HJERTEBANK: En ekstrasystole kan kjennes som et ekstra hjertebank, like vanlig er det å kjenne ingenting når man har en ekstrasystole.
HJERTEBANK: En ekstrasystole kan kjennes som et ekstra hjertebank, like vanlig er det å kjenne ingenting når man har en ekstrasystole.Vis mer

Ekstrasystoler: Ekstra hjerteslag og hjertebank

Noen kan ha symptomer i form av hjertebank, eller "hoppende hjerte", men de fleste lever intetanende om ekstraslagene og har ingen plager.

Ekstrasystoler er hjerteslag som avviker fra den faste, regulære hjerterytmen din. Du kan kjenne at hjerterytmen forandrer seg eller det kan føles som hjertebank. Mange med ekstrasystoler har ingen symptomer og lever intetanende om tilstanden.

Ekstrasystoler må ikke forveksles med atrieflimmer, eller ventrikkelflimmer, som kan være en mer alvorlig form for hjertearytmi.

Hva er normal hjerterytme?

Normal hjerterytme og puls bestemmes av det som kalles det sinusknuten i det høyre forkammeret (atrium). Dette knutepunktet fungerer som en pacemaker for hjertet. Sinusknuten sender ut elektrisk strøm gjennom forkamrene slik at de trekker seg sammen. Strømmen passerer så gjennom det AV-knuten som ligger i den nedre halvdelen av skilleveggen mellom forkamre og hjertekamre. Derfra går elektriske impulser som fører til at ventrikkelene (de to store hjertekamrene nederst) trekker seg sammen.

Det elektriske systemet og hjertemuskelen har et nervesystem og er også hormonsensitive (særlig sensitive til katekolaminer), som tillater regulering av hjertefrekvens i henhold til forskjellige aktiviteter, stress og opphisselse eller begeistring.

NORMAL HJERTERYTME: Hjerterytmen styres av hjertets elektriske system. Vis mer

Hva er ekstrasystoler?

Ekstrasystoler er slag eller sammentrekninger som avbryter den normale, regulære rytmen i hjertet. De forekommer når det skjer en elektrisk utladning et sted i hjertet utenfor sinusknuten. De kan klassifiseres som enten supraventrikulære eller ventrikulære basert på hvor de oppstår. Ekstrasystoler kan også kalles ektopier.

Ekstrasystoleslag forekommer ofte hos mennesker med helt normale og friske hjerter, og de forårsaker som regel ingen skade. Det er likevel viktig å vite at de kan være en del av hjertesykdommer, og det er best å bli vurdert av en lege.

Symptomer på ekstrasystoler

  • En følelse i brystet av at hjerterytmen forandrer seg i styrke, rate eller rytme
  • En følelse av et tapt hjerteslag
  • En rar følelse i brystet som at hjertet hopper rundt eller banker hardt. Dette kan føre til ubehag og angst.
  • Besvimelse
  • Utypiske brystsmerter
  • Tretthet
  • Kronisk hoste (sjeldent)
  • Symptomer er ofte verre ved hvile og blir borte ved fysisk aktivitet. Symptomer som blir verre ved fysisk aktivitet er mer bekymringsverdige og bør undersøkes nøye.

Hvilke typer ekstrasystoler finnes?

Man kan dele inn ekstrasystoler i to grupper, avhengig av hvor de elektriske impulsene kommer fra.

  • Supraventrikulære ekstrasystoler: Ekstrasystoler som blir utløst av elektriske impulser i eller i nærheten av forkamrene til hjertet.
  • Ventrikulære ekstrasystoler: Ekstrasystolene blir utløst av elektriske impulser i de store hjertekamrene.

Både supraventrikulære og ventrikulære ekstrasystoler er vanlige hos begge kjønn i alle aldre.

LES OGSÅ: Topptrente Finn fikk atrieflimmer. Lege: Hard trening over lengre tid er en risiko.

Kan "trigge" ekstrasystoler
Supraventrikulære ekstrasystoler kan bedres ved å unngå disse «ledningsirritanter»:
  • Stress
  • Alkohol
  • Lite søvn
Kilde: LVH

Supraventrikulære ekstrasystoler

Når det skjer en ekstrasystole blir altså sinusknuten "overstyrt" av andre elektriske impulser. Supraventrikulær betyr "over hjertets hovedkammere" og viser til at impulsene som "overstyrer" ligger i hjertets forkammer (atrium) eller nærliggende fibre.

Supraventrikulære ekstrasystoler er vanlige hos friske mennesker med friske hjerter. Blant folk som går med en såkalt Holter monitor, det vil si et apparat som ser på hjerterytmen og raten over et eller flere døgn, ser man disse ekstrasystolene i opptil 60% hos alle som blir overvåket med en slik monitor.

Denne typen ekstrasystoleslag kan også forekomme når det øket trykk på hjertets forkamre, som for eksempel ved hjertesvikt, mitralklaff sykdommer eller rett før man går over i såkalt atrieflimmer. Disse ekstrasystolene blir også forverret av alkohol og koffein.

HOLTER MONITOR: Apparat som gjør at du kan måle hjerterytme i et døgn eller lenger. Legene kan i etterkant bruke dataene for å se om din hjerterytme er normal. Vis mer

Supraventrikulære ekstrasystoler gir sjelden problemer. Lange perioder med ekstrasystoler kan av og til føre til en “paroksysme av atrieflimmer,” det vil si at man kan oppleve en kort stund med atrieflimmer hvis det forekommer supraventrikulære ekstrasystoler over lenger tid.

Ventrikulære ekstrasystoler

Ekstrasystolene som blir utløst av elektriske impulser i de store hjertekamrene er også vanlige og forekommer i begge kjønn og alle aldre, men de er mest vanlige hos folk med visse typer anatomiske eller strukturelle hjerteproblemer, og de er de mest vanlige arytmiene som forekommer etter et hjerteinfarkt. De kan også forekomme ved alvorlig venstre ventrikkel hypertrofi (forstørrelse av hjertekammeret), hypertrofisk kardiomyopati (hjertemuskelsykdom) og hjertesvikt. Hos pasienter med strukturell hjertesykdom gir hyppige ventrikulære ekstrasystoler en øket risiko for akutt død, og disse pasientene bør følges av en kardiolog.

Hos mennesker uten hjertesykdom er de som regel ufarlige og prognosen er god. Det er allikevel viktig å få dette vurdert av en lege da forskning har gitt litt motsigende resultater. Hvis en tredemølletest viser ventrikulære ekstrasystole slag i avkjølingsfasen, kan dette ha en dårligere prognose, og bør følges opp.

Hos pasienter med gjentatte ventrikulære ekstrasystoler, særlig ved >1000 ekstrasystoler/24 timer, kan dette gi nedsatt funksjon i hjertets hovedkammer.

LES OGSÅ: De første symptomene på hjertesykdom

Ekstrasystoler hos barn

Supraventrikulære ekstrasystoler er vanlige hos barn og bare veldig sjelden assosiert med sykdom.

Ventrikulære ekstrasystoler er også vanlige, og når de opptrer i et normalt, friskt hjerte er de nesten alltid ufarlige.

Normale, ufarlige ekstrasystoler hos barn blir som regel borte ved fysisk aktivitet, det vil si at de ikke forekommer når barn er fysisk aktive. Hjertearytmier som blir verre ved fysisk aktivitet, kan tyde på mer alvorlig sykdom. Kontakt lege.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Hans Thorbjørn Rydningen

Hans Thorbjørn Rydningen

HJERTE- OG KARSYKDOMMER

Send inn spørsmål

Risikofaktorer

Tegn som legen kan se eller finne ved undersøkelse:

  • Ingen tegn
  • Variert og nedsatt intensitet av hjertelyder, man kan høre det første slaget etter et tapt slag som litt høyere.
  • Variert puls
  • En synlig halspuls

Differensial diagnoser

Behandling og prognose

Hos pasienter uten underliggende hjertesykdom er ekstrasystoler vanligvis ufarlig og har en god prognose. Hvis slagene forekommer ofte nok kan man bruke betablokker medisiner. Hos noen kan operasjon bli aktuelt. Dette heter ablasjon, man går inn i hjertet med et kateter og svir bort områdene hvor det ekstrasystolene begynner. Hvis man har underliggende hjertesykdom er det mulig man trenger en implanterpar hjertestarter (kardioverter-defribrillator) for å forhindre farlige arrytmier.

Kilder: Uptodate, SML