Utposning på hovedpulsåra i magen

Hovedpulsåren i mageregionen er det stedet som det oftest oppstår et aneurisme.

ANEURISME I MAGEN: Hovedpulsåren i mageområdet er utvidet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ANEURISME I MAGEN: Hovedpulsåren i mageområdet er utvidet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Utposning på hovedpulsåren i magen har den medisinske betegnelsen: abdominalt aneurisme.

Det er mulig å få utposning på alle store trykkårer i kroppen (arterier), men det vanligste stedet er bukaorta som altså er hovedpulsåren i mageregionen. Utposningen skyldes arteriosklerose med fortykkelse av åreveggen. Den gir etter hvert etter slik at diameteren øker. Samtidig blir det en forsnevring av åras indre diameter. Veggen blir stiv, skjør, mindre elastisk og kan lett sprekke.

Symptomer på utposning av åren

Utvidelse av åren vil i noen tilfeller kunne kjennes av legen som undersøker deg som en pulsasjon ved undersøkelse av magen. I tillegg kan utvidelsen trykke mot nærliggende strukturer som gir smerte. Vanligvis er det ingen symptomer på at man har en utvidelse av hovedpulsåren.

Å selv kjenne pulsasjon fra hovedpulsåren er normalt, spesielt om man er slank. Det betyr ikke at man har utposning på hovedpulsåra.

Hvis aneurisme sprekker

Hvis den sprekker oppleves sterke smerter i magen med utstråling til ryggen. Blodtapet fører til svimmelhet og etter hvert bevissthetstap. Da kalles tilstanden perforert aortaaneurisme og snarlig operasjon er livreddende.

Årsaker

Risikofaktorer for å få aneurisme er generell arteriosklerose (åreforkalkning), høyt blodtrykk og røyking, familiehistorie med aneurismer i hovedpulsåren. Skader, årebetennelser, syfilis og bindevevssykdommer er sjeldne disponerende faktorer.

Undersøkelse

Ved mistanke om utposning på hovedpulsåren i magen blir man undersøkt med ultralyd eller CT. Bredden på utposningen kan måles. Dersom kontroller viser at aneurismet vokser (mer enn 1 cm per år) eller størrelsen er over 5,5 cm, må operasjon vurderes for å hindre at det sprekker

Behandling

Sprukket hovedpulsåre krever akutt kirurgisk behandling. På grunn av høyt trykk blør man seg ut i løpet av få minutter. Dersom blødningen møter et mottrykk av omkringliggende vev, kan man få et tidsvindu på en times tid hvor det er mulig å komme til sykehus og bli behandlet. Dødeligheten ved sprukket hovedpulsåre er samlet sett veldig høy.

Forebyggende behandling: Operasjon?

Ved operasjon har man to muligheter: Enten å fjerne selve utposningen og skjøte sammen hovedpulsåren med en kunstig åre eller graft. Det er et relativt stort kirurgisk inngrep som tar noen timer og krever full narkose og epidural som smertelindring etterpå. Det er en del komplikasjoner knyttet til inngrepet, spesielt nyresvikt eller lammelser i bena

Noen aneurismer kan behandles med en innvendig armering (stent), som settes inn med et kateter som føres inn fra lysken. Dette krever ikke narkose.

Kilder

Denne artikkelen ble revidert 28.10.18 Alf Kristoffer Ødegaard, lege
1) uptodate.com 2) unikard.org
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, 01.01.2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer