Venøse leggsår

Hvis blodsirkulasjonen er dårlig og de venøse klaffene har redusert funksjon kan et venøst leggsår oppstå.

KOMPRESJON: Leggsår som ikke gror på grunn av dårlig venøs sirkulasjon bør behandles med kompresjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KOMPRESJON: Leggsår som ikke gror på grunn av dårlig venøs sirkulasjon bør behandles med kompresjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Den medisinsk betegnelse for venøse leggsår er ulcus cruris venosum.

Hva er venøse leggsår?

Når klaffene i venene fungerer dårlig, blir blodsirkulasjonen dårligere og det vil bli hevelse i huden som kan utvikle seg til venøse leggsår.

Leggsår kan også utvikle seg ved dårlig blodsirkulasjon i arteriene. Les mer om arterielle leggsår.

Hvor vanlig er det, og hvem utvikler venøse leggsår?

Det regnes med at om lag 70 % av alle leggsår er venøse leggsår (2).

Venøst leggsår forekommer hyppigere hos kvinner sammenlignet med menn. Venøse leggsår oppstår også oftere hos eldre (4)

LES OGSÅ: Vaskulitt er en revmatisk sykdom som rammer blodårer

Hva skjer i kroppen?

Venene er blodårene som transporterer blodet tilbake til hjertet. I bena har vi klaffer som hjelper til med å transportere blodet oppover og tilbake til hjertet igjen. Når man bruker musklene i bena, presses blodet oppover fordi venene klemmes sammen av muskulaturen. Det er veneklaffene som hindrer blodet i å renne tilbake.

Dersom disse veneklaffene fungerer dårlig rammes blodsirkulasjonen slik at det blir mye blod liggende i venene. Noe av blodvæsken presses ut gjennom åreveggene og kommer dermed inn i vevet slik at det blir hevelse i for eksempel anklene og leggene. Hevelsen gir et unaturlig økt trykk mot blodårene og fører til nedsatt sirkulasjon og næring i huden. Hudfunksjonen blir dermed svekket slik at det er lett for å få sår. Samtidig fører nedsatt sirkulasjonen og næringen til vansker med sårtilhelingen.

Hva er årsaken?

Årsaken til venøst leggsår er en nedsatt funksjon av veneklaffene.

Funksjonen av veneklaffene kan innskrenkes som følge av blodpropp eller overflatisk årebetennelse (1)(3), alder eller tidligere gjennomgått operasjon (4). Åreknuter i seg selv anses ikke som mulig årsak for et venøst leggsår (1).

Disponerende faktorer kan være følgende:

  • Arbeid der man står mye stille
  • Redusert kroppslig aktivitet
  • Graviditet
  • Genetiske faktorer

(1)

Symptomer

Såret kjennetegnes gjerne av følgende karakteristika:

  • Ofte overflatisk
  • Befinner seg gjerne i ankelhøyde eller på innsiden av leggen
  • Oppstår ofte i et område der det er enten eksem eller hevelse fra før
  • Oppstår ofte spontan eller etter en uforholdsmessig liten skade
  • Gir lite smerter (med mindre det er betent) som blir bedre når bena heves
  • Hevelse
  • Ofte gulaktig belegg
  • Noen ganger eksem rundt såret

(1)(2)(3)

I tillegg opplever pasienten gjerne følgende symptomer:

  • Kramper i leggen som oppstår ofte om natten
  • Fornemmelse av tyngde i bena
  • Misfarget (gjerne hvit grunnet svinn av vev), eller brunflekket hud på leggen på grunn av hyperpigmentering
  • Forverring av symptomer i varme

(2)(3)

VENØST LEGGSÅR: Leggene kan bli mørke/brunflekkede på grunn av hyperpigmentering. Foto: NTB Scanpix/Science Photo Libary.
VENØST LEGGSÅR: Leggene kan bli mørke/brunflekkede på grunn av hyperpigmentering. Foto: NTB Scanpix/Science Photo Libary. Vis mer

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles som regel klinisk - det vil si ved at legen ser på såret. Legen vil som regel ta mål av såret og eventuell også en bakterieprøve dersom det er mistanke om infeksjon i såret.

Legen kan også kjenne etter pulsen i foten eller ta en blodtrykksmåling både i bena og på armen for å skille mellom arterielt og venøst leggsår (4).

Legen kan også rekvirere blodprøve for å se etter bakenforliggende mangler som kan bidrar vansker med tilhelingen (for eksempel lav eggehvite i blodet, lav blodprosent, sinkmangel) (1).

Behandling

Ved mistanke om venøst leggsår bør lege kontaktes. Ved behandling legges startes det som regel med å bekjempe en eventuell infeksjon samt fjerne død vev fra såret.

Legen vil i den sammenhengen kunne ta en prøve av såret for å se hvilke bakterier forårsaker en eventuell infeksjon. Legen vil også vurdere om du er i behov for antibiotika (1)(3).

Det kan også være aktuell med en blodprøve for å se etter bakenforliggende mangler, som for eksempel lav eggehvite i blodet, sinkmangel, lav blodprosent. (1) Det er viktig å beskytte omkringliggende hud som ofte gjøres ved bruk av sinkpasta. Såret har det lettere for å gro samt gir mindre smerter dersom det holdes passe fuktig. (3)

Viktig i behandlingen av venøse leggsår er kompresjon (for eksempel ved å bruke kompresjonsbandasje eller støttestrømper klasse II) (1)(2)(3) samt at det affiserte området holdes hevet (2)(3).

Fotøvelser som aktiverer muskelpumpen kan hjelpe (2).

Prognose

Venøse leggsår gir ofte et kronisk forløp (4), men amputasjon er sjelden nødvendig (4).

Oppsummering

Når klaffene i venene fungerer dårlig, blir blodsirkulasjonen dårligere og det kan oppstå venøse leggsår. Såret vil ikke gro og blir kronisk. Lege bør oppsøkes, riktig sårbehandling og kompresjon er et viktige behandlingsprinsipp.

Kilder:

Revisjon av Friederike Rieger, lege. Kilder ved revisjon: 1) legemiddelhandboka.no 2) ndla.no 3) lvh.no 4)felleskatalogen.no

Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, 01.01.2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer