Hva er hjerneslag?

Hjerneslag skjer når blodtilførselen til hjernen blir avbrutt eller redusert. Dette fører til at hjernen mister næring og oksygen. I løpet av få minutter begynner hjerneceller å dø. Dette er derfor en akutt og prekær situasjon hvor man må til sykehus øyeblikkelig for behandling. Jo fortere man blir behandlet, jo bedre er resultatet.

En rekke sykdommer og livsstil gir økt risiko for hjerneslag.

Utbredelse

Slag kan i mange tilfeller forebygges. Dødsfall fra slag har globalt gått ned dramatisk de siste 20 årene. Selv om dødeligheten har gått ned, er det fremdeles slik at slag er dødsårsak i hvert tredje dødsfall i Norge, og rundt 16,000 nordmenn blir rammet av hjerneslag hvert år. De fleste er eldre, men selv unge mennesker kan få slag.

Symptomer

Dette er typiske symptomer for hjerneslag

• Akutte vanskeligheter med å snakke eller forstå språk. Forvirring eller utydelig tale.
• Lammelse i ansikt, arm eller ben. Dette oppstår også plutselig, og er vanligvis kun på en side av kroppen. Hvis man for eksempel prøver å løfte begge armene over hodet, men en arm faller ned eller hvis man prøver å smile men munnviken på en side er skjev, da er det godt mulig at man har fått et slag.
• Forandret syn i et eller begge øyne enten ved at man plutselig ikke kan se eller at synet blir uklart. Noen opplever også dobbeltsyn.
• Akutt og voldsom hodepine med kvalme, oppkast eller nedsatt bevissthet kan også indikere et slag.
• Akutt nedsatt balanse eller evne til å gå, svimmelhet, og dårlig koordinasjon.
• Hvis man opplever noen av disse symptomene er det viktig å komme seg til sykehus øyeblikkelig.

Hjerneslag: 6 raske tiltak du kan gjøre for å redde liv

Husk: FAST

En huskeregel for symptomer for slag er: FAST

F: fjes, ansiktslammelse. Be personen smile. Skjevt smil indikerer mulig slag

A: arm, lammelse i arm. Be personen løfte begge armer opp. En arm som ikke kan holdes oppe indikerer mulig slag

S: språk, språkforstyrrelse. Be personen si en enkel setning som “det regner i dag.” Hvis de ikke finner ord, indikerer det mulig slag

T: Tale, taleforstyrrelser. Når personen snakker, sjekk om de snakker utydelig. Utydelig tale kan indikere slag.

LES OGSÅ: Blodtrykk – hva er normalt?

Årsaker

Slag kan enten komme av en blokkering i et blodkar, hjerneinfarkt, eller ved at et blodkar sprekker eller lekker blod inn i hjernen, hjerneblødning.

Hjernen - en enkel innføring

Hjerneinfarkt kan enten skyldes en propp som formes i hjernen og stenger av blodtilførsel i et blodkar eller en propp som dannes et annet sted i kroppen, som for eksempel hjertet, og så kommer via blodstrømmen til hjernen og danner en blokkering. Blodpropp som dannes i hjernen skyldes ofte åreforkalkning i blodkarene. Blodpropper som kommer fra andre steder kan skyldes hjerteflimmer, hjerteklaffeil eller forkalkninger i andre blodkar.

Hjerneblødning kan skje enten ved at et blodkar lekker eller sprekker. Det er mange underliggende grunner til dette, blant annet høyt blodtrykk, blodfortynnende midler eller aneurismer, utposninger, på blodkarene i hjernen. Noen har også det som kalles en arteriovenøs malformasjon, en medfødt floke av tynne blodkar i hjernen som kan sprekke.

Hjerneblødninger er enten intracerebrale eller subaraknoidal. Ved intracerebral blødning er blødningen inne i selve hjernemassen og blodet renner ut i hjernen, ødelegger hjerneceller, og fordi blodet ikke fortsetter i åren som har sprukket, får ikke hjernemassen som ellers skulle få blod fra denne åren lenger blod. Det er derfor ødeleggelse både lokalt der blodet renner ut og lenger ute i hjernen. Dette kan skyldes høyt blodtrykk, trauma, malformasjoner, blodfortynnende midler, kreftsvulster, blodkarsykdommer, hemofili og andre blodsykdommer, og narkotikamisbruk.

LES OGSÅ: Hodeskader og hjerneblødning

Ved subarchnoidal, eller hjernehinneblødning, sprekker eller lekker et blodkar nær overflaten av hjernen. Blodet ender da opp mellom skallen og hjernemassen. Denne type blødning merkes ofte ved at man får en kraftig og akutt hodepine, ofte beskrevet som “den verste smerten jeg har kjent noen gang.” Mange kaster også opp, har stiv nakke, og kan til og med blø inn i øyet når trykket i hjernen går opp. Pasienten kan bli trett og slapp, og kan miste bevisstheten. Denne type blødning kommer ofte av at en åreutposning sprekker eller etter traume mot hodeskallen, for eksempel ved fall. Blodansamlingen kan føre til at andre blodkar utvider og trekker seg sammen på en uregelmessig måte. Dette kan igjen føre til at deler av hjernen ikke får nok blodtilførsel og blir ødelagt.

TIA – drypp

I tillegg til slag, kan man også få det som kalles et TIA, transient ischemic attack, eller drypp. Drypp er et slag hvor blodproppen ikke blokkere blodtilførselen totalt eller over lengre tid.

Denne type blodpropp setter seg fast i en kort stund, men blir så ført videre. Symptomene forsvinner derfor i løpet av noen få minutter. Selv om det går over er det veldig viktig å gå til lege og bli behandlet da TIA ofte er en forløper til et slag. Rundt halvparten av de som får et TIA får senere et slag og varige mén.

Seks matvarer som er veldig bra for hjertet ditt

Skader i hjernen

Etter et slag kan man får midlertidige eller permanente skader. Disse inkluderer lammelser, vanskeligheter med å snakke og svelge, hukommelsestap, vanskeligheter med å tenke, resonnere og planlegge, vanskeligheter med å styre sine følelser, depresjon, smerter og nummenhet i deler av kroppen som ble skadet av slaget, forandring i personlighet og oppførsel.

Risikofaktorer

Noen er mer utsatt enn andre for å få et hjerneslag.

• Overvekt
• Inaktivitet
• Konstant eller periodevis høyt alkoholforbruk
• Kokain, amfetamin og metamfetamin bruk
• Høyt blodtrykk
• Sigarettrøyking
• Høyt kolesterol
• Diabetes
• Søvnapné
• Hjerte-kar sykdommer som hjertesvikt, infeksjoner i hjertet, og arytmier
• Arvelig – Familiemedlemmer som har hatt slag, hjerteinfarkt eller TIA
• Alder over 55
• Afro-afrikansk avstamning
• Kjønn – menn har høyere sjanse enn kvinner for å få slag. Kvinner er ofte eldre når de får slag, og de dør oftere fra slaget enn menn gjør. Unge kvinner har en høyere risiko hvis de bruker p-piller, eller senere hvis de bruker hormontilskudd i overgangsalderen

Så mye lakris kan du spise

Kan det være noe annet?

Andre tilstander som kan ha lignende symptomer som hjerneslag:

• Epileptiske anfall
• Hjernesvulst
• MS: Multippel sklerose
• Andre sykdommer i hjernen
• Leversvikt
• Vertigo (svimmelhet)
• Nerveskader i arm
• Forgiftninger
• Lavt blodsukker
• Migrene

Diagnose

Diagnose stilles via en fysisk undersøkelse, anamnese, og samtale med pasienten og pårørende. I tillegg bruker man CT og MR undersøkelser, blodprøver, ultralyd av halsårer og hjertet, og angiografi av hjerneårer hvor man sprøyter inn kontrastvæske via et tynt, fleksibelt kateter som settes inn i en åre i lysken, og deretter kan ta bilder av hjerneårene for å se hvor slaget var.

Behandling

Hjerneinfarkt og hjerneblødning behandles forskjellig.

Etter et hjerneinfarkt er målet å få tilbake blodtilførsel i hjernen så fort som mulig. Dette gjøres ved å gi medisiner som aspirin eller TPA, et stoff som bryter ned blodpropper. Denne må gis intravenøst innen 4.5 timer etter at symptomene begynner.
Av og til i en nødssituasjon kan leger gi denne medisinen via et kateter direkte inn i hjernen. I noen få tilfeller kan legen også gå inn med et kateter som har en gripefunksjon og fysisk bryte ned eller dra ut blodproppen. Disse to siste metodene er kontroversielle og har forskning vist at det kun er veldig få som er kandidater for denne type behandling.

Hvis slaget skyldes åreforkalkninger – arteriosklerose i halsåren kan man fjerne disse.

Hva er normal hvilepuls når man sover?

Ved hjerneblødning er målet å stanse blødningen og redusere trykket i hjernen. Hvis man tar blodfortynnende blir man gitt medisiner for å motvirke disse, og i visse tilfeller overføringer av blodprodukter som for eksempel trombocytter for å hjelpe kroppen å stanse blødningen. I tillegg gis man medisiner som reduserer trykket i hjernen. Når blødningen har stanset gis støttende behandling mens hjernen og kroppen jobber med å fjerne blodet. Hvis det var en stor blodansamling kan man trenge en operasjon for å fjerne denne.

Hvis blødningen skjedde på grunn av en aneurisme eller en vaskulær malformasjon blir man som regel operert for å reparere eller fjerne disse.

Rehabilitering

Senere behandling involverer rehabilitering med fysioterapeuter, ergoterapeuter, logoped, psykolog og andre som kan hjelpe avhengig av hvilke skader man har pådratt seg.

Kilder: Stroke Association, NIH, PubMed, slag.no, Mayfield