Hjertesvikt heter hjerteinsuffisiens i det medisinske fagspråket.
Det er mange årsaker til hjertesvikt, og ikke alle kan reverseres, men via medisiner og trening kan symptomer forbedres og man kan få et lettere liv selv om sykdommen fremdeles er tilstede.
En av de viktigste måten å unngå hjertesvikt på er å holde andre sykdommer i sjakk eller å unngå dem helt, som for eksempel høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes eller overvekt og fedme.
Angina pectoris
Symptomer på hjertesvikt
Hjertesvikt kan være kronisk eller akutt, og symptomene er like for begge.
- Dyspne, eller kortpustethet når man anstrenger seg eller legger seg ned
- Tretthet og svakhet
- Ødem (hevelse) i ben, ankler og føtter
- Uregelmessig og rask puls
- Nedsatt evne til fysisk aktivitet
- Hoste eller pipende pustelyder med hvitt eller rosa spytt
- Øket behov for vannlating om natten
- Vannansamling i buken (ascites)
- Brå vektøkning fra vannansamling
- Vanskeligheter med å konsentrere seg eller holde seg våken
- Plutselig og kraftig kortpustethet med boblete, rosa spytt
- Brystsmerter
Slik utvikles hjertesvikt
Hjertesvikt utvikler seg ofte etter at andre sykdommer har angrepet eller svekket hjertet. Hjertesvikt kan også forekomme hvis hjertemuskelen blir stiv. Når hjertemuskelen blir stiv, kan ikke hjertet fylles med blod mellom pulsslagene. Dermed kan hjertet heller ikke pumpe ut nok blod. Når hjertemuskelen blir svak strekker den seg og blir for svak til å pumpe blodet ut i kroppen.
Hjertet er en muskel som har fire hulrom, et venstre og høyre forkammer, atrium, og et venstre og høyre hjertekammer (ventrikkel). Det venøse blodet kommer inn i høyre forkammer, og pumpes inn i det høyre hjertekammeret før det går inn i lungene for å ta opp oksygen. Blodet kommer så fra lungene inn i det venstre forkammeret, og pumpes så ut i venstre ventrikkel og derfra ut i hovedpulsåren for å føres ut i kroppen. Mellom alle kammerene er det klaffer som styrer blodet i riktig retning og mengde.
Man bruker begrepet ejeksjonsfraksjon for å måle hvor effektivt hjertet pumper blod. Den brukes også for å klassifisere hjertesvikt og hjelpe leger med å bruke rette medisiner eller andre inngrep. Et friskt hjerte har en EF på over 50%. Dette betyr at hjertet pumper ut 50% eller mer av blodet som skal pumpes ut fra den venstre ventrikkelen. I visse tilfeller når hjertesvikt skyldes et stivt hjerte kan EF fremdeles være normal selv om man har hjertesvikt. Dette skjer for eksempel etter langt tids høyt blodtrykk.
Hjertesvikt begynner som regel i den venstre ventrikkelen, men kan involvere både høyre og venstre side av hjertet.
LES OGSÅ: Hva er normalt blodtrykk ved ulike aldre?
Fire typer hjertesvikt
Det er fire store grupper med hjertesvikt.
- Venstresidet hjertesvikt: lungene kan fylles med væske og pasienten blir kortpustet
- Høyresidet hjertesvikt: væske bygger seg opp i buken, magen, ben og føtter slik at man får ascites og ødem
- Systolisk hjertesvikt: den venstre ventrikkelen kan ikke trekke seg sammen og det er et pumpeproblem hvor blodet ikke pumpes ut
- Diastolisk hjertesvikt: (ofte med normal EF) Venstre ventrikkel kan ikke hvile fordi den er for stiv, og kan derfor ikke fylles med nok blod.
I tillegg kan man få nyresvikt, hjerteklaffproblemer, arrytmier og lever skader fra langvarig hjertesvikt.
Differensialdiagnoser
- Anemi
- For mye væske i kroppen
- Sepsis
- Nyresvikt
- Blokkert lymfedrenasje
- Overvekt med hypoventilering
- Akutt lungesvikt
- Trauma
- Forgiftning
- Blodtap og sjokk
Årsaker til hjertesvikt
- Hjerte-kar sykdommer og hjerteinfarkt kan føre til en svekket muskel, når hjertet ikke får nok blod og blir svekket.
- Høyt blodtrykk, hypertensjon, gjør at trykket mot hjertemuskelen blir for høyt, og muskelen blir derfor tykkere over tid for å kompensere for det arbeidet den må utføre. Dette kan føre til at hjertet enten blir for stivt eller for svakt til å pumpe blod effektivt.
- Hjerteklaffer som ikke fungerer riktig kan føre til at blodet mellom kammerene ikke går riktig vei, eller kommer ut i for store eller små mengder. Dette ekstra arbeidet kan svekke hjertet. Hjerteklaffer som ikke fungerer riktig kan bli reparert via kirurgi hvis man finner det i tide.
- Skade på selve hjertemuskelen, kardiomyopati, kan forekomme som et resultat av sykdommer, genetiske feil, infeksjoner, alkohol og narkotika misbruk, og visse typer cellegift.
- Myokarditt er en infeksjon i hjertet grunnet et virus og kan lede til venstresidet hjertesvikt.
- Medfødte hjertefeil
- Arytmier - hjerterytmeforstyrrelser
- Andre kroniske sykdommer som HIV, diabetes, hypertyrose og hypotyreose, overlagring av jern eller proteiner kan også føre til svekket hjertemuskulatur og hjertesvikt.
- Akutt hjertesvikt kan skje etter virussykdommer, andre infeksjoner, allergiske reaksjoner, blodpropp i lungene, visse medisiner, og graviditet.
Risikofaktorer
- Høyt blodtrykk
- Hjerte-kar sykdommer
- Hjerteinfarkt
- Diabetes
- Diabetes medisiner som for eksempel rosiglitazone og pioglitazone
- Apné
- Medfødte hjertefeil
- Hjerteklaffsykdommer
- Virus
- Alkohol
- Tobakk
- Overvekt
- Arrytmier
Diagnose
Fysisk undersøkelse, anamnese og utredning av risikofaktorer er de viktigste metodene for å stille denne diagnosen.
I tillegg tar man blodprøver for å sjekke nyrer, lever, skjoldbruskkjertelen og for å sjekke et spesielt protein som kan vise at man har hjertesvikt hvis man ikke er helt sikker. Dette kalles for NT-proBNP, eller N terminal pro B type natriuretisk peptid.
Ofte tar man også et røntgen bilde av brystkassen med hjertet, et EKG, ultralyd av hjertet for å måle EF, en stress test for å se hvordan hjertet og blodkarene i hjertet reagerer på anstrengelse, CT av hjertet, i visse tilfeller en biopsi av hjertemuskelen og ofte et angiogram (kontrastvæske bilde) av blodkar i hjertet for å se om de er blokkert eller innsnevret.
Hjertesvikt klassifiseres basert på symptomer. Det finnes flere klassifiseringssystemer, og et av de vanligste er laget av New York Heart Association
Behandling av hjertesvikt
Hjertesvikt er vanligvis en kronisk og livslang sykdom som trenger kontinuerlig behandling. Behandling kan gjøre hjertet sterkere, og kan hjelpe pasienten å leve lenger og unngå plutselig død.
Medisiner, kirurgi og andre apparater er de vanligste behandlingsformene i tillegg til trening som følges av lege.
Medisiner inkluderer ACE hemmere, ACE II reseptor hemmere, betablokkere, vanndrivende, aldosterone antagonister, inotrope medisiner (øker hjertetmuskelens sammentrekningskraft) og digitalis preparasjoner brukes alle i hjertesvikt avhengig av pasienten og den underliggende årsaken og symptomer. De fleste tar mer enn en medisin for å kontrollere hjertesvikt.
Det er også vanlig at man må på sykehuset for å kontrollere hjertesvikt hvis man har akutt forverring.
Kirurgi for hjertesvikt inkluderer bypass kirurgi, hjerteklaffreparasjoner, implanterte defibrillator/converter eller “hjertestarter,” pacemaker i begge hjertekammerene, hjertepumper eller hjertetranplantasjon hvis det er alvorlig nok.
Det er ofte vanlig at folk med hjertesvikt dør av denne sykdommen, og det er viktig å diskutere lindrende medisin og hvordan man ønsker å gjøre det når den tid kommer med sin lege og sin familie. Lindrende medisin kan gjøre den siste tiden for hjertesvikt pasienter lettere og mer behagelig.
LES OGSÅ: Antidepressiva for røykeslutt - det ble oppdaget ved en tilfeldighet hvor godt det virket