Undersøkelser ved høyt blodtrykk

Hvilke utredning og hvilke undersøkelser er aktuelle når legen har funnet et høyt blodtrykk?

Utredningen skal gi deg og legen svar på:

  • Er det noen kjent årsak til det høye blodtrykket?
  • Har det høye blodtrykket gitt skade på noen organer?
  • Har du andre risikofaktorer som gir deg økt totalrisiko
    (for eksempel sukkersyke eller høyt kolesterol)?

Kontor-trykkDet første og viktigste er å forvisse seg om at du virkelig har et høyt blodtrykk, og at det ikke skyldes forbigående stress eller såkalt -hvitfrakks-blodtrykk-, eller kontor-trykk. Dersom det er tvil, kan det bli aktuelt å måle trykket flere ganger hjemme, eventuelt automatisk gjennom et døgn. Dette kan du lese mer om her.

SykehistorieDet er viktig å få en grundig sykehistorie. Det vil si informasjon om hvilke sykdommer du har hatt tidligere eller har nå, og hvilke medisiner du bruker. Sykdommer hos mor og far og søsken, eller opphopning av hjertesykdom i familien er en viktig informasjon. Legen kommer også til å spørre deg om røyking, kostholdsvaner, alkoholkonsum, mosjonsvaner, stress og arbeidsforhold.

Blodtrykksmåling og lytting i stetoskopVed å måle blodtrykket både på bena og på armene, kan legen utelukke om du har en forsnevring på hovedpulsåren. Legen kan av og til høre et spesielt sus i pulsårene som går til nyrene dersom de har trange partier. Hvis legen mistenker dette, blir du sendt videre til spesialundersøkelser. Det er vanlig at legen også lytter nøye på hjertet ditt og lungene dine, på halspulsårene og på lyskepulsårene.

LaboratorieprøverEn del blodprøver og urinprøver kan bidra til å avdekke noen av de kjente årsakene til høyt blodtrykk.

Urinprøver En urinprøve kan gi legen mistanke eller tegn på om du har en eller annen nyresykdom. Dette får legen mistanke om dersom det er eggehvitestoffer eller blod i urinen din. Urinprøven kan også vise om du har et forhøyt nivå av hormoner som produseres i binyrene. Hormonproduserende svulst i binyrene er en sjelden årsak til for høyt blodtrykk, men viktig å utelukke. Dersom du har sukkersyke eller lav sukkertoleranse, vil urinprøven din også vise det ved at legen finner sukker i urinen.

BlodprøverDet tas gjerne et helt batteri av blodprøver som kan avdekke eller gi mistanke om sykdommer i forskjellige organer. Hemoglobin og ferritin kan gi svar på om du har blodmangel eller jernmangel.
Salter i blodet (elektrolytter) kan vise avvik dersom du mangler noen stoffer eller har ubalanse i væskebalansen. Blant annet spiller saltstoffene kalium og natrium en viktig rolle i blodtrykksbalansen.
Noen blodprøver sier noe om funksjonen til lever og nyre, og tas rutinemessig.
Kolesterolmengden i blodet og blodsukkernivået måles for å se om du har høyt kolesterol eller sukkersyke som en risikofaktor i tillegg til det høye blodtrykket. Lp(a) er en test som kan si noe om din risiko for å få hjerte- og karsykdommer. Lp(a) er i stor grad genetisk betinget, og kan være viktig å vite for dem som har slektinger som døde i ung alder av hjertesykdommer.

ØyebunnenLegen kan kikke på øyebunnen din gjennom et oftalmoskop, for å se om han kan finne tegn på at det høye blodtrykket har gitt skade på netthinnen. Du kan lese mer om blant annet øyeskader ved for høyt blodtrykk her.

EKGEKG står for elektrokardiogram. Det gjøres for å finne ut om det høye blodtrykket har hatt en negativ effekt på hjertet ditt.
Dersom hjertemuskelen i lang tid må jobbe under større press, skjer det samme med den som når du trener opp en hvilken som helst annen muskel i kroppen: den vokser og blir større. Dette er bra på den ene siden, for da øker hjertets kraft til å jobbe. Samtidig har det en ulempe: Når veggene i hjertet vokser seg tykke, blir det dårligere plass til blodet i hjertekamrene. Hjertet blir derfor mindre effektivt.
EKG kan også vise om det er tegn til skade på hjertemuskelen på grunn av for liten oksygentilførsel.

Ekko-kardiogramUltralyd av hjertet, såkalt ekko-kardiogram, er en god undersøkelse for å se på hjerteveggenes tykkelse direkte, og vurdere bevegeligheten i dem. Undersøkeren kan også vurdere hvor god plass det er i hjertekamrene.

Andre billed-undersøkelser:Det kan også være aktuelt å gjøre ultralydundersøkelse av nyrene og nyrepulsårene dine, og av halspulsårene. Ultralyd lager bilder av indre organer ved hjelp av høyfrekvent lyd, og er en ufarlig undersøkelse. Undersøkelsen gjøres ofte på røntgenavdelingen, men det er ikke en røntgenundersøkele, du får ikke stråling. Røntgenbilder, MR og CT kan være andre aktuelle spesialundersøkelser.

Bra å ha et stort hjerte?Det er en god egenskap å ha et stort hjerte - men bare i billedlig forstand. Et hjerte som er blitt forstørret på grunn av høyt blodtrykk er et tegn på at blodtrykket må tas alvorlig. Personer med forstørret hjerte har langt høyere risiko for hjertesykdom enn de som har normal størrelse på hjertet.