Hvert år blir omkring 10.000 mennesker behandlet for hjerteinfarkt i Norge. Et hjerteinfarkt oppleves dramatisk både for pasienten, pårørende og helsepersonell. Heldigvis finnes det gode metoder for å behandle og forebygge sykdommen.
Men hva skjer egentlig i kroppen under et hjerteinfarkt? Og hvordan kan man forebygge hjerte- og karsykdommer?
Flere utvikler atrieflimmer og mange overser symptomene
Hva er blodpropp i hjertet?
Hjertet er en hul muskel som pumper blod ut til alle pulsårene i kroppen slik at hele kroppen blir tilført oksygen og næringsstoffer. Hjertemuskelen får selv tilført oksygen og næring via blodårer som ligger utenpå og inne i hjertemuskulaturen. Disse blodårene kalles kranspulsårer eller koronararterier.
En blodpropp i hjertet forekommer når en kranspulsåre blir tett, for eksempel på grunn av forkalkninger i blodåreveggen. Når kranspulsåren er tett, kan den ikke lenger forsyne hjertemuskelen med blod, og hjertemuskelen vil med tiden dø av mangel på oksygen.
Hjertet blir forsynt av flere kranspulsårer, og graden av skade avhenger av hvilken blodåre som er blokkert.
Symptomer på hjerteinfarkt
Et hjerteinfarkt kan ha svært forskjellige symptomer fra person til person, og fra gang til gang. Noen ganger er diagnosen opplagt ut ifra hvordan symptomene er, mens andre ganger kan det være vanskelig å stille diagnosen uten EKG og blodprøver.
De klassiske symptomene på et hjerteinfarkt er:
- Plutselig kraftige klemmende eller trykkende brystsmerter, ofte rett bak brystbeinet.
- Utstråling av smerter ned mot magen, opp mot halsen eller ut i armene.
- Åndenød og følelse av å bli kvalt
- Angst
- Ofte kvalme, blekhet og uttalt sykdomsfølelse.
Det er viktig å merke seg at man kan ha andre symptomer på hjerteinfarkt enn de klassiske. Spesielt gjelder dette kvinner. En tredjedel av kvinner med akutt hjerteinfarkt opplever nemlig ingen symptomer, noe som kalles et stumt hjerteinfarkt. Andre ganger kan det være få og uspesifikke symptomer som for eksempel:
- Uforklarlig tungpustethet eller kortpustethet, med eller uten brystsmerter
- Tyngdefornemmelse i brystet
- Smerter i ryggen, skuldrene, oppover halsen eller i kjeven.
- Smerte i en eller begge armer
- Kvalme og oppkast
- Uforklarlig kaldsvette
- Uvanlig og uttalt tretthet
- Influensalignende symptomer
- Svimmelhet, og følelsen av å skulle besvime
- Brystbrann eller ubehag fra magen
Hjerteinfarkt – forskjell på symptomer hos menn og kvinner
Ved et hjerteinfarkt går smertene ikke over selv om pasienten er i hvile eller bruker nitroglyserin. Hvis hjerteinfarktet er veldig stort kan man være svært medtatt, kaldsvett og kvalm. I verste fall kan man gå i sjokk (sirkulasjonssvikt), bli bevisstløs og dø.
LES OGSÅ: Symptomer og behandling ved hjertesvikt.
Hva er forskjellen på angina pectoris og hjerteinfarkt?
Angina pectoris blir også kalt for hjertekrampe, og er en tilstand hvor oksygentilførselen til hjertet er forbigående lav.
Hjertekrampene oppstår fordi kranspulsårene er blitt trange, ofte på grunn av åreforkalkning. I hvile får hjertet tilført nok oksygen, fordi det ikke arbeider så aktivt, men ved fysisk aktivitet, for eksempel snømåking eller trappegang, arbeider hjertet hardere og krever derfor mer oksygen.
Når kranspulsårene er for trange til å føre tilstrekkelig blod til den arbeidende muskelen, opplever man brystsmerter fordi hjertet mangler oksygen. Hvis man deretter setter seg ned og hviler blir oksygenbehovet igjen mindre, og smertene går over.
Hvis slike anginasmerter varer i over 30 minutter og ikke blir bedre av nitroglyserin foreligger det mest sannsynlig et hjerteinfarkt. Noen ganger kan man ha økende hjertekramper i dagene forut for et hjerteinfarkt.
LES OGSÅ: Tidlige symptomer på hjertesykdom
Stikking i brystet – hva kan årsaken være?
Hvordan påviser man et hjerteinfarkt?
En lege som mottar en pasient med brystsmerter har mange diagnoser å velge mellom. Det er svært viktig å påvise et hjerteinfarkt så tidlig som mulig, det bedrer sjansen for at man overlever og reduserer komplikasjonene.
Symptomer og legeundersøkelse
Legen vil spørre inn til smertene; hvor de sitter, hvor de eventuelt stråler ut, om det er noe som lindrer, hvor lenge de har vart og hvordan de arter seg. Deretter vil legen utføre en vanlig kroppslig undersøkelse, med blant annet lytting på hjerte og lunger. Det blir tatt blodtrykk og pulsmåling. På denne måten kan mistanken om hjertesykdom bli svekket eller styrket.
EKG og blodprøver
De avgjørende undersøkelsene for å påvise et hjerteinfarkt er EKG og blodprøver. EKG er en test som måler elektrisk aktivitet i hjertemuskulaturen. Et infarkt har som regel et helt spesielt mønster på denne prøven. Noen ganger kan imidlertid forandringene være beskjedne eller vanskelige å tolke.
I blodet får man stigning av spesielle stoffer etter et hjerteinfarkt. Disse stoffene øker i mengde og blir normale igjen på en spesiell måte, og dette stiller i de fleste tilfeller en sikker diagnose. Disse stoffene heter Troponin og CK-MB.
Ultralydsundersøkelse av hjertet
Legen danner en mening om hvilken diagnose det dreier seg om på bakgrunn av symptomene, legeundersøkelsen, EKG og blodprøvesvar.
Hvis legen har en sterk mistanke om hjerteinfarkt vil man ofte få utført en ekkokardiografi. Dette er en ultralydundersøkelse av hjertet hvor man ser på hjertekamrene, hjerteklaffene og blodgjennomstrømningen i hjertet. Er hjerteinfarktet stort nok vil man kunne se dette som nedsatt bevegelse og pumpekraft i en del av hjertet.
Røntgenundersøkelse av kranspulsårene
En røntgenundersøkelse av kranspulsårene kalles også for koronar angiografi. Her fører legen et tynt rør fra et innstikk i en pulsåre i lysken eller håndleddet og frem til hjertets egne pulsårer. Heretter sprøyter legen kontrastvæske inn i årene og det blir tatt røntgenbilder. På denne måten kan man se om det er trange partier i blodårene.
Man kan også utføre CT-skanning av hjertet. CT blir ofte benyttet når mistanken om sykdom i kranspulsårene ikke er stor, da kalk i årene kan gjøre resultatene vanskelige å tolke.
Hvordan behandler man et hjerteinfarkt?
Les mer om dette i egen sak: Behandling av hjerteinfarkt – akuttbehandling, medisinering og livsstil
Er hjerteinfarkt en vanlig sykdom?
Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge steg fra midten av 1950-tallet og nådde toppen i 1970, og skyldtes i stor grad kombinasjonen av tobakksbruk og helsefarlig fett. Siden 1970 har dødeligheten gått ned, og fra 2000 og frem til i dag er dødeligheten av akutt hjerteinfarkt mer enn halvert i befolkningen.
Likevel blir omkring 10.000 mennesker hvert år behandlet for hjerteinfarkt i Norge. Rundt en femtedel av hele befolkningen lever med etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom. For samfunnet er det derfor hjertesykdom en stor lidelse.
Hjerteinfarkt rammer menn tidligere i livet enn kvinner. Gjennomsnittsalder for hjerteinfarkt er 69 år hos menn og 77 år hos kvinner.
LES OGSÅ: Arvelig forhøyet kolesterol
Livet etter hjerteinfarktet
Hvorfor får man hjerteinfarkt?
Både hjerteinfarkt og hjertekrampe går under samlebetegnelsen iskemisk hjertesykdom. Iskemi betyr mangel på oksygen. Den hyppigste årsaken til disse to sykdommene er åreforkalkning, det vil si fettavleiring, innsnevring og tilstopping (blodpropp) av blodåreveggen, noe som fører til at blodåren blir tett, og blodgjennomstrømningen blir påvirket.
Hjerteinfarkt eller hjertekrampe oppstår når en blodpropp eller trange blodårer stenger helt eller delvis for blodtilførselen til en del av hjertemuskelen. Denne delen av hjertemuskelen vil dermed mangle oksygen, og vil etter hvert dø.
Selv om blodpropp i hjertet er langt den hyppigste årsaken til hjerteinfarkt, kan det også være andre årsaker som disseksjon i en av kranspulsårene (SCAD), eller karspasme.
Forebygging
Risikoen for å få hjerte- og karsykdommer henger sammen med faktorer man kan påvirke, og faktorer man ikke kan gjøre noe med. Blant sistnevnte er arvelige faktorer, kjønn og alder. Hvis det er mange med hjertesykdom i familien har man økt risiko for hjertesykdom. Dessuten gjelder det at jo eldre man blir, jo større risiko har man. Menn får oftere hjerte- og karsykdommer enn kvinner.
Ni av ti med høyt blodtrykk har behov for mer behandling
Livsstil påvirker i høy grad risikoen for hjerte- og karsykdommer, og involverer en rekke faktorer man selv kan påvirke. Blant disse er høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking, diabetes, høyt alkoholinntak og høyt stressnivå øker risikoen for hjerteinfarkt. Et kosthold med lite sukker og rødt kjøtt, og med hyppig inntak av fisk, hvitt kjøtt, frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og olivenolje er forbundet med lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer.
Det er også vist at hjertesykdom øker med visse psykiske faktorer, blant annet depresjon, angst, isolasjon og kronisk stress.
Man kan selv beregne sin risiko for å få et akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 år ved hjelp av en risikoberegner laget av Helsedirektoratet.
LES OGSÅ:
Kjetil ble brått hjertesyk av sjelden sykdom
Kilder:
1) Sundhed.dk – lægehåndbogen: myokardieinfarkt 2) Helsenorge: hjerteinfarkt 3) Store medisinske leksikon: hjerteinfarkt 4) Sundhed.dk – lægehåndbogen: angina pectoris 5) FHI.no: Hjerte- og karsykdommer i Norge
Denne saken ble oppdatert av lege Therese Wenger, mai 2022. Opprinnelig skrevet av Nina Bryhn, 27.06.2016.