Hjerte- og karsykdommer er den største årsaken til sykelighet og død i høy- og mellominntektsland, som inkluderer Norge. Høyt blodtrykk (hypertensjon) rammer nærmere halvparten av den voksne befolkningen med økende forekomst med økende alder.

Julian Eek Mariampillai, er lege i spesialisering i indremedisin ved medisinsk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus og har forsket på blodtrykk i flere år.

– Årsakene til hjerte- og karsykdommer er i mange tilfeller sammensatte, og risikofaktorer som alder og arv kan vi ikke gjøre noe med. Derimot kan vi gjøre noe med høyt blodtrykk, som er den viktigste modifiserbare faktoren for utvikling av hjerte- og karsykdom, og den største enkeltstående bidragsyter til sykelighet og død, forteller han.

Blodtrykk – hva er normalt?

Hva er høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk kalles hypertensjon på det medisinske fagspråket og defineres som blodtrykk målt på legekontoret til 140/90 mmHg og høyere.

– Som regel finner man ingen årsak til hypertensjon, og man fokuserer på behandling, med livsstilstiltak og medikamentell behandling, sier Eek Mariampillai.

Hvor ofte bør man sjekke blodtrykket?

– Som med all screening, skal man være forsiktig med unødvendige undersøkelser og regelmessige «helsesjekker». Likevel er andelen voksne med hypertensjon såpass høy, og mange er ikke klar over at de har høyt blodtrykk, sier Eek Mariampillai.

Den europeiske hypertensjonsforeningen anbefaler at alle voksne får målt sitt blodtrykk:

.

Har du familie med hjerte og karsykdom?

Hjerte- og karsykdom er en svært vanlig lidelse, særlig hos eldre, men hvis du har nære slektninger som tidlig fikk hjerte- og karsykdom, kan det være aktuelt å undersøke om du har risiko som nødvendiggjør livsstilssomlegging eller forebyggende behandling. Tidlig hjerte- og karsykdom defineres oftest som sykdom med debut før fylte 55 år hos menn og 65 år hos kvinner.

Helsedirektoratet anbefaler at kartlegging av risiko for hjerte- og karsykdom bør forbeholdes tilfeller der visse forutsetninger er til stede, som for eksempel tidlig hjerte- og karsykdom nære slektninger.

En del av en slik kartlegging vil være å sjekke blodtrykket.

Høy puls - takykardi

Kontroll av blodtrykk ved påvist høyt blodtrykk

Hvis man har fått påvist hypertensjon er det viktig med god oppfølgning hos lege. En undersøkelse Lommelegen nylig omtalte viser at ni av ti pasienter får ikke god nok behandling. Det kan få alvorlige følger på sikt.

– Hyppigheten av blodtrykkskontroller avhenger av flere forhold. Viktigst er behandlingseffekten. Blodtrykket bør måles oftere i starten, til man finner riktig behandling og oppnår tilstrekkelig blodtrykksreduksjon. Folk med tilleggssykdommer hvor blodtrykkskontroll er særlig viktig, bør også måle ofte, forteller Eek Mariampillai.

Hvis man har kommet godt i gang med medisiner mot høyt blodtrykk, og blodtrykket har stabilisert seg, kan man redusere kontroller.

– Folk med et langvarig velbehandlet og stabilt blodtrykk kan kanskje klare seg med halvårlige kontroller, og dette bør man avklare med fastlegen sin, sier Eek Mariampillai.

Sekundære årsaker for høyt blodtrykk

– Hos noen pasienter kommer man ikke til mål med vanlig blodtrykksbehandling. Da kan det foreligge sekundær hypertensjon, altså annen underliggende sykdom som forårsaker høyt blodtrykk. Slike årsaker er sjeldne, men viktige å avdekke, slik at man oppnår tilstrekkelig blodtrykkskontroll. Det er, sammen med røykeslutt, tross alt det viktigste vi kan gjøre for å forhindre hjerteinfarkt og hjerneslag, sier Eek Mariampillai.

LES MER: Sekundær hypertensjon

Hvorfor kan blodtrykket du måler hos legen noen ganger bli feil?

Blodtrykket måles oftest hos fastlegen eller hos en sykehuslege som jobber med indremedisin.

– For å få korrekte blodtrykksmålinger, er det viktig å gjøre dette på en helt standardisert måte, som blant annet innebærer hvile og ro i forkant av undersøkelsen, og repeterte blodtrykksmålinger. Har man eksempelvis løpt til legetimen eller er veldig oppskaket vil dette kunne påvirke blodtrykksmålingen og gi en, som oftest, falskt forhøyet verdi. Men selv om alt gjøres «etter boka», kan man få gale verdier, forteller Eek Mariampillai.

LES OGSÅ: Slik måles blodtrykket

Kan gi både for høy og for lavt blodtrykk

– Noen har det som på engelsk kalles «white coat hypertensjon» eller kontorhypertensjon, på norsk. Dette innebærer at man får høyt blodtrykk kun hos legen, mens man til vanlig har normale blodtrykksverdier.

Men det finnes også eksempler på det motsatte.

– Det motsatte finnes også: maskert hypertensjon, hvor man til vanlig går rundt med forhøyet blodtrykk, men at man har normalt blodtrykk hos legen. Gjerne hos alle, men særlig disse med mistenkt kontorhypertensjon eller maskert hypertensjon, bør man gå videre med en ambulatorisk blodtrykksmåling, som regel over 24 timer. Man får da påmontert et apparat som tar blodtrykksmålinger med jevne mellomrom over et helt døgn og gir et mye bedre bilde av blodtrykket, sier Eek Mariampillai.

Hvem bør måle kolesterolet?

Kan man måle blodtrykket selv?

Det finnes hjemmeblodtrykksmålere som du kan kjøpe og bruke hjemme for å måle blodtrykk, med automatisk avmåling. I Oslo kan man få utdelt slike via Hjelpemiddelsentralen.

– Er det nyttig å bruke dette?

– Undersøkelser har vist at hjemmeblodtrykksmålere, der pasienten kan måle blodtrykket selv, har vist både bedre etterlevelse til behandling og bedre behandlingseffekt, sier Eek Mariampillai.

Han påpeker at et slikt hjemmeapparat ikke skal brukes for diagnostisering av høyt blodtrykk, det bør gjøres av helsepersonell. Det kan derimot være en fin måte å kontrollere selv at blodtrykksbehandling har ønsket effekt, uten at det normalt sett er behov for å til stadighet kontrollere blodtrykket.

– Andre metoder, som blodtrykksmåling under arbeidsbelastning, har foreløpig ingen plass i diagnostikk eller behandling av hypertensjon. Vi har mye forskning på blodtrykk og behandling av dette, men det store grosset av god forskning baserer seg på kontormålinger eller 24-timers ambulatorisk blodtrykksmåling, avslutter Eek Mariampillai.