Ja, det er farlig å spise for mye lakris

Sort lakris smaker godt, men for mye av det gode kan være helsefarlig! To pasienthistorier viser hvor ille det kan gå.

SORT LAKRIS: Kan være farlig i store mengder. Bilde: ViktoriiaBondar / Shutterstock / NTB
SORT LAKRIS: Kan være farlig i store mengder. Bilde: ViktoriiaBondar / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Sort lakris smaker godt, og er et godteri mange av oss spiser. Stort inntak av lakris kan imidlertid ha noen alvorlige konsekvenser for helsa.

Store mengder lakris kan være farlig

Å spise litt lakris en gang i blant er helt trygt.

Hvis man derimot spiser mer enn 50 gram sort lakris om dagen i minst to uker kan dette føre til alvorlige helseproblemer.

Risikoen er størst for personer over 40 år, eller hvis man er kjent med helseproblemer som høyt blodtrykk eller hjerteproblemer.

Hvorfor kan lakris være farlig i store mengder?

Lakris inneholder glycyrrhizinsyre. Glycyrrhizinsyre reduserer kroppens nivåer av kalium, og inntak av for mye glycyrrhizinsyre kan derfor føre til forstyrrelser i saltbalansen i blodet, alvorlig lave nivåer av kalium, høyt blodtrykk, hevelser, utmattelse og problemer med hjertet.

Ved alvorlige tilfeller kan det oppstå hjerterytmeforstyrrelser. Det er blitt rapportert dødsfall etter for store mengder lakris, men dette er svært sjeldent.

Død av lakris

I 2020 publiserte The New England Journal of Medicine en pasienthistorie om en 54-årig mann som døde etter for høyt lakrisinntak. Mannen fikk hjertestopp og ble innlagt på sykehus i hui og hast. Her kunne de også konstatere nyresvikt. Han døde etter 32 timer.

Mannen var ikke kjent med hjerteproblemer fra tidligere. Legene vurderte at årsaken til hjertestoppet var at mannen hadde spist mellom en til to poser lakris om dagen de siste tre ukene.

Det høye inntak av lakris, og dermed glycyrrhizinsyre, førte i mannens tilfelle til problemer med hjerterytmen, og til sist hjertestans.

Svake muskler og følelsesforstyrrelser

I 2021 utga det danske Ugeskrift for Læger en pasienthistorie hvor en tidligere sunn og frisk 43-årig kvinne ble innlagt med muskelsvakhet og sovende fornemmelse i bena. Kvinnen hadde høyt blodtrykk, og blodprøvene viste svært lavt kaliumnivå i blodet.

Etter hvert fant legene ut at kvinnen hadde drukket store mengder alminnelig lakriste hver dag i de siste to månedene, og kunne dermed konkludere med at symptomene skyldtes for høyt inntak av glycyrrhizinsyre.

LAKRISTE: Teen kan inneholde store mengder glycyrrhizin. Foto: Luis Echeverri Urrea / Shutterstock / NTB
LAKRISTE: Teen kan inneholde store mengder glycyrrhizin. Foto: Luis Echeverri Urrea / Shutterstock / NTB Vis mer

Selv om det er velkjent at høyt inntak av lakris kan føre til helseproblemer, er det svært sjelden at det rapporteres dødsfall eller alvorlige helseproblemer som resultat av for mye lakris.

Gravide bør være ekstra oppmerksomme

Gravide bør ikke spise store mengder lakris, da glycyrrhizinsyre potensielt kan påvirke fosteret (1, 2).

Flere finske studier har rapportert negative effekter på fosteret og langsiktige negative effekter på barnet som følge av at mor spiste mye lakris under svangerskapet. Studiene har blant annet vist økt risiko for tidlig fødsel, dårligere kognitive ferdigheter, mer oppmerksomhetsproblemer og tidligere pubertetsutvikling.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye lakris man skal spise som gravid før det blir helsefarlig for fosteret.

Den gravide kan også utvikle ødemer og for høyt blodtrykk ved stort lakrisinntak. Høyt blodtrykk under graviditeten kan være farlig både for mor og foster.

Hva er de generelle rådene omkring lakris?

Det er anbefalt at man uansett alder unngår å spise store mengder lakris på kort tid.

Det er viktig å være oppmerksom på at sort lakris kan virke inn på noen medisiner, urter og kosttilskudd.

Gravide og personer med høyt blodtrykk bør være særlig forsiktig med lakris.

Dersom man har spist mye lakris og opplever symptomer som hjertebank, muskelsvakhet, hevelser eller andre helseproblemer, bør du straks stoppe med å spise lakris og kontakte lege for rådgivning.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer