Hvem skal ha medisinsk behandling for høyt kolesterol?

Alle med høyt kolesterol vil ha nytte av sunne endringer i livsstilen. Men hos noen er kanskje ikke dette nok, og de bør få medisinsk behandling.

Dette er høyt kolesterol. Kolesterol er et stoff som vi alle har i blodet, og som skal være der. Men det kan bli for mye kolesterol, og det kan føre til hjertesykdom. Allmennlege Brynjulf Barexstein og spesialist Olaf Rødevand forklarer. Video: Lommelegen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Om lag 504 000 nordmenn brukte kolesterolsenkende medisiner i 2012. De aller fleste var over 50 år, og de fleste som bruker disse medisinene har utviklet hjerte/karsykdom, ifølge Reseptregisterets statistikk. Men også en del yngre personer uten sykdom trengte slike medisiner.

Kolesterol

En viss mengde kolesterol i blodet er helt nødvendig for en lang rekke viktige funksjoner i kroppen. Kolesterol er et livsnødvendig fettstoff som kroppen blant annet bruker som byggestein i cellevegger, i hormoner, i vitamin D og til å frakte fett i blodet.

Kolesterol kan deles opp i det "gode" HDL-kolesterolet og det "dårlige" LDL-kolesterolet.

Når for mye kolesterol av typen LDL-kolesterol tas opp i åreveggen, forårsaker det en betennelsesreaksjon som får åreveggen til å bli fortykket med nedslag av kalk og åreforkalkning som resultat. Det dannes forsnevringer i blodåren som reduserer blodgjennomstrømning. Dette er sykdomsutviklingen ved hjerteinfarkt, hjerneslag og trange årer i bena.

Når og hvor ofte bør du måle kolesterolet ditt?

Symptomer på forhøyet kolesterol i blodet

Forhøyet kolesterolnivå i blodet gir ingen symptomer. Som regel oppdages kolesterolverdien på en tilfeldig blodprøve. Svært forhøyete kolesterolverdier kan gi synlige kolesterolavleiringer på kroppen, som en hvit ring på hornhinna i øyet

Kolesterolavleiringer kan også vises som hvite, puteformede hudforandringer, ofte lokalisert ved øynene.

Undersøkelse

Fastlegen måler kolesterolet ditt ved å ta en blodprøve. Du trenger ikke være fastende for å ta denne prøven.

Dersom kolesterolnivået er forhøyet, bør legen tilby måling av LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider.

Ønskelige kolesterolverdier

  • Kolesterol: Lavere enn 4.5 mmol/l
  • LDL: under 2.5 mmol/l
  • HDL: Over 1 mmol/l for menn og over 1,3 mmol/l for kvinner

Behandling

Høyt kolesterol har klar sammenheng med livsstilen. Mye mettet fett i kostholdet øker kolesterolet. Høyt alkoholforbruk øker nivået av triglyserider. Røyking og lite mosjon reduserer nivået av det såkalt "gode kolesterolet", HDL-kolesterol.

Det er derfor viktig å gjøre livsstilsendringer før medikamenter tas i bruk. Slike endringer bør forsøkes i et halvt år før man vurderer medisinering:

  • Sunt kosthold
  • Minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag
  • Moderat inntak av alkohol
  • Røykeslutt, dersom du røyker
  • Unngå å stress
  • Kontrollerer blodtrykket jevnlig hos legen

Noen personer har arvelig disposisjon for høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi), og har høye verdier alt som barn eller i ung voksen alder. Disse må starte med kolesterolsenkende medisin med en gang dette påvises.

Kolesterolsenkende behandling bør tilbys alle pasienter som har totalkolesterol over 5.0 og/eller hvis LDL-kolesterol overstiger 3.0, OG som har følgende sykdommer:

Hvis man ellers er frisk er det noe omstridt om man skal behandle et høyt kolesterol med medikamenter. Uansett vil alle ha nytte av livsstilsendringer.

Personer med høy risiko for hjertesykdom bør sannsynligvis behandles med kolesterolsenkende medisiner. Dette gjelder diabetikere og personer fra familier med arvelige kolesterolsykdommer.

Kilder

Denne artikkelen ble revidert 06.11.18 Alf Kristoffer Ødegaard
http://nktforfh.no/images/uploads/files/BehVeileder2016FH.pdf
tidsskriftet.no

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet Roar Pedersen 20.10.2004

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer