Livet etter hjerteinfarktet

Du har kommet hjem fra et sykehusopphold som vil forandre livet ditt – du har hatt et hjerteinfarkt! Hva skjer nå? Hvordan vil fremtiden din bli? Må du forandre på alt av gamle vaner?

REHABILITERING ETTER ET HJERTEINFARKT: Nå starter kampen mot risikofaktorene for å hindre nye infarkter. Livet ditt vil forandre seg, kanskje du også vil glede deg over forandringene en livsstilendring medfører? Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
REHABILITERING ETTER ET HJERTEINFARKT: Nå starter kampen mot risikofaktorene for å hindre nye infarkter. Livet ditt vil forandre seg, kanskje du også vil glede deg over forandringene en livsstilendring medfører? Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Et alvorlig tegn

Et hjerteinfarkt er en alvorlig hendelse. Selv om vi i dag har gode behandlingsmåter er et hjerteinfarkt fortsatt potensielt dødelig. Et hjerteinfarkt er et alvorlig varsel fra kroppen din om at noe er galt, og hvis du skal unngå nye infarkter og alvorlige komplikasjoner er du ofte nødt til å legge om livet ditt radikalt.

Forhåpentligvis har du fått masse informasjon på sykehuset under oppholdet ditt, og kanskje er det ikke nødvendig for deg å lese denne artikkelen – ofte er det likevel slik at man ikke klarer å få med seg alt av informasjon, og spørsmålene dukker gjerne opp etterpå. I denne saken ser vi på noen aktuelle momenter som er relevant etter et hjerteinfarkt.

LES OGSÅ: Behandling av hjerteinfarkt

HJERTEREHABILITERING: Mange får tilbud om kurs på sitt lokale sykehus. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HJERTEREHABILITERING: Mange får tilbud om kurs på sitt lokale sykehus. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Medisiner

Medisinene du har begynt på skal du fortsette med, og du må ikke selv endre på doser, starte eller slutte med hjertemedisiner uten at dette er avtalt med lege. Noen medisiner bruker du for å forebygge nye infarkter, noen bruker du for å holde hjertets kapasitet og rytme under kontroll, og noen bruker du for å unngå komplikasjoner som hjertesvikt, nye blodpropper og høyt blodtrykk.

Et nytt liv

For å hindre nye infarkter må du sannsynligvis legge om livet ditt. Ved å positivt påvirke en eller flere risikofaktorer for hjertesykdom kan man bedre den videre prognosen i betydelig grad. Videre følger de viktigste områdene hvor man ofte kan oppnå en gunstig forandring.

Røyking

Røykere har en kraftig forhøyet risiko for å få hjerteinfarkt, i tillegg til mange andre sykdommer. Røykeslutt er svært viktig for å redusere risiko for nye hjerteinfarkt og øvrige hjerte-/karsykdommer, og i løpet av to år reduserer du din risiko til det halve, og i løpet av ti år har du omtrent samme risiko som ikke-røykere. Å slutte røyke er den viktigste livsstilsendringen man kan gjøre.

LES OGSÅ: De beste metodene for røykeslutt

Vekt- og kostholdsendring

Er du overvektig vil slanking være gunstig for din helseprofil. Vektnedgang hjelper mot forhøyet blodtrykk, og forhøyet kolesterol og triglyserider vil også bedre seg hvis du går ned i vekt. Det er viktig å endre fettinntaket dersom dette er ugunstig – unngå mettet fett, og øk heller inntaket av fisk og enumettet og flerumettet fett fra plantebaserte kilder. Mettet fett finner man særlig i smør, kjøtt og melkeprodukter, og slikt fett bør du få i deg minst mulig av. Om du har diabetes, er det viktig å ha god kontroll på blodsukkeret.

DEN VANLIGSTE ÅRSAKEN TIL HJERTEINFARKT ER BLODPROPP I KRANSARTERIENE SOM LIGGER UTENPÅ HJERTET, OG FØRER BLOD INN TIL SELVE HJERTEMUSKELEN. ALLMENNLEGE BRYNJULF BAREXSTEIN OG SPESIALIST OLAF RØDEVAND FORKLARER MER OM SYMPTOMER, DIAGNOSE OG BEHANDLING.
Vis mer Vis mer

Alkohol

Alkoholinntak øker generell risiko for hjertesykdom. Du bør derfor være svært måteholden med alkohol, og helst ikke overskride 1–2 alkoholenheter om dagen.

Mosjon

Det har vist seg å være svært gunstig for hjertet, og kroppen for øvrig, å bedrive regelmessig mosjon, både før og tiden etter et hjerteinfarkt. Det er viktig å øke intensiteten gradvis, men gjøres dette forsiktig, er den positive effekten langt større enn risikoen for hjertetrøbbel på grunn av fysisk aktivitet. Mosjon vil også kunne hjelpe redusere stress, noe som også er gunstig for helsen.

Hjerterehabilitering

Det er ikke alltid like lett å gjennomføre store livsstilsendringer alene. Dessuten kan det være mange spørsmål som du føler du trenger å få svar på. Noen blir deprimerte, og noen får problemer med angst etter en så alvorlig hendelse som et hjerteinfarkt.

Mange steder i landet finnes det tilbud om hjerterehabilitering, og sannsynligvis også på ditt lokalsykehus. Hjerterehabilitering er et kursopplegg hvor du lærer mer om sykdommen, hva som forårsaket den og hvordan den behandles. Dessuten vil du lære om risikofaktorer og hvordan du kan redusere dem. Du vil få anledning til å snakke med andre som er i en lignende situasjon, og du kan bli med i trimgrupper og røykesluttopplegg. Dessuten vil du få kostholdsveiledning. Hjerterehabilitering gjør deg bedre skikket til å takle tiden etter et hjerteinfarkt og til selv å ta det videre ansvaret for å holde nye infarkter unna. Snakk med fastlegen din eller med en lege på sykehuset om hvordan du kan få delta i et slikt opplegg hvis du ikke allerede har fått et slikt tilbud i forbindelse med ditt sykehusopphold.

Gode utsikter?

Et hjerteinfarkt er en alvorlig hendelse, men i dag er prognosen for de fleste atskillig bedre enn bare for noen få tiår siden. Langtidsutsiktene varierer mye avhengig av flere faktorer, som hvor stort infarktet var og hjertets gjenværende funksjon og eventuelle komplikasjoner som oppsto, samt andre sykdommer. Rask behandling er svært viktig, og bedrer prognosen både på kort og lang sikt. Prognosen i ettertid vil også betraktelig bedres om man klarer å legge om livsstilen som skissert i denne saken.

Kilder

Denne artikkelen er skrevet av Rune Erlandsen 29.11.2018, Kilder: mayoclinic.org
Artikkelen er basert på et kortere notat av Roar Pedersen 31.01.2003, men er betydelig utvidet og revidert.

Revisjon 13.12.2022 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer