Tre grep for lavere blodtrykk

Slik kan du med hjelp av riktig kosthold redusere blodtrykket.

Foto: Aller Media og udra11 / Shutterstock / NTB
Foto: Aller Media og udra11 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Med vår moderne livsførsel vil mange av oss utvikle høyt blodtrykk i løpet av livet. Som en av risikofaktorene som tar flest liv, gjør du derfor lurt i å forebygge og behandle høyt blodtrykk allerede fra tidlig i livet.

Men hvilke grep er det snakk om? Hva kan du gjøre selv? Det viktigste handler om å få i deg lite salt og spise et DASH-type kostholdsmønster. Og så kan vi kanskje lære noe av urbefolkninger.

1. Kutt ned på saltinntaket!

Vi vet fra strengt kontrollerte studier at salt påvirker blodtrykket. Det er en klar sammenheng mellom inntak av salt og blodtrykk helt ned fra så lite som 1 gram salt per dag! Det er veldig lite salt. Gjennomsnittlig inntak i Norge er derimot helt oppunder 10 gram salt per dag, og de fleste har derfor veldig mye å hente her.

Ferdigmat er en versting, og står for 70-80 % av saltinntaket, altså nesten alt sammen. Vi snakker kjøttprodukter, brødvarer, gatekjøkkenmat, kantinemåltider, pizza, og lignende. Derfor: vær bevisst saltinnholdet i slike produkter. Nøkkelhullet kan hjelpe deg litt på veien. Husk også at det er forsvinnende liten sjanse for å få i seg for lite salt, slik noen er bekymret for.

2. Spis DASH kosthold

DASH står for dietary approaches to stop hypertension, og er et kosthold designet for å motvirke høyt blodtrykk. DASH-kostholdet består typisk av frukt, grønnsaker, magre meieriprodukter, fullkornsprodukter, fjærkre, fisk, og nøtter, og lite søtsaker, alkohol, brus og rødt kjøtt. Altså mye tilsvarende kostrådene våre.

Kostholdet vil da inneholde mye kalium, magnesium, kalsium, protein og fiber, og lite mettet fett og kolesterol, for å nevne noe. Særlig mengden kalium i DASH-kostholdet mener man er viktig for den blodtrykkssenkende effekten.

3. Se til Tsimane

Kan vi lære noe av urbefolkninger når det gjelder blodtrykk? Ja, kanskje.

Det finnes en rekke urbefolkninger rundt omkring i verden som lever i preindustrielle og tradisjonelle samfunn, med lite påvirkning av moderne, vestlige vaner. Vi snakker jeger- og sankersamfunn, og samfunn med jordbruk og husdyrhold. Hadza i Tanzania, Shuar i Ecuador, Tsimane i Bolivia, med flere.

Helt gjennomgående finner forskere at mennesker som lever i slike samfunn i liten grad utvikler høyt blodtrykk i løpet av livet. Noe som jo står i kontrast til det vi ellers anser for å være en normal, aldersrelatert økning i blodtrykket i moderne populasjoner.

Hvordan lever så disse urbefolkningene? I tillegg til et kosthold med lite bearbeidede matvarer og mye frukt og grønnsaker så har de de mye og jevnlig fysisk aktivitet. De har dessuten høy grad av daglige rytmer, med jevnlige sove-våke-sykluser.

Så kanskje dette kan utgjøre et tredje grep for å kontrollere blodtrykket: se til Tsimane! Sitt mindre stille. Unngå det vestlige, moderne kostholdsmønsteret med mye bearbeidet mat, alkohol, sukker, raffinerte karbohydrater og rødt kjøtt. Og ikke fall inn i en stressende livsstil med usunt sove-våke-sykluser og spisemønstre.

Ingen hokuspokus, men det er åpenbart det som funker.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer