Hjerteinfarkt – forskjell på symptomer hos menn og kvinner

Hjerte- og karsykdom er den hyppigste dødsårsaken hos kvinner, men symptomene på hjerteinfarkt er ikke alltid det samme som hos menn. Dette bør alle kvinner vite!

HJERTEINFARKT: Symptomene er ofte annerledes hos kvinner enn hos menn. Bilde: zentradyi3ell / Shutterstock / NTB
HJERTEINFARKT: Symptomene er ofte annerledes hos kvinner enn hos menn. Bilde: zentradyi3ell / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hjerte -og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken hos kvinner i Norge. Da symptomene på et hjerteinfarkt ofte er mer diffuse enn hos menn, er det mange kvinner som venter med å oppsøke legen. Dette kan få fatale følger.

Tid er nemlig en av de viktigste faktorene ved et hjerteinfarkt. Jo raskere man får behandling, jo større er sjansene for at man overlever, samt at hjertet ikke tar varig skade.

Hvilke symptomer på hjertesykdom skal man være oppmerksom på som kvinne? Og når skal man kontakte legen?

Symptomer på hjerteinfarkt som både menn og kvinner opplever

De fleste av oss kjenner til de «klassiske» symptomene på et hjerteinfarkt; plutselige, sterke smerter i brystet som eventuelt stråler ut til venstre arm eller opp til kjeven, og som ofte kommer sammen med kvalme, blekhet og uttalt sykdomsfølelse.

Disse symptomene er hyppige hos både menn og kvinner med hjerteinfarkt, men ofte vil især kvinner oppleve andre typer symptomer.

Symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner

En tredjedel av kvinner med akutt hjerteinfarkt opplever nemlig ingen symptomer, noe som kalles et «stumt hjerteinfarkt». Noen ganger kan det være få, uspesifikke symptomer som er annerledes enn de klassiske:

  • Uforklarlig tungpustethet eller kortpustethet, med eller uten brystsmerter
  • Tyngdefornemmelse i brystet
  • Smerter i ryggen, skuldrene, oppover halsen eller i kjeven.
  • Smerte i en eller begge armer
  • Kvalme og oppkast
  • Uforklarlig kaldsvette
  • Uvanlig og uttalt tretthet
  • Influensalignende symptomer
  • Svimmelhet, og følelsen av å skulle besvime
  • Brystbrann eller ubehag fra magen

Et hjerteinfarkt oppstår vanligvis plutselig, og kan forekomme når som helst på dagen, både ved aktivitet og i hvile. Kvinner får oftere symptomer i hvile eller om natten sammenlignet med menn.

Et tidlig tegn på hjerteinfarkt kan være brystsmerter som oppstår ved fysisk aktivitet, og som deretter forsvinner igjen i hvile, såkalt hjertekrampe, på fagspråk kalt ustabil angina.

Hvorfor får kvinner hjerteinfarkt?

Hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til hjertemuskelen blir redusert, og hjertet derfor mangler oksygen. Dette fører til at hjertemuskelcellene dør. I de fleste tilfeller skyldes dette opphopning av fett og kolesterol i blodåreveggen, noe som medfører at blodåren blir tett. Hermed oppstår det et hjerteinfarkt.

Hos 10–20 % av kvinner med hjerteinfarkt er årsaken til hjerteinfarktet imidlertid en annen enn en tett blodåre. Det kan være flere årsaker til dette, blant annet SCAD, krampe i blodårene (spasmeangina), eller åreforkalkning som medfører endret funksjon av blodåren.

Viktige forskjeller på menn og kvinners hjerter

Hjertet har samme anatomisk oppbygning hos menn og kvinner, men det er likevel store forskjeller. For eksempel er både hjertet, og blodårene rundt hjertet, mindre i størrelse hos kvinner.

Kvinner har også lavere aktivitet i nyre og lever, noe som påvirker stoffskiftet og utskilling av legemidler, noe som igjen kan ha innvirkning på hjertefunksjonen.

Høyere fettmasse og kroppsvæske hos kvinner, samt forskjeller i hjertefunksjonen og det elektriske systemet i hjertet, fører til at kvinners hjerte reagerer annerledes på blant annet hjerteinfarkt enn hos menn.

Hvordan holder man hjertet sunt?

Det er mye man selv kan gjøre for å holde hjertet sitt sunt.

Det er viktig at man:

  • Spiser sunt og variert, med hovedvekt på fullkorn, grønnsaker, fisk, magert kjøtt og magre meieriprodukter
  • Holder seg fysisk aktiv, og passer på vekten.
  • Drikker mindre alkohol, da alkohol kan medføre høyt blodtrykk og hjertesykdom.
  • Dumper røyken. Tobakksrøyk er forbundet med hjertesykdom.
  • Begrenser stressfaktorer. Stress er nemlig forbundet med hjertesykdom, og påvirker kvinners hjerte mer enn menns.
  • Sørger for god søvn. Søvnkvaliteten påvirker kroppen, og langvarig søvnproblemer kan medføre hjerteproblemer.
  • Sjekker blodtrykket jevnlig.

Når skal man oppsøke lege?

Ved symptomer på hjerteinfarkt skal man ringe 113 øyeblikkelig!

Hvis man ikke har symptomer på hjerteinfarkt, men fremdeles har en mistanke om at man er hjertesyk bør man kontakte fastlegen for å kartlegge hvilke risikofaktorer man har på hjertesykdom. Dette gjelder også hvis man har høyt blodtrykk eller diabetes, har familie med hjertesykdom, eller er overvektig. Opplever man brystsmerter ved aktivitet, som går over ved hvile, bør man også oppsøke lege, da dette kan skyldes hjertekrampe.

Fastlegen vil undersøke mengden av fett og kolesterol i blodet med blodprøver, ta blodtrykk og elektrokardiografi (EKG), samt forhøre seg om andre risikofaktorer, som for eksempel hjertesykdom i familien, tobakk- og alkoholforbruk, søvnkvaliteten og andre stressfaktorer. Eventuelt vil man bli henvist til bildeundersøkelse av hjertets blodårer, eller spesialleger i hjertesykdom.

Kilder:

1) Kjonnsforskning.no: Hva vet vi om kvinners helse? 2) Mayo Clinic: Heart disease in women: understand symptoms and risk factors 3) American Heart Association: Heart Attack Symptoms in Women 4) Store medisinske leksikon: Hjerteinfarkt

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer