Selv normalt kolesterol kan bli lavere..

Det har lenge vært kjent at det er fornuftig å senke forhøyet kolesterol hos personer med risiko for hjertesykdom. Nye studier viser at selv personer med normalt kolesterol kan tjene på å senke kolesterolet ytterligere.

ASCOT-studienHjertesykdommer og sykdommer som involverer høyt kolesterol er et høyt prioritert område i medisinsk forskning, og flere store studier forsøker å fravriste naturen hemmelighetene om hvordan hjertesykdom oppstår og hvordan det kan forhindres. En av de største studiene kalles ASCOT-Studien, og pågår i mange forskjellige land og ved mange sykehus, legekontorer og klinikker. Studien inkluderer over 19000 pasienter, alle med høyt blodtrykk og med risikofaktorer for hjertesykdom. Pasientene er delt i to grupper, hvor hver gruppe får et bestemt blodtrykkssenkende medikament. Hensikten er å sammenlikne medikamentene.
I tillegg har man kartlagt kolesterolverdiene hos disse pasientene. Over 10.000 har kolesterolnivåer på 6.5 eller lavere, og disse pasientene har i tillegg fått enten juksepiller (placebo) eller ekte kolesterolsenkende medisiner (et medikament kalt atorvastatin eller Lipitor). Medikamentet virker ved å bremse et enzym i produksjonen av kolesterol i kroppen.

Resultatet fra denne kolesterolgruppen er overraskende.

Hva er risikofaktor for hjertesykdom?
Personene i undersøkelsen har høyt blodtrykk og i tillegg minst tre risikofaktorer for hjertesykdom. Disse risikofaktorene er definert som; forstørret hjerte, unormalt EKG, type 2 diabetes, sykdommer i blodårene (trange partier, feks som ved røykebein), tidligere gjennomgått slag eller drypp, at pasienten er en mann, over 55 år, har proteiner i urinen, røyker, har en familiehistorie med hjertesykdom eller har forhøyede kolesterolverdier. Blodtrykksverdier over 160/100 uten behandling eller 140/90 på tross av behandling. For eksempel en 57 år gammel mann som røyker vil derfor være aktuell for studien så fremt han har forhøyet blodtrykk.

Farlig med flere risikofaktorer samtidigDet har vist seg at mange risikofaktorer for hjertesykdom øker risikoen mer enn bare risikoene lagt sammen. Er det flere risikofaktorer øker sjansen betydelig for hjertesykdom. Derfor er det svært fornuftig å eliminere så mange risikofaktorer som mulig. Effekten av medisinene måles ved å analysere hvor mange som får hjertesykdom i de respektive gruppene. På denne måten kan effektiviteten av forskjellige medikamenter sammenliknes, eller evt om det er noen forskjeller mellom behandling med kolesterolsenkende og placebo.

Studien fortsetter med sammenlikning av blodtrykksmedikamentene, men kolesterolundersøkelsen er stoppet.

Hva viser resultatene så langt?
Studiekomiteen har stoppet gruppen som får placebo i stedet for ekte kolesterolsenkende medisin. Det er sjelden en slik studie blir stoppet før den er avsluttet. Grunnen til dette er at det viste seg å være tydelige forskjeller mellom gruppene som fikk ekte medisin og "juksemedisin" hos disse pasientene som i utgangspunktet har et normalt eller lavt kolesterol. Det var så mye lavere frekvens av hjertesykdom hos pasientene som fikk senket sitt kolesterol fra normale verdier til enda lavere verdier at det var etisk uforsvarlig å ikke gi de andre pasientene også tilbud om slik behandling. Et talleksempel fra studien viser at bare det å senke kolesterolverdien med 1 enhet (feks fra 6 til 5) ville gi en 25-35% reduksjon i antall hjerte-karsykdommer eller hendelser i løpet av 5 år. Dette er en betydelig reduksjon og dosen som ble gitt var til og med den laveste, 10 mg.

Konklusjon
Å behandle med kolesterolsenkende medisiner er en etablert praksis hos personer som har hatt hjerteinfarkt eller andre såkalte hjerte-kar-hendelser. Denne studien dokumenterer for første gang at det også gir en viktig gevinst å behandle hos personer med risikofaktorer for hjertesykdom før de får feks et infarkt, selv om kolesterolverdiene ikke er høyere enn 6.5. I tiden fremover vil slike studier avdekke viktige sammenhenger mellom hjertesykdom, medikamenter og forebyggende medisin.

Kilde; The Lancet; vol.361, no.9364, pp 1149-1158