Lever hundeeiere lengre?

Nyere studier viser at mennesker som har hund, har 24 prosent mindre risiko for tidlig død, sammenlignet med de som ikke har hund. Men ikke alle bør anskaffe seg hund for helsas skyld, mener forsker.

MENNESKETS BESTE VENN, OG LIVSFORLENGER? Noen forskere mener at det å eie hund, er bra for hjertehelsa. Foto: NTB Scanpix
MENNESKETS BESTE VENN, OG LIVSFORLENGER? Noen forskere mener at det å eie hund, er bra for hjertehelsa. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hjertelege Wasim Zahid mener at dersom du har hjertesykdom, kan det være lurt å kjøpe en hund med en gang.

Nylig ble det publisert en vitenskapelig artikkel i Circulation – forskerne hadde sett på studier gjennom 40 år, med fire millioner deltakere, for å se om det å være hundeeier kan påvirke helsa.

Zahid mener at resultatene er slående: Mennesker som har hund, har 24 prosent lavere risiko for tidlig død, sammenlignet med de som ikke har hund. Gevinsten er størst for de som har gjennomgått hjerte- og karsykdom; personer i den gruppa hadde 31 prosent lavere risiko for å dø av hjerte og karsykdom.

HJERTELEGE: Wasim Zahid. Foto: Privat
HJERTELEGE: Wasim Zahid. Foto: Privat Vis mer

En annen svensk studie underbygget dette: Forskere hadde sett på 330 000 svenske kvinner og menn, og fant ut at de som hadde hund, hadde bedre prognose etter hjerteinfarkt eller hjerneslag. De som bodde alene med hund (fremfor å bo alene uten hund) hadde størst gevinst – noe som ikke er så rart med tanke på at du er alene om ansvaret for å ta med hunden ut på tur.

- Dette er observasjonsstudier, så de kan ikke bevise direkte årsakssammenheng mellom å eie hund og ha bedre helse. Det kan jo tenkes at de generelt er mer aktive.

Mer hverdagsaktivitet

De som er hundeeiere får en halvtime mer fysisk aktivitet daglig, sammenlignet med personer uten hund. I tillegg til dette, har hundeeiere også bedre kolesterolverdier og lavere blodtrykk. Å klappe en hund, kan være like effektivt for å senke høyt blodtrykk, som å ta en pille. Det kan også redusere depresjon og angst, ifølge Zahid.

- Hvorfor ønsket du å se mer på nettopp denne forskningen?

- Jeg har jo skrevet mye om hva som gir god helse og forlenger livet, så jeg er alltid interessert i å finne nye sykdomsforebyggende tiltak.

Ifølge Zahid, har valg av hunderase sannsynligvis liten betydning i denne sammenhengen.

- Det viktigste er at du knytter bånd til dyret, og at du kommer deg ut på gåtur hver dag.

MÅ UT PÅ TUR: Hundeeiere må ut og gå tur, uansett vær. Det er bra for helsa. Foto: NTB Scanpix
MÅ UT PÅ TUR: Hundeeiere må ut og gå tur, uansett vær. Det er bra for helsa. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Dyreeiere har færre legebesøk

Christine Olsen er atferdsbiolog, og jobber som forskningsansvarlig ved Dyrebar Omsorg. Hun har doktorgrad i folkehelsevitenskap fra Institutt for folkevitenskap, NMBU. Hun mener at hund er positivt for helsa, men aller mest som sosial støtte.

ATFERDSBIOLOG: Cathrine Olsen. Foto: Privat
ATFERDSBIOLOG: Cathrine Olsen. Foto: Privat Vis mer

- Det er flere studier som viser at hundehold fører til at man lever lenger, og at risikoen for hjerte- og karsykdom reduseres. Dyreeiere har færre legebesøk enn andre.

Samtidig understreker hun at forskningen spriker litt.

- Mye tyder på at hundeeiere generelt er sunnere og mer fysisk aktive – det handler nok mest om arv og personlighetstrekk, sier hun, og utdyper:

- Noen studier antyder at de som tar et valg om å kjøpe en hund, kanskje er mer ansvarsfulle, da et slikt valg ofte er godt gjennomtenkt. Det kan tyde på at man er ansvarsfull på andre området i livet, som for eksempel mat og helse, som igjen påvirker levetid.

Kan andre dyr forlenge levetiden vår?

Kan andre dyr ha den samme, positive effekten på mennesker? Olsen forklarer at det har blitt forsket lite på andre dyrs påvirkning på menneskers helse. Katt og kanin er det andre og tredje mest populære kjæledyret i Norge, og noen studier har sett på katters effekt på eierne.

- Katter kan ha noe av den samme helseeffekten som hunder, men det handler mer om eierens emosjonelle tilknytning til katten. Det kan være positivt for den psykiske helsa. Men dersom man ikke har en sterk tilknytning til dyret, vil det ikke ha effekt, sier Olsen.

- Jeg tror det er fordeler med all slags kjæledyr, spesielt om man ser på det emosjonelle plan. Men det som er spesielt med hund er at du i tillegg får mye fysisk aktivitet, sier Zahid.

Hund på resept?

Zahid forklarer at amerikanske hjerteleger har begynt å anbefale hund til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. Han er ikke i tvil om at mange kunne hatt positiv effekt av å gå til anskaffelse av hund – så lenge man har tid og kapasitet til å ta seg av også hundens behov.

- Jeg har ikke anbefalt mine pasienter å skaffe seg hund ennå, men kanskje jeg burde? Jeg anbefaler i hvert fall regelmessig fysisk aktivitet, sier Zahid.

Olsen mener det er urimelig å mene at pasienter bør få hund på blå resept.

- Er man alvorlig syk skal man ikke få seg hund – enten det gjelder psykisk eller fysisk sykdom. Å ha hund er mye ansvar, som kan bli ekstra belastende om man er syk. Hunder trenger stimuli, og dersom de ikke får det, kan de utvikle atferdsproblemer. Det som skal være noe positivt, kan like gjerne bli en ekstra bekymring som gir deg mye dårlig samvittighet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer