Plutselig død i idretten

Det er dramatisk når en ung, tilsynelatende sprek idrettsutøver plutselig faller død om. De fleste tilstandene skyldes at noe er galt med hjertet. Kan slike tilfeller oppdages før det går galt?

SJOKK OG SORG: Foto: NTB / Shutterstock.
SJOKK OG SORG: Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det er dessverre flere eksempler på unge og kjente idrettsutøvere som brått og uventet har mistet livet. Men hvor vanlig er egentlig slike dødsfall? Betyr dette at idrett i seg selv er farlig?

Tilfeller av plutselig død i idretten

Det finnes ikke eksakte tall på antallet idrettsrelaterte dødsfall. Eldre undersøkelser har omfattet både aktive utøvere av sport og konkurranser samt mosjonister. Det har ikke vært gjort forsøk på å skille mellom prestasjon og konkurransenivå. Et anslag viser at ca.1 av 100- 200 tusen yngre utøvere rammes av plutselig død. Tallene er noe høyere hos eldre utøvere (30-70 år). De fleste dødsfallene skyldes hjertet.

En kartlegging av dødsfall hos unge mennesker i idretten i Norge i tidsrommet 1990-1997 avdekket 23 tilfeller (ca 3 per år). Undersøkelser i andre land har funnet tilsvarende forekomst i forhold til befolkningstørrelse.

Kardiolog Wasim Zahid svarer på spørsmål fra en ung mann som opplever stikkende smerter i brystet ved trening. Hva kan årsaken være? Er det alvorlig? Og er det risiko for hjertestans? Video: Lommelegen Vis mer

Hvem rammes oftest?

De idrettene som belaster kroppen kortvarig, men hardt, samt kondisjonsidretter er mest utsatte. I Amerika har man funnet at det er flest dødsfall innen idrettene basketball og amerikansk fotball. Jevnt over er det flest dødsfall i golf(!), noe som antagelig skyldes at det er så mange eldre mennesker som spiller golf.

Det er flest innen gruppen 40 - 60 år som dør, og flere menn enn kvinner. Årsaken til dette er ikke sikker, men man spekulerer på om menn belaster seg hardere under utøvelsen. Det kan også være at genetiske årsaker spiller en rolle.

En del land har egne registre over yngre utøvere som dør i forbindelse med idrett (dvs under eller inntil 24 timer etter idrett).

Hva dør utøverne av?

Som regel har idrettsutøverne en sykdom, tilstand eller infeksjon, som sammen med den harde belastningen treningen er, får et fatalt utfall. Relativt uskyldige hjertetilstander kan reagere på hard trening med å starte en farlig hjerterytme. Dehydrering og elektrolyttforstyrrelser som kommer etter treningsøkter kan også igangsette slike rytmeforstyrrelser. Høy kroppstemperatur, raske temperatursvingninger og høyt oksygenbehov kan også være farlig for noen som har en hjertebetennelse eller hjertesykdom.

Det er spesielt tre typer hjerteproblematikk som forårsaker plutselig død blant unge idrettsutøvere.:

Fortykkelse av hjertemuskulaturen

Personer som trener mye, trener opp hjertemuskelen på samme måte som kroppens andre muskler. Dette er et tveegget sverd. Et sterke hjerte kan jobbe hardt under press. Men når hjertemuskelen blir tykkere, krever den mer oksygen når den jobber, og det blir mindre plass til blodet i hjertekamrene. To tilstander kan være vanskelige å skille fra hverandre: «Idrettshjerte», eller fortykkelse av hjertemuskelen på grunn av trening, er normalt, og det går tilbake når personen slutter å trene. Denne tilstanden gir ikke økt risiko for sykdom. Men hos noen finner man at særlig venstre hjertekammers hjertemuskel blir tykk, og har en annen oksygenomsetning. Denne tilstanden disponerer for farlige hjerterytmeforstyyrrelser og plutselig død.

Hjertemuskelsykdommen ARVD

ARVD står på fagspråket for arytmogen høyre ventrikkel dysplasi. Ved denne tilstanden har personene infiltrasjon av fett og omdannelse av hjertemuskel til bindevev i høyre hjertekammer. Denne tilstanden disponerer for farlige hjerterytmeforstyrrelser.

Myokarditt

De fleste husker vel med gru de mange orienteringsløperne som døde plustelig på 80-tallet. I Sverige døde 16 orienteringsløpere i tidsrommet 1979-1992, langt over det man kunne forvente. Det de døde av var myokarditt, som er en betennelsesetilstand i hjertemuskelen, som regel på grunn av et virus.

Kan slike dødsfall forhindres?

Plutselig død rammer svært få i forhold til det store antallet som driver med idrett. Store screeningundersøkelser ville vært voldsomt dyrt, og man måtte teste svært mange før å finne én med funn. Det er også en del av tilstandene bak plutselige dødsfall som ikke ville blitt avslørt ved vanlig screeningundersøkelser. Det å finne unge risikopersoner blir som å lete etter "nåla i høystakken".

De aller fleste av de som har dødd plutselig i idretten, hadde ikke nedsatt arbeidskapasitet eller idrettsmessig nedsatt yteevne i tiden før dødsfallet. Mange har allikevel oppsøkt lege i tiden i forveien på grunn av beskjedne symptomer.
Det kan nok være grunn til å ta symptomer som tretthet og hjerteklapp enda mer alvorlig hos aktive idrettsutøvere enn hos den generelle befolkningen. De som opplever slike symptomer, burde kanskje utredes på unormale hjertefunn. Det samme gjelder de som har opphopning av hjertesykdom med tidlig død i familien, de som har en bilyd på hjertet eller unormalt EKG.

Etter orienteringsløper-epidemien i Sverige, ble det innført konkurranseforbud og treningsrestreiksjon i 6 måneder for de som fikke betennelse i hjertet. Etter dette har det ikke vært nye tilfeller av plutselig død.

Generelle råd:

  • Ikke delta i trening eller konkurranser dersom du har en pågående infeksjon.
  • Start ikke opp igjen før alle symptomer og feber har gått tilbake.Dersom du har en hjertelidelse, bør du ikke delta i belastende idretter, men heller i idretter med lavere intensitet.
  • Dersom du er eldre, bør du velge en idrett som er tilpasset din alder og helsetilstand.
  • Driver du aktivt med idrett, ta symptomer på alvor, og oppsøk lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer