Aterosklerose er en betegnelse på en sykelig prosess i blodårenes vegger som forårsaker aterosklerotisk sykdom, kalt åreforkalkning på folkemunne. Aterosklerose er en type arteriosklerose, men ordene brukes ofte likt.

Aterosklerose er en tilstand hvor fett, kolesterol og andre stoffer avleires i åreveggene og blokkerer blodstrømming. Disse avleiringene kan rives opp og små eller store biter kan bli til en blodpropp. Aterosklerose er ofte forbundet med hjertekar, men det kan foregå i alle arterier i hele kroppen. Den tilstanden kan forebygges og behandles.

Aterosklerose bygger seg opp over tid, og i milde tilfeller har den ingen symptomer. Man merker ofte ikke noe før åren er så tettet til eller innsnevret at den ikke kan føre nok blod til organer og vev. Noen ganger blokkerer en blodpropp blodstrømningen helt, og da kan man få et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

LES OGSÅ: Røykebein

Symptomer på aterosklerose

Symptomer avhenger av hvor i kroppen årene dine er involvert.

Hvis arterier i hjertet er innsnevret, opplever man ofte angina pectoris, det vil si brystsmerter og et trykk i brystet, kortpustethet eller tretthet.

Hvis arterier i hjernen er innsnevret, kan man få nummenhet eller svakhet i armer og ben, vanskeligheter med å snakke, utydelig tale, midlertidig synstap, eller skjevheter i ansiktet. Disse kan indikere et TIA, hjernedrypp, som kan utvikle seg til et hjerneslag.

Hvis du har aterosklerose i armer eller ben kan du få smerter i ben eller armer når du går eller bruker armene.

Aterosklerose i nyrene kan føre til høyt blodtrykk eller nyresvikt.

Aterosklerose i penis kan føre til ereksjonssvikt.

Aterosklerose i øynene kan føre til synssvikt.

Aterosklerose i hovedpulsåren kan føre til aneurysme, eller utposning, på åren og en ruptur av utposningen som ofte er dødelig.

LES OGSÅ: Arvelig forhøyet kolesterol

Årsaker til aterosklerose

Aterosklerose begynner antageligvis i barndommen. Man vet ikke hvorfor den begynner, men en hypotese er at den starter med en skade på det indre laget av en arterie. Denne skaden kan skyldes høyt blodtrykk, høyt kolesterol, høye triglyserider, røyking, andre tobakksformer som snus, insulin resistens, fedme, diabetes og forskjellige inflammatoriske sykdommer som lupus, revmatisme, infeksjoner og andre typer inflammasjon.

Når den indre delen av arterien er skadet, kan blodceller og andre substanser i blodet feste seg og begynne å bygge opp en avleiring. Over tid kommer andre substanser og henger seg fast, og dermed blir det skadete området hardt og stivt.

Som nevnt før kan disse avleiringene miste biter som så kan bli til blodpropper og skade eller drepe pasienten ved å blokkere blodstrømningen til vitale organer.

LES OGSÅ: Ulike typer hjertesykdom

Risikofaktorer

• Høyt blodtrykk
• Alder, jo eldre man er jo høyere er risikoen
• Høyt kolesterol
• Diabetes
• Fedme
• Røyking og annen tobakksbruk
• Gener
• Familiemedlemmer med aterosklerose
• Liten fysisk aktivitet
• Usunn diett

Diagnosering av aterosklerose

Når legen undersøker pasienten kan han finne en svak eller manglende puls nedenfor den innsnevrede åren, som for eksempel i en fot.
Man kan også finne et lavere blodtrykk i en arm eller legg, eller det som kalles “bruits,” lyder når man lytter til arteriene med et stetoskop.

Avhengig av hva man finner, tar man så blodprøver, ultralyd av ben, armer eller nakkeårer, blodtrykk i armer og ben som man så kan sammenligne og måle det som kalles en ankel/arm indeks som kan vise om det er innsnevringer i ben eller føtter.

Man tar også ofte et EKG og ser på hjertet, og en arbeidstest, eller stress-test, hvor man tar et EKG mens pasienten går på en tredemølle slik at man kan se hvordan hjertet reagerer på å måtte jobbe hardere. Noen ganger kan folk ikke gå på en tredemølle og da kan man gi medisiner som gjør at hjertet jobber hardt i stedet for. Hvis det er aterosklerose i hjertet ser man det på en slik prøve.

Hvis det er nødvendig, kan man også måtte gjennomgå et hjertekateter/angiogram hvor man sprøyter inn kontrastvæske for å se hvor innsnevret årene er. Da kan man også åpne årene hvis det er nødvendig.
Noen ganger bruker man CT eller MR for å se på årer.

LES OGSÅ: Hva er normalt blodtrykk for ulike aldre?

Differensialdiagnoser

Tilstander som kan gi samme symptomer som aterosklerose:

• Monckebergs sklerose
• Åreinflammasjon som for eksempel Takayasu arteritt eller Kawasakis sykdom
• Polyareteritis nodosa vaskulitt

Behandling

Ofte trenger man å forandre livsstil ved å spise sunnere, trene mer, slutte å røyke og gå ned i vekt hvis man er overvektig.
I tillegg kan man få medisiner og av og til trengs kirurgiske inngrep.

Medisiner som hjelper er statiner som reduserer kolesterol, blodfortynnende medisiner, betablokkere, ACE hemmere, kalsiumblokkere, vanndrivende og andre medisiner for diabetes eller andre sykdommer som kan være underliggende årsaker.

Kirurgi kan involvere stenting, ballongkirurgi, hjertebypass, endarterektomi hvor man fjerner avleiringer i halsårene, eller blodpropp medisin som kan bryte ned blodpropper.

I tillegg er det fint å redusere stress.

Kilder: Legeforeningen,karkirurgi.no,&PubMed, NIH, heart.org

Har du et spørsmål om hjerte- eller karsykdom? Send ditt spørsmål til indremedisiner Nina Bryhn.