Medisiner som brukes mot høyt blodtrykk har den medisinske fellesbetegnelsen antihypertensiva. På folkemunne kalles legemidlene ofte blodtrykksmedisin.
Hva gjør blodtrykksmedisiner?
Høyt blodtrykk kalles blant leger hypertensjon. Hypertensjon deles inn i primær hypertensjon og sekundær hypertensjon. Ved primær hypertensjon finner man ingen åpenbar bakenforliggende årsak for det høye blodtrykket, men det ved sekundær hypertensjon finnes det en bakenforliggende årsak (for eksempel en innsnevring i en nyrearterie). Noen årsaker ved sekundær hypertensjon er mulig å behandle. Det skillet er derfor viktig.
Antihypertensiva skal senke blodtrykket. Det finnes mange ulike antihypertensiva som har ulike måter å virke på, noe vi skal se nærmere på her.
LES OGSÅ: Medisiner kan gi hudreaksjoner i solen
Hoggormbitt og blodtrykks-medisiner
Liste med navn og type blodtrykksmedisiner
Det finnes ulike grupper av antihypertensiva. Listene nedenfor er ikke fullstendige.
A) Legemidler som virker på Renin-Angiotensin-systemet:
1. ACE-hemmere: Enalapril (Renitec®), Kaptopril (Captoril®), Lisinopril (Zestril®), Perindopril (Perindopril®), Ramipril (Triatec®), Zofenopril (Zofenil®),
2. AT-II-blokkere: Losartan (Cozaar®), Kandesartan (Atacand®), Valsartan (Diovan®), Irbesartan (Aprovel®), Eprosartan (Teveten®), Olmesartan (Benetor®, Olmetec®), Telmisartan (Micardis®)
B) Legemidler som virker vanndrivende (= Diuretika)
1. Tiazider: Hydroklortiazid (Esidrex®, Hydrochlorothiazide®, Hydromed®), Bendroflumetiazid (Centyl med kaliumklorid®, Centyl mite med kaliumklorid®)
2. Slyngediuretika: Furosemid (Furix®, Diural®, Lasix®), Bumetanid (Burinex®)
3. Kalium-, magnesiumbesparende diuretika: Amilorid-hydroklortiazid (Moduretic mite®, Normorix mite®), Spironolakton (Aldactone®, Spirix®), Eplerenon (Inspra®)
C) Betablokkere og alfa-1/betareseptorantagonister
1. Selektive Beta-1-Reseptorantagonister: Atenolol (Tenormin®), Metoprolol (Selo-Zok®, Seloken®), Bisoprolol (Emconcor®), Nebivolol (Hypoloc®), Esmolol (Brevibloc®)
2. Ikke-selektive Betareseptorantagonister: Propanolol (Pranolol®, Inderal Retard®), Sotalol (Sotalol®)
3. Alfa-1/betareseptorantagonister: Karvedilol (Carvedilol®), Labetalol (Trandate®)
D) Kalsiumantagonister
Amlodipin (Norvasc®), Felodipin (Plendil®), Isradipin (Lomir®), Lerkanidipin (Zanidip®), Nifedipin (Adalat®, Nifenova®), Nimodipin (Nimotop®), Diltiazem (Cardizem Retard®, Cardizem Uno®), Verapamil (Isoptin®, Isoptin Retard®)
E) Kardilaterende midler
Glycerolnitrat (Minitran®, Nitro-Dur®, Nitroglycerin®, Nitrolingual®), Isosorbiddinitrat (Sorbangil®), Isosorbidmononitrat (Imdur®, Ismo Retard®, Monoket OD®)
LES OGSÅ: Pulmonal hypertensjon: Når høyt blodtrykk rammer lungekretsløpet
Hvordan virker de ulike blodtrykksmedisinene?
Man må forestille seg karsystemet som et system med flere hageslanger (= årene) som er tilkoblet en pumpe (= hjertet).
Når en pasient lider av høyt blodtrykk er det omtrent å sammenligne med å skru på vannkranen helt:
Veggen av hageslangen (= årene) vil være hard og sprengt, noe som vil føre til en økt slitasje av hageslangen.
I en slik situasjon har man ulike muligheter til å avlaste hageslangen. Enkelt sagt kan man:
- Skru ned vannkranen og minke volumen som må transporteres
- Tappe vann ved enden av vannslangen
- Bruke en vannslange med en større diameter
Det betyr i praksis følgende:
ACE-hemmere og AT-II-blokkere: Blant legemidler med virkning på renin-angiotensin-systemet er ACE-hemmere og AT-II-blokkere medisiner som brukes hyppigst.
Leveren skiller ut et stoff som heter angiotensinogen som så blir til angiotensin I. Angiotensin I blir omvandlet til Angiotensin II. Angiotensin II sørger for at årene trekker seg sammen. Dermed øker blodtrykket.
I tillegg bryter angiotensin ned et stoff som heter bradykinin og som er en «motspiller» av angiotensin (ved å sørge for at årene utvides). Dermed øker blodtrykket ytterlig.
- Stoffet som trenges for å omvandle angiotensin I til angiotensin II heter angiotensin-converting-enzyme, avkortet ACE.
- ACE-hemmere virker – slik navnet tilsier – ved å hemme angiotensin-converting-enzyme. Dermed synker blodtrykket.
- AT-II-blokkere virker ved å blokkere virkningen av angiotensin II på cellen og senker på denne måten blodtrykket.
Legemidler med vanndrivende effekt virker ved å økt mengden av væske kroppen skiller ut og senker dermed volumet i kretsløpet.
Betablokkere virker ved å blokkere muligheten for at stoffene som blant annet adrenalin og noradrenalin (som er stoffer som øker blodtrykket og som dannes blant annet ved stress) kan binde seg til cellen. Betablokkere senker dermed blant annet blodtrykket og pulsen.
Betablokkere virker på en rekke ulike organsystemer.
Kalsiumantagonister hemmer innstrømningen av kalsium i glatt muskulatur og sørger dermed for at årene utvider seg og at hjertet slår med mindre kraft. Dermed går også pulsen ned.
LES OGSÅ: Blodtrykksmedisiner - dette bør du vite
Hvordan går frem for å få resept (hvis nødvendig)?
Antihypertensiva er kun å få på resept, det vil si at pasienten må bestille seg time hos fastlegen. Dette er også meget viktig siden legen må først stille diagnosen der det som ovenfor nevnt blant annet bør skilles mellom primær og sekundær hypertensjon.
Som regel gir legen også råd om endring av livsstil (for eksempel minking av kaffe-konsumet, salt-inntaket eller røykeavvenning).
Dessuten bør det utelukkes andre mulige bakenforliggende sykdommer siden en del andre sykdommer som for eksempel akutte infeksjoner, stress eller lignende kan føre til et kun midlertidig økt blodtrykk som ikke nødvendigvis krever medikamentell behandling.
Slik bruker du blodtrykksmedisinen
Valg av riktig antihypertensiva gjøres individuelt siden man prøver å ta hensyn til mulige andre sykdommer som pasienten har. For eksempel vil man hos en diabetiker unngå bruk av betablokker som kan føre til at pasienten ikke lenger får med seg når vedkommende får for lavt blodsukker, mens diabetikere profiterer ofte av ACE-hemmere eller AT-II-blokker som samtidig skal beskytte hjerte og nyrene.
Det er også viktig å rådføre seg med legen om riktig bruk av den individuell tilpassete medisinen.
Dosen kan variere individuelt. Som regel starter legen med lavest mulig dose for å så trappe opp.
Forsiktighetsregler:
- Graviditet og amming: Det er flere faktorer som er avgjørende om antihypertensiva skal brukes under amming, blant annet type medisin, dosen og grad av sykdom. Hvorvidt man skal bruke medisin eller ikke under svangerskapet må drøftes med legen.
- Flere sykdommer: Generell bør pasienter alltid informer legen om tidligere sykdommer. Ved bruk av antihypertensiva bør spesielt pasienter som har kjent hjerte-kar-sykdom, særlig hjerteklaffefeil og hjerterytmeforstyrrelser, leversykdom, nyresykdom eller diabetes mellitus informere legen om dette.
- Eldre pasienter: Eldre pasienter kan være mer utsatte for bivirkninger slik at dosen muligens må tilpasses.
- Bruk av andre medisiner: Pasienter bør generell informere legen sin om alle medisiner og kosttilskudd pasienten tar. Ulike medisiner kan påvirke hverandre slik at det kan skje at dosen muligens må justeres eller valg av et annet preparat kan være aktuelt.
Blodtrykksmedisiner og alkohol
LEGEN SVARER: Er det farlig å drikke alkohol når man bruker blodtrykksmedisiner?
Bivirkninger:
Bivirkninger er avhengige av hvilken legemiddelgruppe er blitt valgt. Listen nedenfor er en blanding av bivirkninger av de ulike grupper. Det er derfor viktig å merke seg at ikke alle ovennevnte legemiddelgrupper har alle nedenfor opplistete bivirkninger.
Det ble prøvd å liste opp de hyppigste bivirkninger ved bruk av antihypertensiva.
Det vanligste bivirkninger ved bruk av antihypertensiva er (listen er ikke uttømmende):
- lavt blodtrykk
- svimmelhet (særlig i starten av behandlingen)
- hodepine
- forstyrrelser i elektrolyttene (= ulike salter i blodet) som natrium og kalium
- lavt kalsium
- lavt magnesium
- forverring av hjertesvikt (som regel ikke ved bruk av vanndrivende midler)
- ødemer (= hevelse i bena)
- tørrhoste (spesielt ved bruk av ACE-hemmere)
- hjerterytmeforstyrrelser
- kvalme
Det er meget viktig at pasienten tar kontakt med forskrivende lege ved mistanke om bivirkning av et medikament slik at det kan vurderes og eventuell byttes til et annet preparat.
Kilder: legemiddelhandboka.no, felleskatalogen.no, helsedirektoratet.no