Dyp venetrombose forkortes ofte til DVT i det medisinske fagspråket. Det finnes flere typer blodpropper, en dyp venetrombose kjennetegnes ved at den sitter fast i en større vene.
Dypt inne i armer og bein ligger venene. Det er blodårene som fører blodet fra kroppen, tilbake til hjertet. Hvis en av de store venene tettes igjen av en blodpropp, kommer ikke blodet så fort frem til hjertet som ellers. Blodet finner andre veier å gå, men det går saktere. Symptomer på en slik blodpropp er at armen eller beinet hovner opp, fordi blodet blir liggende og vente på å komme fram. Armen eller beinet bli rødt og vondt. Slik blodpropp kalles dyp venetrombose. Den kommer oftest i leggen.
Noen ganger finner blodet raskt fram til andre vener, og armen eller beinet blir ikke hovent. Da kan man ikke vite at man har en dyp venetrombose.
Det finnes også en annen type blodpropp som ikke må forveksles med dyp venetrombose. Dette er tromboflebitt som er en årebetennelse i overflatiske årer. En mild og i de fleste tilfeller forbigående tilstand.
Årsaker til blodpropp
- Røyking
- Røyking samtidig som man tar p-piller
- Graviditet og kreftsykdom gjør at blodet lettere størkner og lager blodpropper.
- Hvis man har vært syk og ligget lenge stille, flyter blodet langsommere og blodet kan lettere klumpe seg sammen til en propp.
- Antifosfolipid syndrom
- Aterosklerose
- Faktor V Leiden
- Familiemedlemmer med en blodpropp
- Hjertearrytmier
- Hjerteinfarkt
- Hjertesvikt
- Fedme
- Sykdommer i arterier
- Blodsykdommer, særlig polycytemia vera
- Slag
Undersøkelser ved mistanke om venetrombose
Hvis det er mistanke om at en person har dyp venetrombose, må blodårene undersøkes nærmere. En røntgenlege sprøyter kontrastvæske inn i blodet, og tar så røntgenbilde. Kontrastvæske er et flytende stoff som vises på røntgenbilder. Den vil strømme inn i alle blodårene som er åpne. Der blodproppen sitter kommer ikke kontrastvæsken gjennom, og det vises på røntgenbildet. Da vet legen at det er en blodpropp der.
En annen måte å undersøke om det finnes blodpropper på, er ved å bruke ultralyd. Ultralyd virker som et ekkolodd. På samme måte som man kan se en fiskestim langt nede i sjøen med ekkolodd, kan ultralyd «se» blodstrømmen i en dyp blodåre. Er det ingen blodstrøm, er det en blodpropp.
LES OGSÅ: Angina pectoris - hjertekrampe
Medisiner ved venetrombose
Den som har en dyp venetrombose, får behandling med medisiner rett inn i blodet. Medisinene fortynner blodet slik at det ikke skal levre seg mer. Forhåpentligvis vil de også gjøre blodproppen mindre. Senere kan man få blodfortynnende tabletter. De fleste bruker tablettene i noen måneder, men noen må bruke dem resten av livet. Det kommer an på årsaken til venetrombosen. Pasienten må gå regelmessig til den faste legen sin. Legen vil sjekke at blodet holder seg passe tynt så lenge pasienten bruker medisiner.
Ved dyp venetrombose er det en risiko for at deler av tombosen løsner og blir en emboli, dette kan føre til lungeemboli, blodpropp i lungen. Dette kan være en alvorlig tilstand som krever behandling på sykehus.