En propp i blodåren bestående av luftbobler er kjent som en luftembolus ( eller luftemboli i flertall) på det medisinske fagspråket.
LES OGSÅ: Symptomer på blodpropp
Hva skjer hvis det kommer luft inn i blodåren?
At det oppstår en slik luftembolus er sjelden, men det kan potensielt være svært alvorlig. For at det skal dannes en luftpropp må det skje en kommunikasjon mellom luft og blodsystemet med et trykkforhold som gjør at luften trenger inn i blodet, og dette kan skje både i vener (fraførende blodkar med oksygenfattig blod) og i arterier (tilførende blodkar med oksygenrikt blod).
Disse luftboblene kan så fraktes videre med blodet videre rundt i kroppen og sette seg fast der det er trangt nok i blodkarene, for eksempel i lungekretsløpet eller i små blodårer i hjernen eller hjertet, og på samme måte som en vanlig blodpropp kan disse luftboblene forhindre en normal fra- eller tilførsel av blod i de affiserte organene med potensielt alvorlige følger.
Lungeemboli: Blodpropp i lungen
I hvilke situasjoner kan dette skje?
Luftbobler kan dannes i blodkretsløpet på ulike måter, fra gassutvidelse i lungene som følge av for rask stigning ved dykking, til direkte injeksjon av luftbobler via katetre og sprøyter. Til de vanligste årsakene hører:
- Vanlig kirurgi
- Kateterbaserte inngrep i blodårer gjort under røntgengjennomlysning, en form av såkalt "minimal invasiv kirurgi"
- Traumer og skader
- Væskeinfusjoner (en infusjon er føring av væske direkte inn i blodomløpet gjennom en kanyle satt i en vene, ofte på underarm, håndrygg eller fot/ankel. Det er viktig å huske at små luftbobler i sprøyter og ved infusjoner ikke er farlige!
- Lungesprenging ved dykking og andre former for barotraumer (barotraumer er skader som oppstår i kroppen når atmosfæretrykket i kroppens hulrom blir forskjellig fra atmosfæretrykket i omgivelsene)
Hvilke symptomer gir luftemboli?
Symptomene ved luftemboli vil variere med alvorlighetsgraden, om luftboblene befinner seg på vene- eller arteriesiden i blodkretsløpet, hvilke organer som er rammet, samt allerede foreliggende sykdommer.
Hos en ellers frisk person kan en slik luftpropp noen ganger være vanskelig å mistenke, men ved plutselig innsettende tungpust eller symptomer fra nervesystemet som tegn på påvirket blodsirkulasjon i henholdsvis lunger og hjerne skal luftemboli alltid mistenkes ved en samtidig foreliggende kjent risikofaktor som kirurgi, traume, dykking eller i forbindelse med innsetting av et kateter.
Symptomer og tegn på luftemboli varierer som nevnt mye - noen tilfeller er milde og forbigående, mens andre gir en rask og alvorlig sirkulasjonskollaps, men man kan grovt sett dele inn symptomer på luftpropp etter om de oppstår på vene- eller arteriesiden i blodkretsløpet:
Væske i lungesekken
Venøs luftemboli:
- Tungpust
- Svimmelhet, eventuelt bevissthetstap
- Brystsmerter, rask puls og lavt blodtrykk
Arteriell luftemboli:
- Ved påvirkning av hjernen kan man se nevrologiske symptomer som følge av dette som endret eller nedsatt bevissthet, eller lokaliserte slagsymptomer
- Ved påvirkning av hjertet kan man se brystsmerter og tegn på hjertesvikt
Hvordan behandle luftemboli?
Hovedprinsippet ved behandling av mistenkt luftemboli går ut på å la pasienten puste inn 100% oksygen. Dette vil både hjelpe mot at affiserte organer får for lite oksygen som følge av luftproppen, og det vil også endre på gassers trykkforhold i blodet og medvirke til at luftboblene absorberes raskere. I mer alvorlige tilfeller vil overtrykksbehandling med oksygen kunne bli aktuelt.
Siden luftbobler i blodet stiger oppover er posisjonering av pasienten også viktig for å forhindre at situasjonen forverres - pasienten skal derfor normalt tilstrebes å ligge i sideleie med venstre side ned.
Kilder
Denne artikkelen ble oppdatert i sin helhet og kraftig utvidet av Rune Erlandsenn, lege. 19.10.2018. Kilder ved revisjon: .uptodate.com (1) tidsskriftet.no (2)
Basert på kortere notat fra 01.01.2001 av Cecilie Arentz-Hansen og kåre Moen, leger.
