Behandling av hjerteinfarkt

Målet med all behandling er å gjenopprette blodtilførsel så fort som mulig, og minske størrelsen på infarktet.

BEHANDLING VED HJERTEINFARKT: Rask igangsetting av behandling er svært viktig ved hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BEHANDLING VED HJERTEINFARKT: Rask igangsetting av behandling er svært viktig ved hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Behandling av hjerteinfarkt er komplekst, avhenger av hvor man er og hvilke behandlingsmuligheter som eksisterer der man befinner seg. Denne artikkelen beskriver optimal behandling ved et sykehus med alle muligheter til disposisjon.

LES OGSÅ: Alt om hjerteinfarkt: Risikogrupper og symptomer

HJERTEINFARKT. Allmennlege Brynjulf Barexstein og spesialist Olaf Rødevand forklarer mer om symptomer, diagnose og behandling. Video: Lommelegen.noVis mer Vis mer

Rask hjelp i akuttfasen

Det første steget ved behandling av hjerteinfarkt er at man får hjelp raskt. Det er viktig å kjenne symptomene og så ringe etter ambulanse øyeblikkelig.

Noe av det første som skjer hvis leger mistenker et hjerteinfarkt, er at visse medisiner gis, selv før diagnosen er bekreftet.

Dette er hjerteinfarkt
Hjerteinfarkt forekommer når arteriene som fører blod til selve hjertemuskelen, kransarteriene, får en propp og blodtilførselen til hjertemuskelen reduseres eller stanses helt. Dette fører til at hjertemuskelvev kan dø, og det er det døde vevet som er selve infarktet.

Dette inkluderer:

  • Aspirin som motvirker videre proppformering
  • Nitroglyserin som reduserer arbeidet hjertet må utføre og øker blodsirkulasjon i kransarteriene
  • Oksygen
  • Brystsmertebehandling

Det vil bli tatt blodprøver for å måle enzymer fra hjertemuskelen, og et EKG som viser hjertets elektriske aktivitet, og kan vise om blokkasjen av en eller flere av kransarteriene er total eller delvis.

Komplett blokkasje kalles et STEMI hjerteinfarkt. Dette står for ST-elevasjonsinfarkt og beskriver et mønster som vises på et EKG. Delvis blokkasje kalles nSTEMI infarkt, ikke-ST-elevasjonsinfarkt. Behandling av disse to typene kan variere, men jo fortere man kommer til sykehuset jo fortere kan blodtilførsel gjenopprettes.

LES OGSÅ: Angina pectoris

BALLONG ANGIOPLASTIKK: En ballong føres inn i arteriene via lysken, og blåses opp ved proppen for å sprenge den bort Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
BALLONG ANGIOPLASTIKK: En ballong føres inn i arteriene via lysken, og blåses opp ved proppen for å sprenge den bort Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

De vanligste metodene for behandling er

  • Trombolyse- medisiner som gis rett i blodårer for å løse opp proppen
  • Ballong angioplastikk hvor en ballong føres inn i arteriene via lysken, og blåses opp ved proppen for å sprenge den bort
  • PCI, perkutan koronar intervensjon, hvor man går via lysken med et kateter og setter en stent inn i kransarterien for å åpne opp der proppen er
  • Hjertekateterisering for å se om det er en full eller delvis blokkasje
  • Bypass operasjon eller andre hjerteoperasjoner etter behov

Hvis det er en delvis blokkasje er det mulig at man venter en dag eller to før man gjør et inngrep, og at man i mellomtiden gir pasienten medisiner for å stanse proppformasjon. Det viser seg i nyere studier at selv delvis blokkerte kransarterier bør åpnes via PCI eller lignende så fort som mulig, så det er ikke uvanlig at selv en delvis blokkasje blir sendt rett til operasjonstuen og åpnet opp.

LES OGSÅ: Oversikt over hjerte- karsykdommer

NINA BRYHN: Lege og indremedisiner  Foto: privat
NINA BRYHN: Lege og indremedisiner Foto: privat Vis mer

Medisinering videre

Etter at blodtilførselen er gjenopprettet, forblir man på sykehus et par dager, og medisiner startes ettersom det er behov.
De følgende medisinene er de vanligste medisinene, men husk at nye medikamenter kommer ofte.

  • ACE-hemmere: reduserer blodtrykk, reduserer hjertets arbeid og beskytter nyrer
  • Antiproppmedisiner: stanser blodplatene fra å klumpe seg sammen og lage nye propper. Aspirin og clopidogrel er to vanlige slike medisiner
  • Antikoagulerende midler: blodtynnere som hjelper mot nye og gamle propper
  • Betablokkere: hjelper hjertet ved å redusere arbeidet hjertet må utføre, og kan hjelpe mot brystsmerter, arrytmier og høyt blodtrykk.
  • Statin medisiner: medisinene reduserer kolesterol og beskytter mot inflammasjon og proppformasjon i årene
  • Vanndrivende medisiner: hjelper med å fjerne salt fra kroppen, og de reduserer ekstra væske som kan gjøre det hardt for hjertet å jobbe eller føre til hevelser i ben og føtter.
  • Vasodilator: medisiner som utvider blodårer ved å hjelpe dem til å slappe av, og derved fører mer blod og oksygen til hjertet

Det er flere andre medisiner som kan gis, men disse er de vanligste man vil få.

LES OGSÅ: Hjertesvikt

Livsstilendring

I tillegg til medisiner er livsstilsforandringer og hjerterehabilitering veldig viktige komponenter for at man skal leges og unngå flere hjerteinfarkt. Dette inkluderer trening, en sunn diett, en optimal vekt, mindre stress, og røykestopp.
Rehabilitering er et medisinsk styrt program hvor man møter leger, sykepleiere, fysiologer, dietetikere, psykologer, fysio- og ergoterapeuter og treningsspesialister som alle hjelper med utdanning, rådgivning, og trening. Det er vanlig å oppleve depresjon etter hjerteinfarkt, og det er derfor man inkluderer en psykolog i dette teamet.

LES OGSÅ: De beste metodene for å slutte å røyke

Den fysiske delen av rehabilitering er et program som lærer pasienten å trene trygt, uten frykt, styrker muskler og øker utoldenhet slik at man kan bli sterkere og hjertet kan bli sterkere igjen. Programmet kan legges opp helt individuelt basert på hva pasienten trenger og ønsker.

LES OGSÅ: De første symptomene på hjertesykdom

Kilder:

Tidsskriftet, LHL, Heart, Chest, NIH

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer