Kan lange arbeidsdager føre til hjertesykdom?

– Det finnes god dokumentasjon på at for lange arbeidsdager, stor arbeidsbelastning og mye jobbstress, er forbundet med høyere risiko for hjertesykdom, ifølge hjertespesialist.

STRESS PÅ JOBB: Personer som har lange, stressende arbeidsdager, er mer utsatt for å utvikle hjertesykdom på sikt. FOTO: NTB Scanpix
STRESS PÅ JOBB: Personer som har lange, stressende arbeidsdager, er mer utsatt for å utvikle hjertesykdom på sikt. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Noen av oss har korte, rolige arbeidsdager, mens andre har lange og stressende dager på jobb. Noen blir avhengige av å jobbe, eller jobber under konstant press, noe som kan gå hardt utover helsa.

– Det finnes god dokumentasjon på at for lange arbeidsdager, stor arbeidsbelastning og mye jobbstress, er forbundet med høyere risiko for hjertesykdom. Det kan være flere årsaker til dette. Bruker du mye tid og krefter på jobb, blir det mindre tid igjen til det som beskytter helsen, nemlig trening, mosjon, hobbyer, og samvær med venner og familie, sier Wasim Zahid.

Zahid er hjertespesialist, og er for tiden aktuell med en bok om hjertet: Hjerte for hjertet – alt om kroppens iherdige motor.

– Stresser du mye vil det også gå utover matvalgene som tas Det fører til at du sjeldnere lager mat selv, og at du sannsynligvis spiser mer usunn hurtigmat, fordi du er sliten og sulten.

WASIM ZAHID: Hjertespesialist. Foto: Lommelegen.no
WASIM ZAHID: Hjertespesialist. Foto: Lommelegen.no Vis mer

Hvilke yrker er mest utsatt?

Kronisk høye nivåer av stresshormoner kan skade hjertet og kroppen. Men hva er egentlig for mye jobb? Ifølge Zahid, er dette individuelt.

– Vi er ulike og har ulik kapasitet. Dessuten vil hva slags type jobb du har, spille en stor rolle. Yrker som innebærer liten kontroll over egen arbeidsdag, med høye krav til leveranse/produksjon, uten mulighet til å bruke kreative evner, vil øke risiko for arbeidsrelatert stress og hjertesykdom, sier han, og legger til:

– Å sitte i kassa i en travel dagligvarebutikk er et typisk eksempel. Studier har vist at risikoen for hjerteproblemer øker med 40 prosent blant personer som opplever høy «job strain». 34 tilsvarende risikoestimater er funnet hos personer som jobber lange dager, definert som over 55 timer i uken.

LES OGSÅ: Hva er normalt blodtrykk?

Disse faresignalene bør du ta på alvor

Dersom du jobber mye, er det noen faresignaler du bør ta på alvor: Om du ofte er sliten og søvnig, og føler at du mangler mot og energi, ved siden av at du gruer deg til å gå på jobb, anbefaler Zahid at du stopper opp litt og tenker over hverdagen din.

– Hvis du sjelden har tid og overskudd til å drive med fysisk aktivitet, eller andre hyggelige ting, bør du vurdere jobbsituasjonen. Hvis du sitter mye stille i jobben, og har merket at vekten eller blodtrykket er økende, må du se om det kan gjøres endringer.

Hvordan vi reagerer på stress er individuelt

Hvordan vi reagerer på stress er også individuelt: Noen har en forlenget aktivering av stressresponsen, mens andre kommer raskt tilbake til normaltilstanden igjen. Kombinasjonen av høy stresseksponering og langvarig stressrespons er antageligvis verst.

– Stress er en naturlig respons fra kroppen – for å kunne reagere raskt i vanskelige eller farlige situasjoner, trenger du ekstra puls og blodtrykk for å være i stand til å reagere raskt. Derfor er stress en fordel i akutte situasjoner. Problemet oppstår når du opplever stress over tid, forklarer Zahid.

Om du går rundt med høye skuldre på jobb, fordi du føler et konstant press, vil puls og blodtrykk øke, og ligge over normalen. Dette er ikke sunt over tid.

– Er du i en slik tilstand store deler av døgnet, år etter år, er det ikke usannsynlig at det påvirker hjerte og blodårer. For å forebygge hjertesykdom, er det derfor viktig å lære seg å håndtere og redusere stress. Bli bevisst på problemet, og stress ned, sier Zahid.

LES OGSÅ: Kan stress og belastninger gi pusteproblemer?

Snakk med lederen din om du opplever mye stress

God kommunikasjon med nærmeste overordnede er viktig for medarbeidere som opplever at hverdagen blir mer hektisk enn det helsa tåler. Arbeidspresset kan gå utover mye, og medføre blant annet hjerteproblemer eller andre sykdommer.

– Det å ta opp ting med leder forutsetter at du har et greit og åpent forhold til denne personen. De fleste ledere ønsker at de ansatte skal lykkes og gjøre en god jobb, og da er det viktig å lytte og vise forståelse når medarbeideren kommer for å fortelle at han eller hun har det vanskelig. Lederen ønsker jo ikke alvorlig sykdom eller sykefravær, for da vil man ofte miste en god medarbeider. Kommunikasjon og åpenhet er alfa omega i en slik situasjon, sier Arne Glenna, rådgiver ved Arbeidslivstelefonen.

De fleste ledere vil gjøre noe for å forbedre hverdagen til sine ansatte dersom det oppstår problemer, men noen er ikke like gode til å lytte og vise forståelse. Lederen har også mange andre hensyn som må tas som økonomi og forhold til andre ansatte.

– Vi får dessverre en del henvendelser hvor ansatte opplever å ha en leder som ikke har empati, og som det nesten er håpløst å kommunisere med. Når da en leder har psykopatiske trekk i tillegg, og ikke lytter eller ser den ansatte, men er mest opptatt av å kjøre sitt eget løp, er det vanskelig å få gjort noe med situasjonen. Slike ledere gjør ikke medarbeiderne sine gode.

VIKTIG Å TA VARE PÅ HELSA: Dersom du opplever mye stress på jobb, skal du ta tak i problemet, sier Arne Glenna, rådgiver ved Arbeidslivstelefonen. FOTO: Privat
VIKTIG Å TA VARE PÅ HELSA: Dersom du opplever mye stress på jobb, skal du ta tak i problemet, sier Arne Glenna, rådgiver ved Arbeidslivstelefonen. FOTO: Privat Vis mer

Det viktigste er å ta vare på helsa

Å unngå stress er så å si umulig. Og det er ikke usunt å stresse litt, så lenge det ikke tar overhånd, og du merker at du blir syk av det.

– Livet kan være vanskelig, det samme gjelder arbeidslivet. Mennesker er forskjellige, og noen klarer å stå i stress og vanskelige situasjoner uten problemer, mens andre takler det dårlig. Men det er viktig å kunne ta opp dette med lederen din, slik at dere finner en løsning på problemet, sier Glenna, og legger til:

– Du har bare ett liv, og du må selv ta ansvar for helsa di. Har du en så stressende arbeidshverdag at du trenger hjelp for å holde hjulene i gang, da er det alvorlig, og god grunn til å oppsøke lege.

Ta praten med lederen din, selv om du synes det er vanskelig

Glenna anbefaler å snakke med lederen din selv om du synes at det er vanskelig. Be om en fortrolig samtale, og fortell det du har på hjertet, slik at du slipper å grue deg for jobb hver dag.

– Da blir livet særdeles tungt å leve. Husk at ledere har taushetsplikt. Som regel vil de fleste få det bedre med seg selv om de klarer å åpne opp og kommunisere bra med lederen sin. Og gode arbeidsplasser, gir god helse!

Dersom du har en sjef som ikke vil lytte, og du begynner å mistrives på jobben, finnes det råd. Glenna anbefaler å ta kontakt med andre ledere eller tillitsvalgt ved arbeidsplassen, eller bedriftshelsetjenesten.

– Om det ikke skjer noe etter disse tiltakene, vil jeg anbefale at du kommer deg vekk og finner på noe annet, for helsa er det viktigste av alt.

LES OGSÅ: Økt helserisiko ved å jobbe natt

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer