Tromboflebitt

Kalles også årebetennelse og er en ufarlig tilstand i mindre vene. Tromboflebitt går som regel over av seg selv, uten behandling.

TROMBOFLEBITT: Her har sannsynligvis en veneflon forårsaket en årebetennelse. Tilstanden går som regel over av seg selv. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
TROMBOFLEBITT: Her har sannsynligvis en veneflon forårsaket en årebetennelse. Tilstanden går som regel over av seg selv. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er tromboflebitt?

Tromboflebitt, eller årebetennelse som det kalles på folkemunne, er en vanlig og som regel ufarlig tilstand. Tromboflebitt innebærer en blodpropp og betennelse i en mindre vene, og går som regel over av seg selv uten behandling.

På engelsk heter tilstanden phlebitis eller superficial thrombophlebitis.

Symptomer på tromboflebitt

Symptomene er ofte

  • En hard, smerefull kul under huden.
  • Litt hevelse og ømhet
  • Venen kan kjennes som en hard streng på hånden, armen eller foten, i et avgrenset område.
  • Huden blir rød og området blir ømt.

Det er vanligvis blodårer i leggen som rammes, men kan også ramme andre overfladiske vener i for eksempel. En sjelden gang kan til og med vener i brystet eller på penis rammes av tromboflebitt. (1)

Årsak til tromboflebitt

Venene har fått en betennelse fordi det har dannet seg en blodpropp. Dette er utløst av skade i blodkarets vegg.

- Sprøyter, veneflon eller åreknuter er de hyppigste underliggende årsak til årebetennelse (tromboflebitt), forteller allmennlege på Lommelegen.no Alf Kristoffer Ødegaard i et svar på Lommelegen: Årebetennelse i beinet. Tromboflebitt?

En veneflon er et lite plastrør som kan festes i en blodåre for å tilføre medisiner direkte i en vene. Denne plasseres som regel oppå hånden din eller i underarmen.

Tromboflebitt kan også oppstå etter du har tatt blodprøve.

- Tromboflebitt er en veldig vanlig tilstand og det kan ha oppstått av andre grunner også som for eksempel slag mot foten eller bivirkning av medisiner. De fleste tromboflebitter går over av seg selv uten behandling, sier Ødegaard.

ETTER SLAG MOT FOT: Tromboflebitt kan også oppstå etter slag, der blodårer blir skadet og det oppstår en liten blodpropp og betennelse. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
ETTER SLAG MOT FOT: Tromboflebitt kan også oppstå etter slag, der blodårer blir skadet og det oppstår en liten blodpropp og betennelse. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Komplikasjoner som gjør at du bør søke lege

- Komplikasjon er økende betennelse i åren som gir økt rødhet og smerte. I sjeldne tilfeller kan det bli aktuelt med antibiotika, ifølge Ødegaard.

Ved mistanke om eller holdepunkter for en dypere blodpropp, såkalt dyp venetrombose, må legen vurdere oppstart med blodtynnende medisiner, eventuelt innleggelse i sykehus. Symptomene vil da være kraftigere med større hevelse og smerter.

DETTE ER IKKE EN TROMBOFLEBITT, MEN EN DYP VENETROMBOSE - OPPSØK LEGE VED SLIKE HEVELSER:

SØK LEGE: En større hevelse og smerter kan være tegn på dyp venetrombose. Ved slike symptomer bør man oppsøke lege raskt - dette er ingen overfladisk årebetennelse. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
SØK LEGE: En større hevelse og smerter kan være tegn på dyp venetrombose. Ved slike symptomer bør man oppsøke lege raskt - dette er ingen overfladisk årebetennelse. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Kilder: 1) NHS.uk: Phlebitis 2: Mayoclinic: Thrombophlebitis

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer