Coxor:

Mistet far og bror i hjerteinfarkt. Så oppfant Per Erik en ny medisin som kan redde liv

Et nytt, norsk produkt kan være en viktig bidragsyter i kampen mot minuttene ved hjerteinfarkt.

PER ERIK STRIBOLT-HALVORSEN: Oppfinneren av Coxor. Foto: Lommelegen/Lofthus
PER ERIK STRIBOLT-HALVORSEN: Oppfinneren av Coxor. Foto: Lommelegen/Lofthus Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Per Erik Stribolt-Halvorsen har studert kjemi og medisin ved Universitetet i Oslo, og har ledet et innovasjonsfirma for produktutvikling innen medisin og hygiene. I dag er han pensjonert.

Han vet hvordan et hjerteinfarkt kan ramme en familie hardt. Han mistet først sin 65-år gamle far i hjerteinfarkt og senere sin bror på 36 år av samme akutte hjertesykdom.

I årene etter dette kvernet tankene hans rundt det som hadde skjedd og om noe kunne vært gjort annerledes. Faren hans døde momentant, og kunne neppe blitt reddet. Men var det noe som kunne ha gjort en forskjell for broren? Gitt han noen flere minutter så han nådde frem til sykehuset før han sovnet inn …?

Så fikk han ideen.

Velkjent virkemiddel, ny metode

Acetylsalisylsyre (ASA) er en gammel og kjent virkemiddel, som fortsatt anbefales som akuttmedisin ved hjerteinfarkt, i tillegg til senbehandling etter et hjerteinfarkt. Tablettene skal svelges hele med vann ved mistanke om hjerteinfarkt, etter kontakt med 113.

– Jeg tenkte at det måtte være en metode som kunne gjøre at medisinen kunne virke raskere. Et utfordring er dessuten at selv om man har tilgang på tabletter, er det ikke sikkert at man har tilgang på vann, forteller Halvorsen til Lommelegen.

Et annet åpenbart problem – for en som kan kjemi – er at det ikke går an å lage en mikstur av acetylsalisylsyre, på grunn av flyktige kjemiske forbindelser.

Halvorsen forteller det tok mange år, og mye jobb for å finne samarbeidspartnere og investorer som kunne gjøre idé til medisin. Første steget var å oppsøke daværende Statens Veilederkontor for oppfinnere, som i 1998 ga han et lite starttilskudd.

23 år senere blir den norskproduserte medisinen Coxor lansert.

COXOR: En ny reseptfri medisin for akuttbehandling av hjerteinfarkt. Foto: Asamedic
COXOR: En ny reseptfri medisin for akuttbehandling av hjerteinfarkt. Foto: Asamedic Vis mer

Øker nivået av ASA i blodet

– Ni millioner dør årlig av hjerteinfarkt, og hvert fjerde sekund dør noen av hjerteinfarkt, sier Geir Ivar Westen, administrerende direktør i Asamedic som er selskapet som står bak medisinen.

Westen forteller at det var gründer Per Erik Stribolt-Halvorsen, som oppfant medisinen. – Ditt bidrag kommer til å gjøre mye for mange, sier han på lanseringsmøtet for den nye medisinen.

Geir Ivar Westen, administrerende direktør i Asamedic
Geir Ivar Westen, administrerende direktør i Asamedic Vis mer

Per i dag er det å tygge en tablett anbefalt metode for å få i seg ASA så fort som mulig ved mistanke om hjerteinfarkt.

En randomisert studie publisert i PubMed, viser opptaket av ASA hos personer som hadde drukket aspirin oppløst i væske, tre minutter etter inntak. De som tok Aspirin oppløst i væske hadde dobbelt så høyt nivå av ASA sammenlignet med personer som tok aspirin ved å tygge en tablett.

– En betydelig andel av dem som dør av hjerteinfarkt, dør mens de venter på medisinsk hjelp. Tilgangen til en slik oppløsning er fordelaktig og vil kunne redde liv, sier fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til NTB.

Madsen anbefaler alle personer over 65 å ha smertestillende midler med acetylsalisylsyre tilgjengelig.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer