Arteriell disseksjon:

Sprekk i blodåreveggen er en alvorlig tilstand

Disseksjon er når det oppstår en sprekk i blodåreveggen. Symptomene avhenger av hvor disseksjonen oppstår, men det er alltid en alvorlig tilstand.

DISSEKSJON: Når det oppstår en rift på innsiden av blodåreveggen, slik at blodet føres inn mellom lagene i blodåreveggen. Bilde: sciencepics / Shutterstock / NTB
DISSEKSJON: Når det oppstår en rift på innsiden av blodåreveggen, slik at blodet føres inn mellom lagene i blodåreveggen. Bilde: sciencepics / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Arteriell disseksjon er når det skjer en sprekkdannelse i blodåreveggen til arteriene i kroppen.

Skade i veggen på arteriene

Arterier er blodårer som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Dette er motsatt vener som fører blod fra kroppen og tilbake til hjertet. Arterieveggen er kraftig, og bygd opp av tre lag som utgjøres av en elastisk membran, muskulatur og bindevev.

Sprekkdannelse i veggen på blodårer kalles på medisinsk fagspråk for disseksjon. Ved en disseksjon oppstår det en rift i karveggen slik at blodet inne i blodåren trenger ut mellom lagene i veggen og danner et «falskt» hulrom. Med andre ord skiller lagene i blodåreveggen seg fra hverandre, derav navnet disseksjon som betyr «å skjære i stykker».

DISSEKSJON: Sprekkdannelse i det innerste laget av arterien fører til at blodet flyter inn mellom lagene i karveggen, og danner et falskt hulrom. Bilde: sciencepics / Shutterstock / NTB
DISSEKSJON: Sprekkdannelse i det innerste laget av arterien fører til at blodet flyter inn mellom lagene i karveggen, og danner et falskt hulrom. Bilde: sciencepics / Shutterstock / NTB Vis mer

Når blodet samler seg i det falske hulrommet som oppstår i karveggen vil det medføre at åreveggen buler inn i arterien, og blodet får vanskeligheter med å passere. I noen tilfeller kan det også løsne blodpropper fra karskaden, som kan bli fraktet med blodet til kroppens vev, hvor den kan gjøre stor skade.

Noen av de vanligste stedene for disseksjon er i hovedpulsåra, halspulsårene eller koronararteriene.

Disseksjon av hovedpulsåra

Disseksjon av hovedpulsåra kalles også aortadisseksjon. Aorta er den store pulsåren som strekker seg fra hjertet og ned gjennom magen, hvor den deler seg i pulsårene som går ned mot beina.

AORTA: Den store blodåren som går fra hjertet og ned gjennom magen hvor den til sist deler seg i to - et til hvert ben. Bilde: Nerthuz / Shutterstock / NTB
AORTA: Den store blodåren som går fra hjertet og ned gjennom magen hvor den til sist deler seg i to - et til hvert ben. Bilde: Nerthuz / Shutterstock / NTB Vis mer

Ved sprekkdannelse i aorta vil de fleste oppleve akutte og sterke smerter i brystet, ryggen eller mellom skulderbladene. Noen ganger kan smertene være lokalisert til magen, eller bevege seg. I tillegg kan man få symptomer som følge av at organsystemene blir påvirket, pusteproblemer, bevissthetstap eller svak puls i en arm eller et bein.

Symptomene er ofte de samme som ved hjerteinfarkt. Både hjerteinfarkt og disseksjon av hovedpulsåra er akutte og livstruende tilstander, og hvis man mistenker én av disse tilstandene skal man øyeblikkelig ringe 113.

Risikofaktorer forbundet med aortadisseksjon er:

  • Høyt blodtrykk
  • Aterosklerose
  • Røyking
  • Bindevevssykdommer som Marfans syndrom eller Loeys-Dietz syndrom

Aortadisseksjon rammer omkring 2–3 personer av 100.000 mennesker hvert år.

Disseksjon av pulsårene langs nakke og hals

Mennesker har fire pulsårer som forsyner hjernen med blod, to som går opp langs forsiden av halsen (arteria carotis communis), og to bak som følger ryggsøylen (arteria vertebralis).

Disseksjon av de store halskar er årsak til omkring 15 % av alle hjerneinfarkt hos pasienter under 50 år, og kan både oppstå spontant og i forbindelse med traume.

ARTERIENE LANGS HALS OG NAKKE: forsyner hjernen med blod. Bilde: SciePro / Shutterstock / NTB
ARTERIENE LANGS HALS OG NAKKE: forsyner hjernen med blod. Bilde: SciePro / Shutterstock / NTB Vis mer

Hodepine er det vanligste symptom ved disseksjon av halskar. Faktisk kan hodepine og nakkesmerter være de eneste symptomene på disseksjon av halskar. Noen får også nevrologiske symptomer og symptomer på hjerneslag.

Det er foreslått at behandling med nakkemanipulasjon av kiropraktorer, osteopater, naprapater og manuellterapeuter i noen tilfeller kan føre til disseksjon av halskarene med hjerneinfarkt til følge. Selv om det er påvist en sammenheng mellom nakkemanipulasjon og disseksjon i de bakre halspulsårene, er det ikke funnet en klar årsakssammenheng.

Spontan koronararteriedisseksjon (SCAD)

Spontan koronararteriedisseksjon, eller SCAD, er en akutt tilstand hvor det forekommer en spontan disseksjon i arteriene som forsyner hjertemuskelen med blod, de såkalte koronararteriene, eller kranspulsårene.

KRANSPULSÅRENE: også kalt koronararteriene. Disse blodårene forsyner hjertemuskulaturen med blod. Bilde: SciePro / Shutterstock / NTB
KRANSPULSÅRENE: også kalt koronararteriene. Disse blodårene forsyner hjertemuskulaturen med blod. Bilde: SciePro / Shutterstock / NTB Vis mer

Når det oppstår riftdannelse i kranspulsårene, kan dette medføre mindre blodtilførsel til hjertemuskelen, noe som kan resultere i hjerteinfarkt, hjerterytmeproblemer eller plutselig død.

SCAD oppstår oftest hos kvinner under 50 år, og er forbundet med en rekke risikofaktorer, som for eksempel fibromuskulær dysplasi, nylig fødsel, kjønnshormonbehandling, bruk av rusmidler som kokain eller amfetamin, bindevevssykdommer, karbetennelse eller alvorlig høyt blodtrykk.

Symptomene på SCAD tilsvarer symptomene ved et ordinært hjerteinfarkt eller hjertekrampe, og involverer ofte brystsmerter, tungpust, kvalme, trøtthet, kaldsvette og eventuelt besvimelse.

Ring lege!

Hvis man har mistanke om disseksjon skal man snarest ringe 113, uansett hvor disseksjonen er lokalisert. Ofte kan disseksjon bli forvekslet med andre alvorlige sykdommer, og det er derfor viktig at man blir undersøkt grundig på sykehuset for å kunne konstatere diagnosen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer