Arteriell disseksjon er når det skjer en sprekkdannelse i blodåreveggen til arteriene i kroppen.
Skade i veggen på arteriene
Arterier er blodårer som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Dette er motsatt vener som fører blod fra kroppen og tilbake til hjertet. Arterieveggen er kraftig, og bygd opp av tre lag som utgjøres av en elastisk membran, muskulatur og bindevev.
Sprekkdannelse i veggen på blodårer kalles på medisinsk fagspråk for disseksjon. Ved en disseksjon oppstår det en rift i karveggen slik at blodet inne i blodåren trenger ut mellom lagene i veggen og danner et «falskt» hulrom. Med andre ord skiller lagene i blodåreveggen seg fra hverandre, derav navnet disseksjon som betyr «å skjære i stykker».

Når blodet samler seg i det falske hulrommet som oppstår i karveggen vil det medføre at åreveggen buler inn i arterien, og blodet får vanskeligheter med å passere. I noen tilfeller kan det også løsne blodpropper fra karskaden, som kan bli fraktet med blodet til kroppens vev, hvor den kan gjøre stor skade.
Noen av de vanligste stedene for disseksjon er i hovedpulsåra, halspulsårene eller koronararteriene.

Åreknuter
Disseksjon av hovedpulsåra
Disseksjon av hovedpulsåra kalles også aortadisseksjon. Aorta er den store pulsåren som strekker seg fra hjertet og ned gjennom magen, hvor den deler seg i pulsårene som går ned mot beina.

Ved sprekkdannelse i aorta vil de fleste oppleve akutte og sterke smerter i brystet, ryggen eller mellom skulderbladene. Noen ganger kan smertene være lokalisert til magen, eller bevege seg. I tillegg kan man få symptomer som følge av at organsystemene blir påvirket, pusteproblemer, bevissthetstap eller svak puls i en arm eller et bein.
Symptomene er ofte de samme som ved hjerteinfarkt. Både hjerteinfarkt og disseksjon av hovedpulsåra er akutte og livstruende tilstander, og hvis man mistenker én av disse tilstandene skal man øyeblikkelig ringe 113.
Risikofaktorer forbundet med aortadisseksjon er:
- Høyt blodtrykk
- Aterosklerose
- Røyking
- Bindevevssykdommer som Marfans syndrom eller Loeys-Dietz syndrom
Aortadisseksjon rammer omkring 2–3 personer av 100.000 mennesker hvert år.
Disseksjon av pulsårene langs nakke og hals
Mennesker har fire pulsårer som forsyner hjernen med blod, to som går opp langs forsiden av halsen (arteria carotis communis), og to bak som følger ryggsøylen (arteria vertebralis).
Disseksjon av de store halskar er årsak til omkring 15 % av alle hjerneinfarkt hos pasienter under 50 år, og kan både oppstå spontant og i forbindelse med traume.

Hodepine er det vanligste symptom ved disseksjon av halskar. Faktisk kan hodepine og nakkesmerter være de eneste symptomene på disseksjon av halskar. Noen får også nevrologiske symptomer og symptomer på hjerneslag.
Det er foreslått at behandling med nakkemanipulasjon av kiropraktorer, osteopater, naprapater og manuellterapeuter i noen tilfeller kan føre til disseksjon av halskarene med hjerneinfarkt til følge. Selv om det er påvist en sammenheng mellom nakkemanipulasjon og disseksjon i de bakre halspulsårene, er det ikke funnet en klar årsakssammenheng.

Overleger skeptiske til nakkemanipulering
Spontan koronararteriedisseksjon (SCAD)
Spontan koronararteriedisseksjon, eller SCAD, er en akutt tilstand hvor det forekommer en spontan disseksjon i arteriene som forsyner hjertemuskelen med blod, de såkalte koronararteriene, eller kranspulsårene.

Når det oppstår riftdannelse i kranspulsårene, kan dette medføre mindre blodtilførsel til hjertemuskelen, noe som kan resultere i hjerteinfarkt, hjerterytmeproblemer eller plutselig død.
SCAD oppstår oftest hos kvinner under 50 år, og er forbundet med en rekke risikofaktorer, som for eksempel fibromuskulær dysplasi, nylig fødsel, kjønnshormonbehandling, bruk av rusmidler som kokain eller amfetamin, bindevevssykdommer, karbetennelse eller alvorlig høyt blodtrykk.
Symptomene på SCAD tilsvarer symptomene ved et ordinært hjerteinfarkt eller hjertekrampe, og involverer ofte brystsmerter, tungpust, kvalme, trøtthet, kaldsvette og eventuelt besvimelse.

Den ukjente hjertesykdommen som rammer kvinner
Ring lege!
Hvis man har mistanke om disseksjon skal man snarest ringe 113, uansett hvor disseksjonen er lokalisert. Ofte kan disseksjon bli forvekslet med andre alvorlige sykdommer, og det er derfor viktig at man blir undersøkt grundig på sykehuset for å kunne konstatere diagnosen.