Blodtrykksfall: Ulike årsaker

Mange vil oppleve blodtrykksfall, og ofte er det helt ufarlig. Men det kan også oppstå på grunn av alvorlige bakenforliggende årsaker. Svimmelhet er vanlig tegn.

BLODTRYKKSFALL: Svimmelhet er typisk tegn. Vær forsiktig med hard fysisk aktivitet hvis det gjør deg svimmel. Foto: NTB Scanpix
BLODTRYKKSFALL: Svimmelhet er typisk tegn. Vær forsiktig med hard fysisk aktivitet hvis det gjør deg svimmel. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Blodtrykksfall er noe som kan ramme alle, og noe de fleste har opplevd. For eksempel når du reiser deg brått opp fra et sengeleie. Da er det vanlig å føle svimmelhet noen sekunder. Dette handler om at blodtrykket omstiller seg, og bruker litt tid på dette. Blodtrykksfall er en kortvarig tilstand, noen opplever det noen få ganger, andre hyppig.

Blodtrykksfall kan også være tegn på en bakenforliggende tilstand eller sykdom, men dette er mer uvanlig. Det kan derfor også være alvorlige mekanismer som reduserer blodtrykket, og man bør sjekke hva som forårsaker det.

LES OGSÅ: Har du normal puls? Sjekk her.

Symptomer ved blodtrykksfall

  • Svimmelhet eller letthet i hodet
  • Synsforstyrrelser (slørete syn/det blir svart)
  • Fjernhet
  • Besvimelse

Ulike årsaker til blodtrykksfall

1. Otostatisk blodtrykksfall

Den vanligste type blodtrykksfall er stillingsindusert blodtrykksfall, også kalt ortostatisk hypotensjon. Dette er altså et fall i blodtrykket som oppstår når man bytter stilling fra liggende til stående, liggende til sittende, eller sittende til stående.

– Det som skjer når vi reiser oss, er at blodet synker nedover i kroppen. Nervesystemet merker dette, og reagerer med å øke pulsen og «snøre» blodårene sammen. Dermed sikres blodforsyningen til overkroppen og hodet, men hos noen kan denne mekanismen være treg, harAlexandra Finsen, kardiolog ved Volvat medisinske senter i Oslo, tidligere fortalt Lommelegen.

LAVT BLODTRYKK: Hva regnes som lavt blodtrykk? Symptomene kan være svimmelhet og hodepine. Video: Lommelegen.no Vis mer

2. Vasovagal reaksjon på ubehag

Andre godartede årsaker er såkalte vasovagale reaksjoner på ubehag, som smerte eller synet av blod, hvor nervesystemet spiller deg et puss. Det kan føre til at blodårene utvider seg, og pulsen synker.

3. Dehydrering

Blodtrykksfallkan også komme av dehydrering, det vil si at man får i seg for lite væske. For lite væske i kroppen vil påvirke blodtrykket og gjøre deg svimmel og uvel.

4. Langvarig stilleståing

Hvis man må stå stille lenge, kan man oppleve blodtrykksfall. Eksempel kan være soldater på vakt med langvarig stilleståing.

5. Alvorlige årsaker til blodtrykksfall

Det kan være alvorlige hjerterytmeforstyrrelser alene eller i sammenheng med hjerteinfarkt, store blødninger, binyrebarksvikt og blodforgiftning. Blodtrykksfall ses også ved allergisk sjokk / anafylaksi.

Unge jenter får oftere blodtrykksfall

Blodtrykksfall er ikke uvanlig blant unge jenter som for eksempel ofte har lavt blodtrykk i utgangspunktet.

– De kan bli svimle hvis de reiser seg brått, fordi blodtrykket faller ytterligere på grunn av tyngdekraften, og ikke sjelden kan de til og med besvime som følge av vasovagale reaksjoner på ubehag, sier Finsen.

Lurt å oppsøke lege om man er mye plaget

Blodtrykksfall ved stillingsendringer oppstår ofte etter aktivitet, ettersom musklene krever ekstra blodgjennomstrømming. Store måltider, i tillegg til mye sukker og alkohol, øker sannsynligheten for blodtrykksfall.

Dersom man er mye plaget med blodtrykksfall, og spesielt hvis det medfører besvimelser uten forklarlig årsak, er det lurt å oppsøke lege.

- Føler man seg hemmet i hverdagen på grunn av gjentatte episoder, er det lurt å få hjelp, sier Finsen.

Symptomer på hjertesykdom

ALLMENNLEGE: Brynjulf Barexstein, sjeflege på Lommelegen, sier det er en lang rekke årsaker til blodtrykksfall. Foto: Lommelegen
ALLMENNLEGE: Brynjulf Barexstein, sjeflege på Lommelegen, sier det er en lang rekke årsaker til blodtrykksfall. Foto: Lommelegen Vis mer

Hvordan behandle blodtrykksfall

Blodtrykksfall opptrer hyppigere blant eldre, og spesielt blant personer som er syke eller har svekket allmenntilstand.

– Blodtrykksfall kan komme av en lang rekke årsaker, og behandlingen vil da avhenge av årsak, sier Brynjulf Barexstein, lommelegens allmennlege.

Det finnes noen gode egenbehandlingsråd til pasienter som sliter med ortostatisk blodtrykksfall.

– Det er viktig å reise seg langsomt og forsiktig, og gjerne holde seg fast i bordkanten før man begynner å gå.

Lav puls - normalt eller unormalt?

Andre generelle egenbehandlingsråd

  • Spis små, hyppige måltider dersom store måltider er problemet
  • Øk salt- og væskeinntak dersom du er inntørket
  • Vær forsiktig med (mye) alkohol og sterk varme
  • Bruk av kompresjonsstrømper (forhindre at mye væske samler seg opp i beina)
  • Unngå å bli stående helt i ro
  • Vær forsiktig med hard fysisk aktivitet om det gjør deg svimmel
  • Det kan hjelpe å heve hodeenden av senga 5-20 grader

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer