Ni av ti med høyt blodtrykk har behov for mer behandling

Og har dermed økt risiko for hjerte og karsykdom og for tidlig død, viser fersk avhandling ved Göteborgs universitet. Norsk legespesialist innen hjerte og kar tror det samme gjelder norske pasienter.

FARLIG UNDERBEHANDLING: Å ikke behandle et høyt blodtrykk kan få fatale konsekvenser. Foto: Lesterman / Shutterstock / NTB
FARLIG UNDERBEHANDLING: Å ikke behandle et høyt blodtrykk kan få fatale konsekvenser. Foto: Lesterman / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ni av ti pasienter med høyt blodtrykk får utilstrekkelig behandling og har dermed økt risiko for hjerte og karsykdom og for tidlig død, skriver Sahlgrenska Akademin ved Göteborgs Universitet i en pressemelding.

Legespesialist Johan-Emil Bager har studert sammenhengen mellom forskjellige blodtrykksnivåer og risikoen for hjerteinfarkt og slag hos eldre pasienter med høyt blodtrykk, som ikke tidligere har hjerteinfarkt og slag. Hans avhandling «The Force of Blood» omfattet tre studier med 5 041 eldre pasienter, 3972 pasienter med atrieflimmer og 259 753 pasienter med høyt blodtrykk.

Medisiner og livsstilforandringer kan redde flere liv

Resultatet fra studien viste at behandlingen for høyt blodtrykk ikke var god nok for hele 90 prosent av pasientene. Ni av ti hadde enten utilstrekkelig blodtrykkskontroll, høyt kolesterol eller var røykere.

Johan-Emil Bager konkluderer med at unødvendig mange i Sverige rammes av hjerteinfarkt, slag eller dør for tidlig på grunn av høyt blodtrykk.

- Både sykehuspersonell og pasienter med høyt blodtrykk bør øke sitt ambisjonsnivå når det gjelder blodtrykksbehandling. De alle fleste med høyt blodtrykk vil kunne minske risiko for hjerteinfarkt og slag ved å sende sitt blodtrykk og kolesterol ved medisiner eller livsstilsforandringer, påpeker Bager.

To hovedårsaker til at folk går rundt med for høyt blodtrykk

- Det er to viktige årsaker til at folk går rundt med forhøyet blodtrykk. Det ene er at våre kollegaer rett og slett tillater dette, det vil si at de foreskriver moderne blodtrykkssenkende medisiner for sent og for lite. Dette er påvist i fire store undersøkelser, forteller Sverre Kjeldsen, professor emeritus ved Oslo Universitetssykehus, Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål, spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.

- Den andre årsaken er at pasientene rett og slett ikke tar sine foreskrevne medisiner, hvilket er ganske hyppig, desverre. Dette er langt vanligere hvis det er nødvendig å foreskrive tre eller flere ulike medisiner enn når det foreskrives to medikamenter, understreker Kjeldsen.

Han får støtte av Julian Eek Mariampillai, lege i spesialisering i indremedisin. Medisinsk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus, som i flere år har forsket på blodtrykk.

- Vi ser at mange med ukontrollert høyt blodtrykk har manglende etterlevelse til foreskrevne medikamenter eller sekundære årsaker til at de ikke oppnår blodtrykkskontroll. Dette bør være et fokusområde i moderne behandling av høyt blodtrykk, som er like aktuelt for allmennpraktikere som sykehusleger, sier Mariampillai.

- Legene og pasientene følger ikke opp behandlingen

Hans Thorbjørn Rydningen, legespesialist innen hjerte- og karsykdommer, mener også det som kom frem i den svenske studien er fullt ut sammenlignbart med den norske tilstander.

Jeg tror det generelt er for lite aggressivitet i blodtrykksbehandlingen for å nå målene. Hans Thorbjørn Rydningen, legespesialist

- Jeg har vært i allmennpraksis i to år. Jeg har brukt mye tid på å justere blodtrykksmedisinering hos pasientene. En del følger ikke opp sin egen blodtrykksmedisinering og en del blir feil blodtrykksbehandlet av legen. Jeg tror det generelt er for lite aggressivitet i blodtrykksbehandlingen for å nå målene, sier Rydningen.

Høyt blodtrykk er et alvorlig helseproblem som kan forårsake hjerteinfarkt, slag og nyreproblemer. Vis mer

Han mener metoden for å fange opp korrekt blodtrykk og effekt av behandling er viktig.

- Jeg benytter 24 timers blodtrykksmåling for å styre behandlingen og også en del hjemmemålinger som pasientene gjør selv og sender til meg på mail, forklarer han.

Risikoen øker mye

Den svenske studien viste at risikoen for hjerteinfarkt og slag viste seg å være 40% høyere ved forhøyet blodtrykk, med overtrykk på 130-139, sammenlignet med normalt blodtrykkrykk, lavere overtrykk enn 130 mmHg.

  • 3,4% av pasientene med normalt blodtrykk (overtrykk under 130 mmHg) fikk hjerteinfarkt eller slag i oppfølgningstiden.
  • 5,2% av pasientene med lett forhøyet blodtrykk (130-139 mmHg) fikk hjerteinfarkt eller slag i oppfølgningstiden.

Norske undersøkelser viser det samme

- Det er all grunn til å tro at tilstanden i Norge er omtrent som i Sverige. Rett og slett fordi det sjelden - eller aldri - er noen forskjell av betydning mellom de to land i medisinske sammenhenger, sier Kjeldsen.

Han viser til et hundretalls originalartikler om blodtrykk og blodtrykksbehandling i Norge gjennom årene som peker på nødvendigheten av god blodtrykksbehandling.

  • En av undersøkelsene viser at overtrykk mellom 130 til 139 mmHg over tid utgjør risiko for atrieflimmer hos middelaldrende menn.
  • Andre undersøkelser viser at en liten økning gjennom 7 år av overtrykk ved moderat arbeidsbelastning disponerer for koronarsykdom.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer