Røykebein (Vinduskikkersykdom)

Claudicatio intermittens er en plagsom sykdom med anfallsvis smerter i leggmuskulaturen etter en viss ganglengde. Sykdommen skyldes overvekt, inaktivitet, stress, kosthold og røyking.

SMERTEFULLE LEGGER: Åreforkalkning i beina skyldes at det ikke kommer nok blod til beina, som kan gi leggsmerter og gangvansker. Foto: Shutterstock
SMERTEFULLE LEGGER: Åreforkalkning i beina skyldes at det ikke kommer nok blod til beina, som kan gi leggsmerter og gangvansker. Foto: ShutterstockVis mer

Claudicatio intermittens, «vinduskikkersyke», «oblitererende arteriosklerose» eller «røykebein» har fått sine navn etter hvor langt mennesker med sykdommen kan gå, før de må stoppe på grunn av kramper og smerter i oftest leggmuskulaturen.

Smertene forsvinner etter at man har hvilt seg en tid. Det er ikke kjent om Keiser Claudius virkelig hadde sykdommen, eller om han hadde andre årsaker til sin haltende gange. Symptomene kommer tidligere dersom man går i motbakke enn på flat vei.

LES OGSÅ: Aterosklerose - åreforkalkning

Årsaker og symptomer på røykebein

Sykdommen skyldes til stor del vår livsstil med overvekt, inaktivitet, stress, kosthold og røyking som gir opphav til forandringer i våre pulsårer. Det er påvist forandringer i blodårene allerede hos barn og unge, som senere kan gi opphav til mer alvorlige forandringer som åreforkalkning.

Normale blodårer er myke og har en elastisitet, men ved kalknedslag i pulsårene får man stive og uettergivelige pulsårer. Kalken kan være veldig lokal eller mer utbredt. Åreforkalkning eller aterosklerose er en sykdom som rammer hele kroppen, men i pulsårene gir den opphav til fortrengninger eller stenoser, som gjør at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod gjennom pulsårene. Muskulaturen etter fortrengningene får derfor for lite blod og dermed får man melkesyre, som igjen gi smerte.

Smerter i leggmuskulaturen er derfor mest vanlig på grunn av at det ofte er mange trange partier i blodårene før blodet endelig kommer fram til leggene. Sykdommen kan også gi symptomer fra både arm, sete og lår muskulatur. Skurken er den samme, nemlig åreforkalkning.

LES OGSÅ: Arvelig forhøyet kolesterol

Utbredelse - hvor mange har røykebein?

I den vestlige verden regner man med at 4 – 6 prosent av mennesker over 60 år har «vinduskikkersyke». Den er en del av de sykdommene vi kaller hjerte-karsykdommer. Hjerneslag, hjertekrampe (angina pectoris) og utposning på hovedpulsåren er alle del av samme sykdomsfamilie. Opp til 40 prosent av pasienter med «vinduskikkersyke» har samtidig symptomgivende hjertekrampe, som skyldes forandringer i pulsårene i kransarteriene på hjertet.

Det er 2-5 prosent årlig dødelighet hos pasienter med åreforkalkning i pulsårene. 2 av 25 eller 450 000 nordmenn lever med hjerte-karsykdom (ntnu.no/cerg), ifølge faktasiden ved CERG Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Noen sykdommer skyldes vårt arvemateriale og vi sier at de er arvelige, men mange om ikke de fleste, er et produkt av både arv og miljø. Det kan være vanskelig å si hvor mye som er arv og miljø, fordi spisevaner, kost og vaner ofte sosialt arves. Vår atferd er preget av den sosiale sammenhengen vi er en del av.

LES OGSÅ: Mange årsaker til kramper i beina

Risikofaktorer for røykebein

Risikofaktorer for å utvikle hjerte-karsykdommer er:

LIVSSTILSSYKDOM: Overvekt, inaktivitet, stress, kosthold og røyking kan føre til forandringer i våre pulsårer. Foto: Shutterstock
LIVSSTILSSYKDOM: Overvekt, inaktivitet, stress, kosthold og røyking kan føre til forandringer i våre pulsårer. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Høyt blodtrykk

Symptomene kan forveksles

Symptomene med smerter i beina, kan ligne på andre tilstander som slitasjegikt i kne eller hofter, og venesykdommer.

Nervepåvirkning, som følge av trange forhold i ryggraden (spinal stenose), kan også skyldes flere ulike betennelses tilstander i åreveggen. Spesielt nervepåvirkning i beina fra ryggen (spinal stenose) kan være vanskelig å skille fra «vinduskikkersyke», og det er ikke uvanlig at man tar feil mellom disse tilstandene.

Hos unge pasienter kan den skyldes innklemming av knepulsåren på grunn av hvordan musklene fester seg omkring pulsåren i kneet. Hos unge mennesker med lignende symptomer bør man også utrede dem med hensyn på koagulasjonsforstyrrelser (trombofili), som gir økt sannsynlighet for dannelse av blodpropp.

I de aller fleste tilfellene er det lett å stille diagnosen «vinduskikkersyke» eller claudictatio.

LES OGSÅ: Ulike typer hjertesykdom

Når bør man oppsøke lege for røykebein?

I de fleste tilfeller kan man stille diagnosen ved en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse.

Sykehistorien beskriver hvor langt man kan gå før man må stoppe ved smerter i vanligst leggmuskulatur, men man kan også ha smerter i sete og lår muskulatur.

Hos menn kan man få manglende evne til ereksjon og hos kvinner nedsatt fuktighet i vagina, som skyldes forkalkninger i hovedpulsåren eller bekkenarterier.

Dersom man opplever smerter i legger, lår eller sete bør man ta kontakt med sin fastlege. Hvis smertene kommer plutselig og ikke gir seg ved hvile, kan det være forårsaket av blodpropp i pulsårene - og da må man ta kontakt med lege umiddelbart.

Det vanlige er at symptomene utvikler seg gradvis over tid, og i mange tilfeller på en slik måte at man tilpasser sitt aktivitetsnivå til tilstanden. Som at man legger inn ”hvilepauser” når man går for å hente posten eller handle.

LES OGSÅ: Pulmonal hypertensjon

Undersøkelser

Vi skiller mellom i hovedsak to ulike blodårer, de som fører blodet ut fra hjertet (såkalte arterier eller pulsårer), og de som fører blodet tilbake til hjertet eller vener.

Pulsårene er de årene der man kan kjenne pulsen, og undersøkelse av pulsen er viktig når man stiller diagnosen. Man skal kjenne etter puls i lysken, kne og fot. Ut fra denne enkle undersøkelsen og når man finner fravær av puls, så kan man si noe om hvor i pulsåretreet man har sykdommen.

Om man finner puls i lysken, kan man derimot ikke utelukke sykdom i bekkenarteriene.

Legen ser videre etter sår, behåring og om foten blir blekere når man hever den opp, og om den blir svært rød når man henger den utenfor undersøkelsesbenken.

Andre undersøkelser er ultralydundersøkelse (Duplex) av pulsårene, og blodtrykksmåling i flere nivåer (legg/tå). Hos diabetikere er blodtrykksmålingene ofte falsk forhøyet på grunn av forandringer i pulsåreveggen, som gir et kunstig høyt blodtrykk. Man sier gjerne at årene er «stive».

Legen kan også gjøre kontrastrøntgen med enten magnetrøntgen (MR) eller CT, og invasive undersøkelser der man punkterer pulsårene og sprøyter kontrast inn i pulsårene (angiografi). Ved angiografi kan man også behandle tilstanden samtidig ved såkalt «blokking» (PTA) av trange områder i pulsårene.

Behandling av røykebein

Det er mulig å behandle «vinduskikkersyke» på tre ulike måter.

  • Endovaskulær - ved at man går inn i blodårene røntgenveiledet og vanligst gjør utblokking av de trange områdene i blodårene, og ofte samtidig stentbehandling. Det er få absolutte indikasjoner for kirurgisk eller endovaskulær behandling. Smerter i føttene i hvile og sår er absolutte indikasjoner for behandling
  • Åpen operasjon med enten utskrelling (TEA) av forandringene i pulsårene eller bypassoperasjon, der man kobler blodstrømmen forbi de trange områdene ved bruk av en snudd vene eller kunstig åre.
  • Konservativ behandling er svært viktig og alle med vinduskikkersyke skal behandles med livsstilsendringer.

Ved behandling av diabetes er det et mål å oppnå HbA1c mindre enn 7 prosent.

Konservativ behandling av vinduskikkersyke er den viktigste behandlingen, men også den vanskeligste.

Landsforeningen for Hjerte, Kar og Lungesyke (LHL), som er en ideell pasienteid organisasjon, har både telefonrådgivningstjeneste, lokale treningsgrupper i regi av LHL sine lokallag over hele landet. LHL har også et rehabiliteringstilbud for livsstilsendring for mennesker med overvekt og hjertekarsykdommer.

Pasienter med «vinduskikkersyke» har en årlig risiko for amputasjon på 1 prosent og dødsrisiko på 5 prosent. De pasientene jeg møter er ofte svært engstelig for amputasjon, men sannsynligheten er liten for amputasjon. Tilstanden gir derimot ofte mange tapte kvalitative leveår. Det gode livet er å være fysisk aktiv. Det kanskje forteller noe om vår tid, at fysisk aktivitet nå kan beskrives som behandling av sykdommer.

STUMP RØYKEN: Røykestopp er helt avgjørende for all videre behandling av røykebein. Foto: Shutterstock
STUMP RØYKEN: Røykestopp er helt avgjørende for all videre behandling av røykebein. Foto: Shutterstock Vis mer

Dette kan du selv gjøre

Livsstilsendringer eller konservativ behandling er noe av det vanskeligste man kan gjøre. Røykestopp er helt avgjørende for all videre behandling. Røykere med sykdommen har opptil fire ganger høyre risiko for amputasjon enn ikke røykere. En forutsetning for både åpen og endovaskulær behandling er at pasienten ikke røyker. Røyking medfører stor sannsynlighet for at behandlingen mislykkes.

Kostholdsendringer og dermed vektreduksjon er viktig. Høyt blodtrykk er ofte relatert til stress og kosthold, og blodtrykksbehandling med såkalte ACE/ATII hemmere har vist å ha en gunstig effekt på sykdommen utover bare blodtrykkssenkningen alene. Utvikling av sykdom i pulsårene vil kunne reduseres med opp til 26 prosent, og man vil få en reduksjon i sannsynligheten for både hjerteinfarkt og hjerneslag. Annen medikamentell behandling er statiner og platehemmere .

Gjennom kostholdsendring og fysisk aktivitet kan man faktisk hindre og til og med reversere vinduskikkersykdom.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Hans Thorbjørn Rydningen

Hans Thorbjørn Rydningen

HJERTE- OG KARSYKDOMMER

Send inn spørsmål

Anbefalt kosthold:

  • mer grønt
  • nøtter
  • fisk
  • reduksjon av inntak av sukker

I tillegg til livsstilsendringer med bedret søvnlengde og kvalitet, kan du gjøre mye selv for å bedre både din helse og prognose uavhengig av arv.

Kilder:

  • Atlas of Vascular Surgery and Endovascular Therapy. Elsevier Saunders.
  • Rutherfords Vascular Surgery 8th Ed
  • The Telomerase Revolution. Michael Fossel, Atlantic Books, London
  • The Telomere effect: A revolutionary Approach to Living Younger, Healthier, Longer. Elisabeth Blackburn/Elissa Epel.
  • LHL.no
  • The Cardiac Research Excercise Group (ntnu.no/CERG)
  • How not to die. Michael Greger.