Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er en samling forstyrrelser i kroppen som sammen øker risikoen for hjerte-kar sykdommer, diabetes, slag og tidlig død. Det kalles metabolsk syndrom fordi flere av forstyrrelsene er i kroppens omsetting av næringsstoffer, spesielt sukker og fett.

METABOLSK SYNDROM: Overvekt, særlig en stor livvidde (epleform), høye triglyserider, lavt HDL kolesterol, høyt blodtrykk og høyt fastende blodsukker. Har du tre av disse symptomene, har du diagnosen. Foto: NTB Scanpix
METABOLSK SYNDROM: Overvekt, særlig en stor livvidde (epleform), høye triglyserider, lavt HDL kolesterol, høyt blodtrykk og høyt fastende blodsukker. Har du tre av disse symptomene, har du diagnosen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Metabolsk syndrom kalles også X-syndromet.

Dette syndromet er nytt i den forstand at det bare er de siste 15 årene legevitenskapen er blitt oppmerksom på syndromet, men trolig har det eksistert i lang tid.

For å kunne stille diagnosen metabolsk syndrom må man ha minst tre av fem forskjellige forstyrrelser som sammen definerer diagnosen metabolsk syndrom.
De fem forstyrrelsene er overvekt, særlig en stor livvidde (epleform), høye triglyserider, lavt HDL kolesterol, høyt blodtrykk og høyt fastende blodsukker.
Jo flere av disse du har, jo høyere er sjansen for at du kan få hjerte-kar sykdommer, diabetes eller slag.

Årsaker til metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom har flere årsaker som øker faren for å utvikle syndromet. Disse inkluderer overvekt, fedme, mye stillesitting eller lite fysisk aktivitet og insulinresistens. Insulinresistens er en tilstand hvor insulin ikke virker like godt som det skal på musklenes evne til å ta opp glukose.

Når dette skjer, øker produksjonen av insulin for å holde blodsukkeret normalt, men til slutt klarer ikke bukspyttkjertelen produsere nok insulin, og det blir forhøyete sukkernivåer i blodet, som kan lede til type 2 diabetes.

Fordi fedme og mindre fysisk aktivitet er økende problem over hele verden, er også metabolsk syndrom økende på verdensbasis.

I tillegg til disse årsakene, har forskere funnet at mange med metabolsk syndrom også lider av øket koagulering i blodet og en mildt forhøyet CRP, en blodtest som måler inflammasjon i kroppen.

Symptomer på metabolsk syndrom

De fleste årsakene til metabolsk syndrom har ingen symptomer.

En av de viktigste pekepinnene er øket livvidde over 90 cm hos kvinner og 102 cm hos menn. Hvis livvidden er over disse målene, bør legen sjekke blodtrykk, blodsukker og kolesterol nivåer.

Høyt blodsukker kan gi utslag i øket tørst, øket vannlating, særlig om kvelden, tretthet, og sløret syn.


Risikofaktorer

  • Overvekt, særlig øket livvidde
  • Stillesitting
  • Insulinresistens
  • Visse medisiner som øker vekt, eller forandrer blodtrykk og kolesterol verdier. Dette gjelder særlig medisiner brukt mot inflammasjon, allergier, HIV, depresjon og andre psykiatriske lidelser.
  • Diabetes, enten hos pasienten eller i familien
  • Kjønn, kvinner har høyere risiko for metabolsk syndrom enn menn
  • Kvinner med polycystisk ovariesyndrom

Diagnose

3 eller flere av de følgende faktorene gir diagnosen metabolsk syndrom:

  • En stor livvidde, over 90 cm hos kvinner, over 102 cm hos menn
  • Høye triglyserider i blodet, over 150mg/dl
  • Lavt HDL kolesterol nivå, under 50 mg/dl for kvinner og under 40 mg/dl for menn
  • Høyt blodtrykk, over 130/85
  • Høyt fastende blodsukker, over 100 mg/dl

Det finnes differensialdiagnoser for hver av de 5 kriteriene som brukes for å stille diagnosen metabolsk syndrom, og av og til vil legen din sjekke for å se om det finnes underliggende årsaker til for eksempel høyt blodtrykk eller lavt kolesterol som trenger spesiell behandling.

Behandling av metabolsk syndrom

Målet med behandlingen for metabolsk syndrom er å redusere risikoen for hjerte-kar sykdommer, slag og diabetes. Hvis diabetes allerede er etablert, er målet å kontrollere den slik at risikoen for hjerte-kar sykdommer og andre problemer forårsaket av diabetes, reduseres.

Den første behandlingen er livsstilsforandringer, inkludert sunn mat, røykestopp, vektreduksjon, redusert stress og øket fysisk aktivitet hver dag.

Hvis dette ikke er nok, må man ofte på medisiner for å kontrollere de individuelle sykdommene, som for eksempel medisiner for å sette ned blodtrykket eller bedre kolesterolnivåene.

Det er lettere å forhindre metabolsk syndrom enn å bli kvitt det. Ved å holde seg fysisk aktiv, spise sunt og holde seg på en sunn vekt, kan man totalt unngå syndromet.

Prognose

Metabolsk syndrom kan kontrolleres hvis man forandrer livsstil, bruker medisiner når det trengs og holder seg i god form, men det kan aldri kureres. Derfor er det viktig å prøve å holde seg i god form slik at man ikke utvikler syndromet til å begynne med.

Kilder:
NIH
Mayo Clinic
tidskriftet.no
AHA

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer