Pulsen er et fysisk tegn på hjerteslagene våre, og på at pulsårene våre utvider seg og trekker seg sammen i takt med hjerteslagene som sender oksygenrikt blod ut i kroppen. Vi kan blant annet kjenne og måle pulsen ved å holde pekefinger og langfinger på siden av halsen vår eller på tommelsiden av håndleddet vårt.

Hva er normal puls?

Normal puls

Normal puls hos voksne er mellom 60-100 slag per minutt. Folk som er fysisk godt trenet kan ha en lavere hvilepuls enn 60 slag og fremdeles ha en normal puls.
Barn under 10 år har generelt en høyere hvilepuls enn voksne, og kvinner har generelt en høyere hvilepuls enn menn fordi hjertene til kvinner er mindre og dermed trenger flere slag per minutt for å pumpe den samme mengden med blod.

Godt trente mennesker trenger færre slag per minutt til å pumpe samme mengde blod. Dette er fordi hjertet er en muskel som arbeider mere effektivt når det er i god form, og det vi kaller slagvolumet, hvor mye blod som pumpes ut per hjerteslag, er raskere når hjertet er veltrent.

Men hvis du ikke er godt trent, og har puls under 60 kan det være et tegn på bradykardi - unormal lav puls.

Pulsvariasjoner

Pulsen vår kan variere avhengig av flere ting og fremdeles være helt normal.

  • Aktivitetsnivå, trening og form
  • Våken eller sovende tilstand
  • Kroppsstilling: Om vi sitter, ligger eller står vil påvirke pulsen. Sitt eller ligg når du skal måle din hvilepuls.
  • Følelser, stress og hormonet adrenalin
  • Kroppstemperatur. Feber kan øke pulsen.
  • Vekt
  • Medisiner
  • Mat og fordøyelse
  • Røyking
  • Åndedrett
  • Gravide vil få raskere puls som svar på økt blodvolum. Dette takler hjertet vanligvis meget bra.

LES OGSÅ: Atrieflimmer: Arytmi i hjertets forkammer

SLIK MÅLER DU PULSEN: Press to fingre på håndleddet, nedenfor tommel. Tell pulslag i ett minutt. Foto: NTB Scanpix
SLIK MÅLER DU PULSEN: Press to fingre på håndleddet, nedenfor tommel. Tell pulslag i ett minutt. Foto: NTB Scanpix Vis mer


Unormal, rask puls

Hvis hvilepulsen din stort sett er over 100 slag per minutt bør du se en lege.

Generelt kan vi si at hvis pulsen din er over 100 slag per minutt er det noe som forstyrrer den normale elektriske aktiviteten i hjertet som styrer hvor fort hjertet ditt slår. Dette heter takykardi. Det er forskjellige typer takykardi.

Personer med høyt blodtrykk har også høyere puls enn gjennomsnittet, ifølge Unikard.

Feilmåling?

Når du skal måle hvilepuls, må man unngå faktorer som kan påvirke pulsen. Å måle pulsen hos legen kan, på samme måten som et blodtrykk, gi økte verdier fordi du opplever situasjonen stressende. Å måle pulsen selv, hjemme og i rolige omgivelser kan derfor være lurt, før du konkluderer med høy puls. En pulsklokke kan også gi deg en god indikasjon på hvilepuls, selv om også disse noen ganger kan gi feil eller unøyaktige verdier.

Symptomer

Symptomer på for høy puls kan blant annet inkludere kortpustethet, svimmelhet, en følelse av at pulsen slår fort, en følelse av at hjertet “hopper” i brystet, brystsmerter, eller besvimelse.

Årsaker

Årsaker til høy puls kan være:

Når bør du oppsøke lege?

Du bør kontakt lege hvis pulsen din er høyere enn normalt, særlig hvis den er konstant forhøyet i hvile.

Normal puls ut fra alder

Diagnose

Legen din kan diagnostisere deg og se om det feiler deg noe ved generell undersøkelse, å kjenne på pulsen din, måle blodtrykket ditt, og ta et såkalt EKG. Ved et EKG fester legen plaster med elektroder på brystkassen din, skuldrene dine, og av og til foten din og ryggen din. Da får man et bilde av hjerterytmen din som kan fortelle legen din mye om hva som skjer i hjertet ditt.

I tillegg til dette kan du måtte ta blodprøver og av og til må man på sykehus og ta det som heter elektrofysiologiske prøver av hjertet hvor en kardiolog fører elektroder inn i hjertet via pulsårene og måler hjertets aktivitet på den måten.

Lav puls behandles avhengig av den underliggende årsaken til den lave pulsen.

Behandling

Behandling av høy puls avhenger av den underliggende årsaken og kan inkludere trening, medisiner, medisinske inngrep, mindre inntak av alkohol eller koffein, eller elektrofysiologisk behandling. Av og til må pasienten få en implanterbar pacemaker-kardioverter-defibrillator som hjelper hjertet å holde den rette rytmen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer