Aterosklerose - åreforkalkning

Friske blodårer er fleksible og elastiske, men over tid kan de bli stive og harde. Aterosklerose kalles også arteriosklerose, og åreforkalkning.

ATEROSKLEROSE: En tilstand hvor fett, kolesterol og andre stoffer avleires i åreveggene og delvis eller helt blokkerer blodstrømming. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
ATEROSKLEROSE: En tilstand hvor fett, kolesterol og andre stoffer avleires i åreveggene og delvis eller helt blokkerer blodstrømming. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Aterosklerose er en betegnelse på en sykelig prosess i blodårenes vegger som forårsaker aterosklerotisk sykdom, kalt åreforkalkning på folkemunne. Aterosklerose er en type arteriosklerose, men ordene brukes ofte likt.

Aterosklerose er en tilstand hvor fett, kolesterol og andre stoffer avleires i åreveggene og blokkerer blodstrømming. Disse avleiringene kan rives opp og små eller store biter kan bli til en blodpropp. Aterosklerose er ofte forbundet med hjertekar, men det kan foregå i alle arterier i hele kroppen. Den tilstanden kan forebygges og behandles.

Aterosklerose bygger seg opp over tid, og i milde tilfeller har den ingen symptomer. Man merker ofte ikke noe før åren er så tettet til eller innsnevret at den ikke kan føre nok blod til organer og vev. Noen ganger blokkerer en blodpropp blodstrømningen helt, og da kan man få et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

ATEROSKLEROSE: Kan oppstå i alle blodårer. Her i hjertet, en alvorlig form for aterosklerose. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ATEROSKLEROSE: Kan oppstå i alle blodårer. Her i hjertet, en alvorlig form for aterosklerose. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Røykebein

Symptomer på aterosklerose

Symptomer avhenger av hvor i kroppen årene dine er involvert.

Hvis arterier i hjertet er innsnevret, opplever man ofte angina pectoris, det vil si brystsmerter og et trykk i brystet, kortpustethet eller tretthet.

Hvis arterier i hjernen er innsnevret, kan man få nummenhet eller svakhet i armer og ben, vanskeligheter med å snakke, utydelig tale, midlertidig synstap, eller skjevheter i ansiktet. Disse kan indikere et TIA, hjernedrypp, som kan utvikle seg til et hjerneslag.

Hvis du har aterosklerose i armer eller ben kan du få smerter i ben eller armer når du går eller bruker armene.

Aterosklerose i nyrene kan føre til høyt blodtrykk eller nyresvikt.

Aterosklerose i penis kan føre til ereksjonssvikt.

Aterosklerose i øynene kan føre til synssvikt.

Aterosklerose i hovedpulsåren kan føre til aneurysme, eller utposning, på åren og en ruptur av utposningen som ofte er dødelig.

LES OGSÅ: Arvelig forhøyet kolesterol

ANGINA PECTORIS: Hjertekransårer med arterosklerose medfører angia pectoris. Blir årene 100% blokkerte, oppstår hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
ANGINA PECTORIS: Hjertekransårer med arterosklerose medfører angia pectoris. Blir årene 100% blokkerte, oppstår hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Årsaker til aterosklerose

Aterosklerose begynner antageligvis i barndommen. Man vet ikke hvorfor den begynner, men en hypotese er at den starter med en skade på det indre laget av en arterie. Denne skaden kan skyldes høyt blodtrykk, høyt kolesterol, høye triglyserider, røyking, andre tobakksformer som snus, insulin resistens, fedme, diabetes og forskjellige inflammatoriske sykdommer som lupus, revmatisme, infeksjoner og andre typer inflammasjon.

Når den indre delen av arterien er skadet, kan blodceller og andre substanser i blodet feste seg og begynne å bygge opp en avleiring. Over tid kommer andre substanser og henger seg fast, og dermed blir det skadete området hardt og stivt.

Som nevnt før kan disse avleiringene miste biter som så kan bli til blodpropper og skade eller drepe pasienten ved å blokkere blodstrømningen til vitale organer.

LES OGSÅ: Ulike typer hjertesykdom

NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: privat
NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: privat Vis mer

Risikofaktorer

  • Høyt blodtrykk
  • Alder, jo eldre man er jo høyere er risikoen
  • Høyt kolesterol
  • Diabetes
  • Fedme
  • Røyking og annen tobakksbruk
  • Gener
  • Familiemedlemmer med aterosklerose
  • Liten fysisk aktivitet
  • Usunn diett


Diagnosering av aterosklerose

Når legen undersøker pasienten kan han finne en svak eller manglende puls nedenfor den innsnevrede åren, som for eksempel i en fot.
Man kan også finne et lavere blodtrykk i en arm eller legg, eller det som kalles “bruits,” lyder når man lytter til arteriene med et stetoskop.

Avhengig av hva man finner, tar man så blodprøver, ultralyd av ben, armer eller nakkeårer, blodtrykk i armer og ben som man så kan sammenligne og måle det som kalles en ankel/arm indeks som kan vise om det er innsnevringer i ben eller føtter.

Man tar også ofte et EKG og ser på hjertet, og en arbeidstest, eller stress-test, hvor man tar et EKG mens pasienten går på en tredemølle slik at man kan se hvordan hjertet reagerer på å måtte jobbe hardere. Noen ganger kan folk ikke gå på en tredemølle og da kan man gi medisiner som gjør at hjertet jobber hardt i stedet for. Hvis det er aterosklerose i hjertet ser man det på en slik prøve.

Hvis det er nødvendig, kan man også måtte gjennomgå et hjertekateter/angiogram hvor man sprøyter inn kontrastvæske for å se hvor innsnevret årene er. Da kan man også åpne årene hvis det er nødvendig.
Noen ganger bruker man CT eller MR for å se på årer.

LES OGSÅ: Hva er normalt blodtrykk for ulike aldre?

Differensialdiagnoser

Tilstander som kan gi samme symptomer som aterosklerose:

Behandling

Ofte trenger man å forandre livsstil ved å spise sunnere, trene mer, slutte å røyke og gå ned i vekt hvis man er overvektig.
I tillegg kan man få medisiner og av og til trengs kirurgiske inngrep.

Medisiner som hjelper er statiner som reduserer kolesterol, blodfortynnende medisiner, betablokkere, ACE hemmere, kalsiumblokkere, vanndrivende og andre medisiner for diabetes eller andre sykdommer som kan være underliggende årsaker.

Kirurgi kan involvere stenting, ballongkirurgi, hjertebypass, endarterektomi hvor man fjerner avleiringer i halsårene, eller blodpropp medisin som kan bryte ned blodpropper.

I tillegg er det fint å redusere stress.

Kilder: Legeforeningen,karkirurgi.no,&PubMed, NIH, heart.org

Har du et spørsmål om hjerte- eller karsykdom? Send ditt spørsmål til indremedisiner Nina Bryhn.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer