Hjertebank: Hva kan være årsaken?

Hjertebank er en følelse av at hjertet slår spesielt kraftig, raskt, langsomt eller uregelmessig. Årsaken kan ligge i hjertet, men andre årsaker er mer vanlig.

HJERTEBANK: Stresshormonet adrenalin kan påvirke hjertet ditt. Angst kan derfor utløse opplevelser som hjertebank, svetting og skjelving. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HJERTEBANK: Stresshormonet adrenalin kan påvirke hjertet ditt. Angst kan derfor utløse opplevelser som hjertebank, svetting og skjelving. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hjertebank, også kalt palpitasjoner på det medisinske fagspråket, innebærer at man opplever et subjektivt ubehag knyttet til hjertets aktivitet. Dette kan være en følelse av at hjertet slår spesielt kraftig, raskt, langsomt eller uregelmessig.

Opplevelse av hjertebank er en vanlig grunn til å søke lege, men trolig vil under halvparten av disse være betinget i kardiale årsaker. Kardialt betyr relatert til hjertet. De fleste tilfeller av opplevelse av hjertebank er ufarlige, men hjertebank kan noen ganger være uttrykk for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser (hjertearytmier) - det vil si at hjertet ikke slår i den rytmen som det skal.

Mange tilstander kan gi opplevelse av hjertebank, både kardiale (Der årsaken er i hjertet) og ikke-kardiale, og vi skal ta en nærmere titt på noen av disse:

1. Årsaker til hjertebank, utenfor hjertet:

Ikke-kardiale årsaker til hjertebank vil si årsaker som ikke ligger i hjertet.

Angst:

Angst og angstlidelser er svært vanlige, og de kroppslige symptomene kan ofte oppleves som reell kroppslig sykdom, da blant annet hormonet adrenalin skilles ut. Angst er en normal reaksjon på en indre eller ytre opplevelse som oppfattes som truende eller farlig, og i tillegg til det psykiske ubehaget vil man kunne oppleve kroppslige symptomer som hjertebank, svetting, skjelving og temperaturendringer.

PLUTSELIG HJERTEBANK: Ved plutselig oppstått hjertebank bør du kontakte lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PLUTSELIG HJERTEBANK: Ved plutselig oppstått hjertebank bør du kontakte lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Høyt stoffskifte (hypertyreose):

Høyt stoffskifte er en relativt vanlig tilstand som innebærer for høy produksjon av stoffskiftehormoner i skjoldbruskkjertelen på halsen. Symptomer på denne sykdommen innebærer hjertebank, irritabilitet og nervøsitet, svetting og vekttap tross god appetitt. Tegn på høyt stoffskifte kan være utstående øyne, rastløshet og skjelvinger. Tilstanden kan enkelt påvises med blodprøver der man måler stoffskiftehormonene (fT4 og TSH).

Lav blodprosent (anemi):

Anemi innebærer at man har for lite røde blodceller i kroppen, som er nødvendige for å frakte oksygen i blodet rundt til organene. Den lave blodprosenten kan skyldes blodtap, ødeleggelse av de røde blodcellene, eller for lav produksjon. Ved anemi blir hjertet nødt til å pumpe raskere for å forsyne kroppen med nok oksygen, for å kompensere for den lavere konsentrasjonen av de røde blodcellene som frakter det - dette kan gi høy puls, som man kan oppleve som hjertebank. Andre symptomer på anemi er blekhet, slapphet, nedsatt yteevne og tungpust.

Kardiolog Wasim Zahid svarer på spørsmål fra en ung mann som opplever stikkende smerter i brystet ved trening. Hva kan årsaken være? Er det alvorlig? Vis mer

Andre ikke-kardiale årsaker til hjertebank:

EKG: Et EKG kan påvise årsaker i hjertet ved hjertebank. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
EKG: Et EKG kan påvise årsaker i hjertet ved hjertebank. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer


2. Kardiale årsaker til hjertebank:

Kardiale årsaker betyr at årsaken ligger i hjertet.

Opplevelsen av hjertebank og uregelmessig hjerterytme vil i noen tilfeller skyldes faktiske hjerterytmeforstyrrelser. Hjerterytmeforstyrrelser kan komme tilsynelatende av seg selv, eller det kan følge underliggende tilstander, som for eksempel hjerteinfarkt, hjertesvikt eller andre hjertesykdommer.

Det kan også dreie seg om forstyrrelser av saltnivåer i blodet, bruk av rusmidler, kaffe- eller tobakk, medikamenter, eller store fysiske eller psykiske påkjenninger. Det finnes flere ulike former for hjertearytmier, noen mer alvorlige enn andre:

Ekstraslag:

Ekstraslag, også kalt ekstrasystoler, er en betegnelse på når hjertet slår et slag “for mye”, ved at de elektriske impulsene i hjertet spontant oppstår utenfor den såkalte sinusknuten, som er området i hjertet hvor hjerteslag normalt oppstår.

Når man har en normal, regelmessig puls der hjerteslagene oppstår i sinusknuten som de skal, har man det som kalles en sinusrytme. Etter et slikt ekstra slag, oppleves ofte det neste slaget som korrekt avgår fra sinusknuten som kraftigere enn normalt. Ekstraslag er svært vanlige og er som regel helt ufarlige. De kan vurderes med en EKG-undersøkelse.

Avhengig av symptomene, hyppigheten, om ekstraslagene tilkom helt plutselig og / eller man er hjertesyk fra før av, må legen vurdere om man skal henvises til videre utredning.

Atrieflimmer:

Forkamrene (atriene) er to kamre i hjertet som bidrar med å fylle de to hjerteventriklene i hjertet med blod, som så kan pumpes ut i kroppen. Ved atrieflimmer opplever forkamrene en “elektrisk storm” med ukontrollerte elektriske impulser som går på kryss og tvers helt uregelmessig og er uten system.

Dette gjør at forkamrene bare “dirrer”, og ikke slår i takt med hjerteventriklene som normalt. Dette gir en uregelmessig overføring av elektriske impulser ned til hjerteventriklene, som følgelig slår uregelmessig og ofte raskere enn normalt, som oppleves som hjertebank.

Atrieflimmer kan komme episodevis (paroxystisk), eller være kronisk (alltid til stede). Det kan ofte skyldes underliggende hjertesykdom, men kan også oppstå uten en klar underliggende årsak.

AV-blokk og grenblokk:

Ulike former for blokkeringer i overføringen av de elektriske impulsene i hjertet, for eksempel fra forkamrene til hjerteventriklene (AV-blokk), eller forsinket/blokkert spredning av impulsene ut i ventriklene (grenblokk), kan føre til uregelmessig og som regel langsom puls, samt ekstraslag.

Tilstander som gir for langsom puls trenger ikke gi symptomer, men vil ofte kunne resultere i blant annet følelsen av hjertebank. Avhengig av alvorligheten vil man kunne få for lite blod pumpet rundt i kroppen i forhold til behovet, som vil kunne gi symptomer i form av utmattelse og besvimelse. Tilstandene kan ofte skyldes underliggende hjertesykdom, og det finnes ulike former for behandling som medikamenter og eventuelt pacemaker.

Andre hjertesykdommer som vil kunne gi hjertebank som symptom:

LEGEN SVARER: Angst for hjertesykdom - hva skal jeg gjøre for å bli frisk?

SLIK MÅLES EKG: En EKG-måling gir vanligvis nok informasjon til å kunne avdekke hjerterytmeforstyrrelser Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SLIK MÅLES EKG: En EKG-måling gir vanligvis nok informasjon til å kunne avdekke hjerterytmeforstyrrelser Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Når bør man oppsøke lege?

Hjertebank er vanlig, og som regel ufarlig, men kan være et symptom på alvorlig sykdom. Man bør som alltid oppsøke lege om man opplever kraftige eller bekymringsverdige symptomer, for eksempel at de er langvarige, blir verre over tid, eller er skremmende på andre måter.

Ting som taler for mer alvorlig sykdom er for eksempel nyoppståtte symptomer man ikke har hatt tidligere, ledsagende nedsatt allmenntilstand, målbart lav puls eller høy puls. Uregelmessig puls, eller et påvirket blodtrykk. Sannsynligheten for at det foreligger en hjertesykdom øker også om hjertebanken ledsages av brystsmerter, tungpust, svimmelhet eller nedsatt bevissthet.

Hvordan finner legen årsaken til hjertebank?

Hos fastlege / legevakt:

EKG-måling. Elektrokardiogrammet er en grafisk fremstilling av den elektriske aktiviteten i hjertet, og måles ved å plassere elektroder på brystkassen som registrerer denne aktiviteten. En EKG-måling gir vanligvis nok informasjon til å kunne avdekke hjerterytmeforstyrrelser, men vil også kunne gi informasjon om pågående eller tidligere hjerteinfarkt, hjertesvikt, og annen hjertesykdom.

Blodprøver:

Man vil kunne utredes med blodprøver, særlig med tanke på ikke-kardiale årsaker til hjertebank. Disse vil inkludere måling av blodprosent, stoffskiftehormoner, blodsukker, elektrolytter (blodsalter), med flere. Man kan også ta blodprøver med tanke på hjerteinfarkt eller -svikt.

På sykehus:

I noen tilfeller vil det være aktuelt med sykehushenvisning eller -innleggelse, for eksempel ved bekymringsverdige funn på EKG-et hos fastlegen, eller på grunn av brystsmerter som ledsager hjertebanken, der man raskt må utelukke et hjerteinfarkt. På sykehus har man mange muligheter for å utrede årsaken til hjertebank, blant annet:

  • Røntgenundersøkelser, inkludert ultralyd av hjertet
  • Arbeids-EKG (EKG-undersøkelse som gjøres i aktivitet)
  • Langtids-EKG (kontinuerlig EKG-undersøkelse som kan vare i flere døgn om nødvendig)

Kilder: 1) nhi.no 2 LVH.no 3) LVH.no , aug. 2017.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer