Symptomer på metabolsk syndrom, en helsefarlig tilstand

Metabolsk syndrom er en tilstand som gir økt risiko for slag, hjertesykdom og diabetes type II. Stadig flere får tilstanden, men symptomene er ofte vage.

OVERVEKT OG HØYT BLODTRYKK: Overvekt og høyt blodtrykk er to av fire risikofaktorer for metabolsk syndrom. Foto: Me dia / Shutterstock / NTB og Monkey Business Images / NTB
OVERVEKT OG HØYT BLODTRYKK: Overvekt og høyt blodtrykk er to av fire risikofaktorer for metabolsk syndrom. Foto: Me dia / Shutterstock / NTB og Monkey Business Images / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva er metabolsk syndrom?

Metabolsk syndrom, som også omtales som syndrom X eller insulinresistenssyndrom, er en tilstand der man har flere risikofaktorer for diabetes type II, hjerneslag og hjertesykdom.

Tilstandene som inngår i metabolsk syndrom er:

  • økt blodsukker
  • økt livvidde
  • høyt blodtrykk
  • ugunstig sammensetning av fettstoffer i blodet.

Det er flere årsaker og risikofaktorer som kan disponerer for metabolsk syndrom. Men vi vet at tilstanden har en klar sammenheng med lite fysisk aktivitet og overvekt. Insulinresistens er også en viktig faktor ved metabolsk syndrom. Ved insulinresistens får insulin mindre effekt i kroppen, som gir økt blodsukker. Andre faktorer som disponerer for tilstanden er blant annet økende alder, gener, etnisitet, diabetes og en rekke andre sykdommer. (1, 2, 3, 4, 5)

Diagnose og definisjon

Det finnes flere definisjoner på metabolsk syndrom. En av de vanlige definisjonene, som også brukes som kriterier for å sette diagnosen er at man har tre eller flere av følgende tilstander.

  • Økt blodtrykk.
  • Økt livvidde: Menn 102 cm og kvinner 89 cm.
  • Økt fastende blodsukker.
  • Høyt nivå av triglyserider: Triglyserider er et fettstoff i blodet. For høye nivåer er ugunstig for helsen.
  • Redusert nivå av HDL: HDL er også et fettstoff i blodet, og omtales ofte som det «gode kolesterolet». Lave nivåer av HDL er ugunstig og et av punktene som legges til grunne for metabolsk syndrom. (1, 2, 3, 4, 5)
BLODSUKKERMÅLLING: Økt fastende blodsukker er et av kriteriene for metabolsk syndrom. Foto: Troyan / NTB
BLODSUKKERMÅLLING: Økt fastende blodsukker er et av kriteriene for metabolsk syndrom. Foto: Troyan / NTB Vis mer

Symptomer

Symptomene på metabolsk syndrom er ofte beskjedne. Man trenger ikke å merke noe særlig til verken økt blodsukker eller ugunstig sammensetning av fettstoffer i blodet. Men blir blodsukkeret så høyt at man nærmer seg, eller får, diabetes vil man kunne få symptomer på diabetes.

Økt blodtrykk gir ofte sparsomme symptomer. Men man kan merke symptomer som hodepine, svimmelhet og slitenhet/tretthet. Du kan lese mer om symptomer på økt blodtrykk i denne artikkelen.

Økt livvidde er et symptom som man ofte ser selv, og man selv kan måle. I tillegg er man ofte klar over at man kanskje har en livsstil som er uheldig med tanke på metabolsk syndrom, slik som lite fysisk aktivitet og usunt kosthold. En slik livsstil, sammen med eksempelvis økt livvidde kan være en god grunn til å oppsøke legen for en sjekk, selv om man ikke har noen øvrige symptomer.

Legen kan lett måle både blodtrykket og ta blodprøver for å finne ut både om man oppfyller kriteriene for metabolsk syndrom, og gjøre en vurdering på om man generelt har økt risiko for å utvikle hjerte-kar sykdom og diabetes. (1, 2, 3, 4, 5)

LES OGSÅ: Hva er insulinresistens?

Forekomst

Forekomsten av metabolsk syndrom på verdensbasis er økende, men med store forskjeller mellom ulike land. USA er et av landene i verden der tilstanden er kraftig økende og enkelte kilder angir at så mye som opptil 1 av 3 av den voksne befolkningen i USA nå har metabolsk syndrom. (1, 2)

Kilder

1) Huang P. L. (2009). A comprehensive definition for metabolic syndrome. Disease models & mechanisms, 2 (5-6), 231–237. https://doi.org/10.1242/dmm.001180 2) Meigs J. B. Metabolick syndrom (insulin resistance syndrom og syndrome X). Uptodate 3) National heart, lung and blood institute, Metabolic syndrom 4) Mayo Clinic, Metabolic syndrom 5) Store medisinske leksikon, Metabolsk syndrom

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer