Endokarditt er den medisinske betegnelsen på hjerteklaffbetennelse.
Årehinnen endokard beskytter hjertemuskulaturen og klaffene mot slitasje, og når det blir en infeksjon er det ofte delene av hjertet som jobber mest, eller er utsatt for mest trykk, som er utsatt for skade. Dette er spesielt hjerteklaffene på venstre side av hjertet. Man kan få vekster på hjerteklaffene når mikroorganismer får adgang til og begynner å gro på hjerteklaffene. Disse kan igjen frigjøre propper som så kan gi hjerneslag eller andre problemer rundt om i kroppen.
Endokarditt må ikke forveksles med betennelse i ytre hinne av hjerteposen, perikarditt. Endokarditt er en mer alvorlig tilstand i hjertets indre.
Infeksiøs endokarditt
Infeksiøs endokarditt er en bakteriebetennelse i årehinnen i hjertet. Endokard heter denne hinnen, og denne årehinnen dekker hjerteklaffene. Smitten kommer som regel via blodstrømmen til denne hinnen og hjerteklaffene angripes. Hjerteklaffene har til oppgave å skille hjertekamrene fra hverandre, og ved skade på dem vil hjertets pumpearbeid bli vanskeliggjort.
LES OGSÅ: Hjertesykdom og sex
Ikke-infeksiøs endokarditt
Ikke-infeksiøs endokarditt er en tilstand hvor fibrøse vekster gror på hjerteklaffene uten mikroorganismer, dvs de skyldes ikke bakterier eller andre mikroorganismer. Disse kan også frigjøre blodpropper som kan gi hjerneslag og stoppe blodstrømmen i flere forskjellige organer.
Årsaker til endokarditt
- Personer med allerede skadde hjerteklaffer eller med kunstige klaffer er spesielt utsatt for å få hjerteklaffbetennelse. Bakterier kommer inn i blodet, seiler med blodet, og slår seg ned i ujevnheter i eller ved hjerteklaffen(e). Bakterier kan komme inn i blodet ved tannbehandling, fra en infeksjon i huden eller under et kirurgisk inngrep.
- Sprøytenarkomane er også utsatt for å få hjerteklaffbetennelse hvis de bruker urene sprøytespisser eller injeksjonene blir satt på en uren måte.
- Infeksiøs hjerteklaffbetennelse forekommer også hos personer uten spesielle risikofaktorer.
Symptomer på endokarditt
- Ny hjertelyd (murmur)
- Langvarig feber
- Slapphet. Tretthet
- Hevelse og ødemer i beina eller tung pust er tegn på hjertesvikt, som kan oppstå hvis hjerteklaffene fungerer dårlig.
- Såre muskler og ledd
- Nattsvette
- Blekhet
- Pågående hoste
- Nytt vekttap
- Blod i urinen, enten mikroskopisk eller synlig
- Sårhet i øvre venstre del av magen, over milten
- Osler’s knuter, røde, såre og hovne lesjoner på fingertuppene og av og til på fotsålene
- Janeway lesjoner, som Osler’s knuter, men ikke såre
- Petechiae, små røde prikker under huden
- Små blodpropper kan løsne fra den betente hjerteklaffen og seile med blodet til hjernen, netthinnen i øyet, nyrene eller lungene. Det kan føre til drypp (TIA), blindhet på ett øye, nyresvikt eller pusteproblemer.
- Det finnes også en aggressiv form for bakteriell hjerteklaffbetennelse som fører til høy feber og plutselig hjertesvikt. Den kan forekomme hos svekkede eller nyopererte pasienter eller hos pasienter med blodforgiftning (sepsis).
Slik settes diagnosen
Anamnese, eller sykehistorien, sammen med en undersøkelse av pasienten, gir ofte en god ide om hvorvidt pasienten har endokarditt. Legen lytter på hjertet, og tar muligens andre prøver som blodprøver, ekkokardiografi via strupen som gir et bedre bilde av hjertet, EKG, røntgenbilde, og muligens CT/MR.
Man skiller ikke-infeksiøs og infeksiøs endokarditt ved blant annet å sjekke om det er bakterier i blodet. Ved ikke-infeksiøs endokarditt er blodet sterilt.
Behandling av endokarditt
- Sykehusinnleggelse. Hvis legen som undersøker pasienten mistenker hjerteklaffbetennelse, blir man lagt inn på sykehus umiddelbart. Der blir det tatt blodprøver, og blodet blir også dyrket for å se om det inneholder bakterier, hvilke type de er og hvilke antibiotika som virker best. Man får antibiotika rett i blodet.
Ved ikke-infeksiøs endokarditt vil behandling være antikoagulering med heparin eller andre blodfortynnende midler.
- Noen med hjerteklaffbetennelse blir operert og får satt inn en kunstig hjerteklaff istedenfor den som er ødelagt. Komplikasjoner kan ellers inkludere slag, organskader i nyrer, hjerne, lunge, øyne, og lemmer, i tillegg til infeksjoner i andre deler av kroppen, og hjertesvikt.
LES OGSÅ: Lungeemboli, blodpropp i lungene
Forebyggende tiltak
Hvis man er blant dem som har økt risiko for å få hjerteklaffbetennelse (se over), er det noen råd man bør være klar over:
- Generelt god munnhygiene er viktig.
- Før tannbehandling som kan medføre blødning og før operasjoner får du antibiotika som skal drepe bakterier som forventes å kunne komme inn i blodet. Hvis inngrepet er lite, holder det med tabletter som tas en time før inngrepet. Er undersøkelsen eller operasjonen mer omfattende, får du flere sorter antibiotika. Snakk med legen din.
Ikke-infeksiøs endokarditt skiller seg vesentlig fra infeksiøs endokarditt i hvordan den oppstår. Som nevnt, dette skjer når det kommer vekster på hjerteklaffene som ikke består av bakterier. Disse vekstene er laget av blodplater og fibrin tromber, eller propp. Disse oppstår som regel via traume til endokardiet eller hjerteklaffen, sirkulerende immun komplekser, vaskulitt, eller en såkalt hyperkoagulerende tilstand hvor propper formes lettere i pasienten enn hos andre.
Det finnes også en type endokarditt som kalles marantic endokarditt, hvor store blodpropper (tromboser) kan forme seg på hjerteklaffene på grunn av underliggende disseminert vaskulær koagulering, visse typer kreftmetastaser som produserer mucin, kronisk infeksjon som tuberkulose, lungebetennelse eller osteomyelitt og kroniske skrantesykdommer.
Disse forekommer mest hos folk som i tillegg til de ovennevnte sykdommene også har hjerteklaffer som enten er medfødt misdannet, eller misdannet grunnet revmatisk feber.
Prognose
Dette er en alvorlig sykdom med dårlig prognose.
Infeksiøs endokarditt er en dødelig tilstand uten behandling. Med behandling overlever 70-80% av pasientene, ifølge nhi.no
Kilder: NLH, bMed, NEJM, Cardiology, Chest, MC