Luftemboli: Luftpropp i blodåren

Kan man dø av luftbobler i blodet? Små luftbobler er stort sett ufarlig, men større skader, operasjoner og dykkeulykker kan medføre livsfare hvis luft kommer inn i blodet.

SMÅ LUFTBOBLER ER IKKE FARLIG: Det er viktig å huske at små luftbobler i sprøyter og ved infusjoner ikke er farlige! Moderne medisinsk utstyr og sykepleiernes kunnskap og håndtering forhindrer at store mengder luft kommer inn i blodet ditt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SMÅ LUFTBOBLER ER IKKE FARLIG: Det er viktig å huske at små luftbobler i sprøyter og ved infusjoner ikke er farlige! Moderne medisinsk utstyr og sykepleiernes kunnskap og håndtering forhindrer at store mengder luft kommer inn i blodet ditt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

En propp i blodåren bestående av luftbobler er kjent som en luftembolus ( eller luftemboli i flertall) på det medisinske fagspråket.

LES OGSÅ: Symptomer på blodpropp

Hva skjer hvis det kommer luft inn i blodåren?

At det oppstår en slik luftembolus er sjelden, men det kan potensielt være svært alvorlig. For at det skal dannes en luftpropp må det skje en kommunikasjon mellom luft og blodsystemet med et trykkforhold som gjør at luften trenger inn i blodet, og dette kan skje både i vener (fraførende blodkar med oksygenfattig blod) og i arterier (tilførende blodkar med oksygenrikt blod).

Disse luftboblene kan så fraktes videre med blodet videre rundt i kroppen og sette seg fast der det er trangt nok i blodkarene, for eksempel i lungekretsløpet eller i små blodårer i hjernen eller hjertet, og på samme måte som en vanlig blodpropp kan disse luftboblene forhindre en normal fra- eller tilførsel av blod i de affiserte organene med potensielt alvorlige følger.

I hvilke situasjoner kan dette skje?

Luftbobler kan dannes i blodkretsløpet på ulike måter, fra gassutvidelse i lungene som følge av for rask stigning ved dykking, til direkte injeksjon av luftbobler via katetre og sprøyter. Til de vanligste årsakene hører:

  • Vanlig kirurgi
  • Kateterbaserte inngrep i blodårer gjort under røntgengjennomlysning, en form av såkalt "minimal invasiv kirurgi"
  • Traumer og skader
  • Væskeinfusjoner (en infusjon er føring av væske direkte inn i blodomløpet gjennom en kanyle satt i en vene, ofte på underarm, håndrygg eller fot/ankel. Det er viktig å huske at små luftbobler i sprøyter og ved infusjoner ikke er farlige!
  • Lungesprenging ved dykking og andre former for barotraumer (barotraumer er skader som oppstår i kroppen når atmosfæretrykket i kroppens hulrom blir forskjellig fra atmosfæretrykket i omgivelsene)
DYKKEULYKKER: Opplæring om trygg dykking er viktig for å forebygge luftemboli. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DYKKEULYKKER: Opplæring om trygg dykking er viktig for å forebygge luftemboli. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvilke symptomer gir luftemboli?

Symptomene ved luftemboli vil variere med alvorlighetsgraden, om luftboblene befinner seg på vene- eller arteriesiden i blodkretsløpet, hvilke organer som er rammet, samt allerede foreliggende sykdommer.

Hos en ellers frisk person kan en slik luftpropp noen ganger være vanskelig å mistenke, men ved plutselig innsettende tungpust eller symptomer fra nervesystemet som tegn på påvirket blodsirkulasjon i henholdsvis lunger og hjerne skal luftemboli alltid mistenkes ved en samtidig foreliggende kjent risikofaktor som kirurgi, traume, dykking eller i forbindelse med innsetting av et kateter.

Symptomer og tegn på luftemboli varierer som nevnt mye - noen tilfeller er milde og forbigående, mens andre gir en rask og alvorlig sirkulasjonskollaps, men man kan grovt sett dele inn symptomer på luftpropp etter om de oppstår på vene- eller arteriesiden i blodkretsløpet:

Venøs luftemboli:

Arteriell luftemboli:

  • Ved påvirkning av hjernen kan man se nevrologiske symptomer som følge av dette som endret eller nedsatt bevissthet, eller lokaliserte slagsymptomer
  • Ved påvirkning av hjertet kan man se brystsmerter og tegn på hjertesvikt

Hvordan behandle luftemboli?

Hovedprinsippet ved behandling av mistenkt luftemboli går ut på å la pasienten puste inn 100% oksygen. Dette vil både hjelpe mot at affiserte organer får for lite oksygen som følge av luftproppen, og det vil også endre på gassers trykkforhold i blodet og medvirke til at luftboblene absorberes raskere. I mer alvorlige tilfeller vil overtrykksbehandling med oksygen kunne bli aktuelt.

Siden luftbobler i blodet stiger oppover er posisjonering av pasienten også viktig for å forhindre at situasjonen forverres - pasienten skal derfor normalt tilstrebes å ligge i sideleie med venstre side ned.

Blodpropp er en betegnelse på i alle fall to ulike sykdomstilstander, hvor symptomene avhenger av hvor i karsystemet den oppstår. Allmennlege Brynjulf Barexstein og spesialist Olaf Rødevand forklarer. Video: Lommelegen Vis mer

Kilder

Denne artikkelen ble oppdatert i sin helhet og kraftig utvidet av Rune Erlandsenn, lege. 19.10.2018. Kilder ved revisjon: .uptodate.com (1) tidsskriftet.no (2)
Basert på kortere notat fra 01.01.2001 av Cecilie Arentz-Hansen og kåre Moen, leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer