Åreknuter hos gravide

Det er økt risiko for åreknuter når du er gravid. Men du kan forebygge åreknuter til en viss grad.

ÅREKNUTER PÅ LEGGENE: Stillestående arbeid og graviditet øker risikoen, men arv har stor betydning. Foto: NTB Scanpix
ÅREKNUTER PÅ LEGGENE: Stillestående arbeid og graviditet øker risikoen, men arv har stor betydning. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Åreknuter er utvidede blodårer like under hudoverflaten, og opptrer oftest på leggene. Åreknuter heter varicer på i medisinsk terminologi.

- Arv og stillestående arbeid er de viktigste risikoene for hvor utsatt du er for åreknuter. Sitter eller står du mye øker du risikoen. Under svangerskap er østrogen- og testosteronnivået endret. Dette kan være med på å bidra, i tillegg til at fosteret etter hvert klemmer på de store venene i bekkenet. Trykket forplanter seg ned i beina, og klaffene i venene kan bli ødelagt. Da blir det lekkasje, sier Einar André Brevik, karkirurg ved Sykehuset Innlandet og leder av Norsk karkirurgisk forening.

Symptomer og behandling av åreknuter

KARKIRURG: Einar André Brevik, karkirurg ved Sykehuset Innlandet og leder av Norsk karkirurgisk forening.  Foto: privat
KARKIRURG: Einar André Brevik, karkirurg ved Sykehuset Innlandet og leder av Norsk karkirurgisk forening. Foto: privat Vis mer

Hva er åreknuter?

Åreknuter er ifølge Helsenorge vener som har svulmet opp fordi blodet ikke strømmer gjennom dem som de skal.

Hjertet pumper blod gjennom kroppen din, og blodet går i arterier med oksygen til cellene. Når cellene har mottatt oksygenet de trenger, returnerer blodet tilbake til hjertet gjennom venene. Veneblod fra beina ledes oppover, og derfor har venene klaffer som hindrer blodet i å strømme bakover.

Åreknuter oppstår når klaffene i noen av venene i beina ikke fungerer. Da øker trykket i venene slik at de utvides. Åreknuter oppstår ofte på baksiden eller innsiden av leggene, og noen ganger går de oppover låret. Det er lettere å få åreknuter hvis du er gravid eller overvektig.

LES OGSÅ: Lipødem

Ulike typer åreknuter

Ifølge Brevik deles åreknuter inn i:

  1. Telangiektasier: synlige små utvidede venyler < 1mm
  2. Venektasier eller retikulære vener: synlige små utvidede venyler < 4mm
  3. Varicer (åreknuter): palpable utvidede vener > 4 mm
  4. Ødem
  5. Lipodermatosklerose: hudforandringer med pigment, indurasjon, fortykkelse og eksem
  6. Aktivt eller sår tilhelet hovedsakelig lokalisert til leggen eller perimalleolært
  7. Venøs klaudikasjon: smerter, spreng etter belastning.

Man skiller også mellom primære og sekundære åreknuter, ifølge Store medisinske leksikon:

Ved primære åreknuter foreligger det en medfødt mangel på veneklaffer eller en medfødt defekt i det elastiske vevet i veneveggen. Årsakene til dette er ikke kjent, men arvelige faktorer spiller trolig en vesentlig rolle. Tilstanden opptrer langt hyppigere i visse familier enn i befolkningen for øvrig.

Sekundære åreknuter er en følge av en kjent veneskade, for eksempel en sykdom som har ødelagt klaffene og svekket veneveggen, slik at klaffene ikke lenger slutter tett sammen. En vanlig årsak er blodpropp i de dype vener. Svulster i det lille bekken, for eksempel leiomyomer i livmoren eller kreftsvulster i eggstokker, livmor eller i endetarm, som trykker på de store bekkenvenene slik at blodtransporten fra bena blir hemmet, kan fremkalle åreknuter.

LES PÅ MAMMANETT.NO: ABC for førstegangsgravide

ÅREKNUTER NIVÅ 2-3: Her ser man både spindelvevsårer og åreknuter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ÅREKNUTER NIVÅ 2-3: Her ser man både spindelvevsårer og åreknuter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Åreknuter kan forebygges

Ifølge Helsenorge ser åreknuter ut som lokale blålige hevelser på leggen eller låret. De kan stå ut fra huden, og både se og kjennes klumpete ut. Bena kan kjennes vonde eller pulserende, eller føles tunge. Noen ganger klør det. Åreknutene kan bli større dersom du står oppreist lenge eller i varmt vær. ​

Men det kan forebygges, ifølge Brevik:

  • Bruk støttestrømper
  • Unngå høye hæler
  • Ikke sitt med beina i kors
  • Ha varierende arbeidsstilling

LES OGSÅ: Svangerskapsforgiftning

SPINDELVEVSÅRER: Svært vanlig, og du får flere jo eldre du blir.  Foto: NTB Scanpix
SPINDELVEVSÅRER: Svært vanlig, og du får flere jo eldre du blir. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Behandling av åreknuter

Det er vanlig at gravide får åreknuter. Noen får så store plager at det behandles, andre behandler åreknuter av kosmetiske årsaker. Ifølge Brevik anbefales det ikke at åreknutene behandles under svangerskapet. Det beste er å vente med eventuell behandling til du har fått alle barna du regner med du skal ha.

- Noe kan forsvinne etter svangerskapet. Flere svangerskap øker risikoen for åreknuter og økt mengde åreknuter, sier Brevik.

Det finnes en rekke ulike type behandlinger, ifølge Norsk karkirurgisk forening:

  • Skleroterapi: Man sprøyter inn et kjemisk middel (ofte noe som heter aetoxysclerol – en form for alkohol) inn i den/de årene som man ønsker å behandle/bli kvitt. Dette skaper en betennelse på innsiden av årene, som gjør at åren som behandles går tett. Med andre ord transporterer den ikke lenger blod, og har ingen funksjon
  • Kompresjonsterapi: I all hovedsak er dette støttestrømper, men for noen pasienter er ikke strømper bra nok. I de tilfellene må det legges elastiske bandasjer med nok trykk til å transportere blodet mer effektivt tilbake til hjertet. Altså pasienter med mer enn bare åreknuter. Det vil si dyp venøs svikt etter f.eks. DVT (dyp venøs trombe).
  • Endovenøs behandling: Behandling av åren fra innsiden. Dette er den mest moderne behandlingen, og er en mer skånsom metode enn kirurgi. Det brukes enten varme (RF – radiofrekvens ablasjon, damp, laser) eller andre metoder (lim, mekanisk sclerosering).
  • Kirurgi: Åreknutekirurgi, dette er kirurgi som utføres i det overfladiske venesystemet. Stripping av vene safena magna fra kneet til lysken gir de beste langtidsresultater og mindre forekomst av skade på safenus nerven, som kan gi dropp-fot
  • - Åpen kirurgi er kun å anbefale i spesielle tilfeller og/eller at den enkelte ikke egner seg for de nye metodene (forskjellige krav avhengig av metode). Derfor viktig at hver og en får skreddersydd sin behandling avhengig av årsak, funn på UL og hva som egner seg best. Dette bør gjøres av en karkirurg, som er spesialist innen dette faget, sier Brevik.

Ifølge Brevik skal man ha ganske store plager for å få behandling av offentlige midler.

- At du har plager er ikke nok. Du skal ha vondt, det holder ikke lenger med at det klør og er stygt. Altså fra klassifisering tre og oppover (se over), sier Brevik.

LES OGSÅ: Seks vanlige misforståelser om graviditet

Pelvic congestion syndrom

En tilstand som kan forekomme hos gravide kvinner, er Pelvic congestion syndrom.

- Det er åreknuter i bekkenet, sier Brevik.

Han forklarer at åreknuter i bekkenet viser seg ved åreknuter på kjønnslepper eller i skjeden.

- Det kan gi ubehag og plager, spesielt når man står oppreist, under samleie og under menstrasjon. Det typiske er økte plager starten av mestruasjonen, og dette skyldes at åreknutene ligger i bekkenet, nær eggstokkene, forklarer Brevik.

En hemoroide er simpelthen en blodåre (vene) nær endetarmsåpningen som er forstørret - en slags åreknute. Dette kan du lese mer om her!

Denne saken har også blitt publisert på Mammanett.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer