Skal du måle blodtrykket ditt? Unngå disse tabbene

Det er mange faktorer som påvirker blodtrykket. Les hva du kan gjøre selv, slik at du ikke får falskt forhøyet blodtrykk.

MÅLE BLODTRYKK: Det er faktisk ganske mange faktorer som kan påvirke, og gjøre at du får falskt forhøyet blodtrykk. FOTO: NTB Scanpix
MÅLE BLODTRYKK: Det er faktisk ganske mange faktorer som kan påvirke, og gjøre at du får falskt forhøyet blodtrykk. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Når man måler blodtrykk hos legen, er det ikke uvanlig at målingene viser at blodtrykket er høyere enn vanlig.

– Blodtrykket varierer hele tiden, og påvirkes av mange faktorer – ikke minst av situasjonen du befinner deg i, sier hjertespesialist Wasim Zahid, og tilføyer:

– Når du er fysisk aktiv, har du høyere blodtrykk enn når du er i hvile. Følelser og humør påvirker også blodtrykket. Hvis du har angst, er redd eller nervøs, vil det sympatiske nervesystemet aktiveres, og føre til at blodtrykket øker. En slik økning av blodtrykket er forbigående, og ikke representativt for ditt vanlige blodtrykk. Man kan godt si at det er et slags falsk forhøyet blodtrykk.

FALSK FORHØYET BLODTRYKK: Mange faktorer kan påvirke blodtrykket, og gi et slags forhøyet blodtrykk, sier hjertespesialist Wasim Zahid.
FALSK FORHØYET BLODTRYKK: Mange faktorer kan påvirke blodtrykket, og gi et slags forhøyet blodtrykk, sier hjertespesialist Wasim Zahid. Vis mer

Dette bør du tenke på når du skal måle blodtrykket

  • Snakker du med legen mens blodtrykket måles? Det er anbefalt å være stille, da skravling kan forhøye blodtrykket
  • Sørg for at huden er i kontakt med måleinstrumentet. Pass også på at du har fått riktig størrelse; mansjetten du får rundt armen skal ikke være for stor eller for liten. Be i så fall en sykepleier om å finne en i riktig størrelse
  • Sjekk vinkelen på armen din – du bør ikke løfte armen, den skal helst være på høyde med hjertet ditt
  • Sitter du riktig? Ryggen skal være rett, og beina skal plasseres på gulvet – ikke i kryss
  • Er det lenge siden du gikk på do? Du bør ikke måle blodtrykket om blæra er full – gå i så fall på do først

– Dersom du er kald, er stresset eller har angst, kan dette påvirke. Det er også anbefalt å hvile tre til fem minutter før man måler. Dersom du har drukket alkohol eller koffein den siste timen før blodtrykket tas, kan det heve trykket, sier indremedisiner Nina Bryhn.

Om man er i tvil, bør blodtrykket måles i 24 timer?

Nye retningslinjer fra Helsedirektoratet anbefaler 24 timers ambulatorisk blodtrykksmåling, altså at blodtrykket måles gjentatte ganger i et døgn, for utredning av høyt blodtrykk.

Slik vil legen din få et klart bilde av hvordan blodtrykket ditt endrer seg over døgnet.

– For de fleste pasienter holder det med målinger gjort på kontoret til legen, så lenge man stiller forberedt og ikke gjør tabbene som kan forhøye blodtrykket. Det er også viktig å måle i begge armer, understreker Bryhn.

Personer med gjentatte blodtrykksmålinger over 140/90 mmHg anbefales av Helsedirektoratet å få kartlagt nøyaktig blodtrykksnivå (ofte ved hjelp av 24-timers registrering eller hjemmemålinger), andre risikofaktorer, og eventuelle underliggende årsaksfaktorer.

LES OGSÅ: Vanskelig å behandle lavt blodtrykk

Denne saken ble opprinnelig skrevet i 2018.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer