Spontan koronararteriedisseksjon (SCAD) er en hjertesykdom som rammer blodtilførselen til hjertet. Koronararteriene er blodårene som forsyner hjertemuskulaturen med oksygen. Hjertet vårt jobber hele tiden, dag og natt, og er følgelig en storforbruker av oksygen - og derfor også blodet som frakter oksygenet til hjertemuskelcellene.
Et hjerteinfarkt skjer når hjertemuskelceller dør på grunn av at hjertet tilføres for lite oksygen i forhold til hjertets behov - dette skyldes i all hovedsak for trange forhold i koronararteriene. For trange forhold i koronararteriene kan enten skje ved forsnevring over lengre tid, eller ved at det plutselig blir for trangt, som ved en akutt oppstått blodpropp. (1) (2)
Kjetil ble brått hjertesyk av sjelden sykdom
SCAD medfører hjerteinfarkt og rammer kvinner
Spontan koronararteriedisseksjon (SCAD) er en sjelden årsak til hjerteinfarkt, og i motsetning til ved “vanlige” hjerteinfarkter, har de som får dette ofte få eller ingen av de tradisjonelle risikofaktorene vi normalt forbinder med hjertesykdom (høy alder, høyt blodtrykk, diabetes, nyresykdom, med flere).
De som får spontan koronararteriedisseksjon i størst grad er kvinner under 50 år. Tilstanden er ikke mye beskrevet, spesielt ikke i norsk litteratur, og mer kunnskap er derfor nødvendig. (1) (2)
Hva er årsaken til SCAD?
Spontan koronararteriedisseksjon skyldes en blødning inn i koronararteriens årevegg, som skjer spontant, det vil si uten et utløsende traume eller medisinsk inngrep. Dette kalles en disseksjon, fordi denne blødningen kan dissekere seg som en kniv på langs av blodåren.
Denne blødningen medfører så at åreveggen buler inn i koronararterien, slik at den blir for trang - da slipper ikke nok blod forbi innsnevringen og videre inn til hjertemuskulaturen, og man får et hjerteinfarkt. Man kjenner ikke den underliggende årsaken til SCAD, men man vet at noen faktorer øker risikoen for tilstanden. (1) (2)
Risikofaktorer
I de fleste tilfeller vil det foreligge en tilstand eller risikofaktor som kan disponere for spontan koronararteriedisseksjon, men hos en betydelig andel finner man likevel ingen slik risikofaktor.
Man vet at tilstanden sees hyppigere hos personer som:
- Nettopp har født.
- Er under kjønnshormonbehandling.
- Bruker visse rusmidler (sentralstimulerende stoffer som kokain eller amfetamin).
- Har bindevevssykdommer.
- Har karbetennelsestilstander (vaskulitter).
- Alvorlig høyt blodtrykk.
- Den sterkeste kjente assosiasjonen er til fibromuskulær dysplasi, en tilstand som gir tranghet, utposninger og disseksjoner i blodkar i kroppen.
Den nøyaktige sammenhengen med alle disse tilstandene er ikke helt kjent - én generell teori er at faktorer som gir økt stress på karveggen, som økt blodtrykk grunnet emosjonelt stress eller rusmiddelbruk, samt faktorer som svekker karveggen, sammen kan spille en rolle som gir en økt risiko for spontan koronararteriedisseksjon. (1) (2)
Isbading – en risikosport?
Utbredelse
I den generelle befolkningen er spontan koronararteriedisseksjon (SCAD) tenkt å kun stå for 0,1-0,4% av tilfeller av akutt koronarsyndrom (hjerteinfarkt eller hjertekrampe), men hos kvinner er det tenkt å være en viktigere årsak, og kan faktisk kanskje representere så mange som 25% av slike tilfeller hos kvinner under 50 år.
Spontan koronararteriedisseksjon kan også sees hos menn, men dette er adskillig sjeldnere. (1) (2)
LES OGSÅ: De første symptomene på hjertesykdom
Arvelighet
Arvelighet er tenkt å spille en rolle med tanke på risiko for spontan koronararteriedisseksjon, men eventuelt hvor stor rolle genetikk spiller er ikke kjent. (1)
Symptomer på SCAD
Symptomene ved en spontan koronardisseksjon tilsvarer symptomene ved et ordinært hjerteinfarkt eller hjertekrampe. Disse innebærer som regel brystsmerter og tungpust som forverres ved aktivitet, kvalme og svette, slitenhet og eventuelt besvimelse. (1) (2)
Hjerteinfarkt
Kan det være noe annet?
Symptomene ved spontan koronararteriedisseksjon tilsvarer symptomene ved hjerteinfarkt generelt. Differensialdiagnosene ved akutte brystsmerter er mange, fra livsfarlige koronare årsaker til mer ufarlige årsaker som et angstanfall - noen av de mer alvorlige differensialdiagnosene til hjerteinfarkt inkluderer:
- Akutt lungeemboli (blodpropp i lungene)
- Aortadisseksjon (rift i hovedpulsåreveggen)
- Pneumothorax (luft lekker inn i lungesekken, også folkelig kjent som “punktert lunge”)
- Hull på magesekken
Når bør man oppsøke lege?
Akutt oppståtte sterke brystsmerter kan være et symptom på potensielt livsfarlig sykdom og skal alltid undersøkes av lege snarest.
Ved symptomer på hjerteinfarkt, ring 113!
Medfødte hjertefeil
Diagnose
Spontan koronararteriedisseksjon bør spesielt mistenkes hos yngre pasienter med symptomer på hjerteinfarkt, og særlig hos kvinner uten tradisjonelle risikofaktorer for hjertesykdom.
Diagnosen spontan koronararteriedisseksjon stilles ved at leger undersøker koronararteriene med en såkalt koronar angiografi, som er en fremstilling av koronararteriene ved innsprøyting av kontrast som er synlig på røntgenbilder. Ved en koronararteriedisseksjon vil denne karinnsnevringen kunne visualiseres med en koronar angiografi, som vil være nok for å sette diagnosen. (1) (2)
Behandling
Såkalt PCI-behandling, kateterbasert behandling med utblokking av trangheten i koronararteriene med en ballong, var vanlig som standardbehandling før, men nyere studier har vist at dette faktisk har ganske dårlige resultater.
Konservativ (ikke-operativ) behandling med medikamenter og observasjon med tanke på eventuell forverring er trolig det beste behandlingsalternativet når koronar angiografi viser blodstrøm i karet med stabile forhold i hjertet. Blodfortynnende og blodtrykksreduserende behandling er foreslåtte medikamenter som brukes til slik konservativ behandling. (1) (2)
Prognose
Ved spontan koronararteriedisseksjon er det en viss fare for tilbakefall på kort sikt, og derfor er observasjon på sykehuset i noen dager viktig for å raskt kunne vurdere en eventuell forverring. Prognosen ved spontan koronararteriedisseksjon som behandles konservativt er generelt god, i hvert fall på kort sikt. Fulgt over lengre tid øker en episode spontan koronararteriedisseksjon sjansen for annen hjerterelatert sykdom, og sjansen for nye episoder med spontan koronararteriedisseksjon synes å ligge på rundt 15%. (1) (2)
Kilder
1) Mayo Clinic, Spontaneous coronary artery dissection (SCAD) 2) Tidsskriftet, Spontan koronar arteriedisseksjon
