Dyp venetrombose

Hvis en blodpropp tetter en av de store venene så blodet ikke renner fritt har man en dyp venetrombose, også kalt DVT.

DYP VENETROMBOSE: Medisinsk illustrasjon av hvordan blodceller klumpet seg sammen ved hjelp av klebrige blodplater og fibrin og skaper en blokkering i en vene som fører til hjertet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DYP VENETROMBOSE: Medisinsk illustrasjon av hvordan blodceller klumpet seg sammen ved hjelp av klebrige blodplater og fibrin og skaper en blokkering i en vene som fører til hjertet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Dyp venetrombose forkortes ofte til DVT i det medisinske fagspråket. Det finnes flere typer blodpropper, en dyp venetrombose kjennetegnes ved at den sitter fast i en større vene.

Dypt inne i armer og bein ligger venene. Det er blodårene som fører blodet fra kroppen, tilbake til hjertet. Hvis en av de store venene tettes igjen av en blodpropp, kommer ikke blodet så fort frem til hjertet som ellers. Blodet finner andre veier å gå, men det går saktere. Symptomer på en slik blodpropp er at armen eller beinet hovner opp, fordi blodet blir liggende og vente på å komme fram. Armen eller beinet bli rødt og vondt. Slik blodpropp kalles dyp venetrombose. Den kommer oftest i leggen.

Blodpropp: Allmennlege Brynjulf Barexstein og spesialist Olaf Rødevand forklarer. Video: Lommelegen Vis mer Vis mer

Noen ganger finner blodet raskt fram til andre vener, og armen eller beinet blir ikke hovent. Da kan man ikke vite at man har en dyp venetrombose.

Det finnes også en annen type blodpropp som ikke må forveksles med dyp venetrombose. Dette er tromboflebitt som er en årebetennelse i overflatiske årer. En mild og i de fleste tilfeller forbigående tilstand.

NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: privat
NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: privat Vis mer

Årsaker til blodpropp

  • Røyking
  • Røyking samtidig som man tar p-piller
  • Graviditet og kreftsykdom gjør at blodet lettere størkner og lager blodpropper.
  • Hvis man har vært syk og ligget lenge stille, flyter blodet langsommere og blodet kan lettere klumpe seg sammen til en propp.
  • Antifosfolipid syndrom
  • Aterosklerose
  • Faktor V Leiden
  • Familiemedlemmer med en blodpropp
  • Hjertearrytmier
  • Hjerteinfarkt
  • Hjertesvikt
  • Fedme
  • Sykdommer i arterier
  • Blodsykdommer, særlig polycytemia vera
  • Slag
DYP VENETROMBOSE: Hoven og betent legg hos 92 år gammel kvinne med dyp venetrombose. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
DYP VENETROMBOSE: Hoven og betent legg hos 92 år gammel kvinne med dyp venetrombose. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Undersøkelser ved mistanke om venetrombose

Hvis det er mistanke om at en person har dyp venetrombose, må blodårene undersøkes nærmere. En røntgenlege sprøyter kontrastvæske inn i blodet, og tar så røntgenbilde. Kontrastvæske er et flytende stoff som vises på røntgenbilder. Den vil strømme inn i alle blodårene som er åpne. Der blodproppen sitter kommer ikke kontrastvæsken gjennom, og det vises på røntgenbildet. Da vet legen at det er en blodpropp der.

En annen måte å undersøke om det finnes blodpropper på, er ved å bruke ultralyd. Ultralyd virker som et ekkolodd. På samme måte som man kan se en fiskestim langt nede i sjøen med ekkolodd, kan ultralyd «se» blodstrømmen i en dyp blodåre. Er det ingen blodstrøm, er det en blodpropp.

LES OGSÅ: Angina pectoris - hjertekrampe

SLIK DANNES EN BLODPROPP: Blodceller klebrer seg sammen, og kan gjøre blodåren trang, slik at blodstrømmen hindres. Den siste illustrasjonen viser at en del av blodproppen løsner, en emboli som kan ende opp å tette en blodåre i lungene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SLIK DANNES EN BLODPROPP: Blodceller klebrer seg sammen, og kan gjøre blodåren trang, slik at blodstrømmen hindres. Den siste illustrasjonen viser at en del av blodproppen løsner, en emboli som kan ende opp å tette en blodåre i lungene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Medisiner ved venetrombose

Den som har en dyp venetrombose, får behandling med medisiner rett inn i blodet. Medisinene fortynner blodet slik at det ikke skal levre seg mer. Forhåpentligvis vil de også gjøre blodproppen mindre. Senere kan man få blodfortynnende tabletter. De fleste bruker tablettene i noen måneder, men noen må bruke dem resten av livet. Det kommer an på årsaken til venetrombosen. Pasienten må gå regelmessig til den faste legen sin. Legen vil sjekke at blodet holder seg passe tynt så lenge pasienten bruker medisiner.

Ved dyp venetrombose er det en risiko for at deler av tombosen løsner og blir en emboli, dette kan føre til lungeemboli, blodpropp i lungen. Dette kan være en alvorlig tilstand som krever behandling på sykehus.

Har du et spørsmål om helse eller sykdom? Spør indremedisiner Nina Bryhn eller en av våre andre leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer