Hva skjer med kroppen når vi dør?

Patolog svarer. Slik er prosessen kroppen går gjennom når vi er døende, og etter døden.

DØDEN: Hva skjer med kroppen før og etter døden? Patologen har svar. Foto: s style / Shutterstock / NTB
DØDEN: Hva skjer med kroppen før og etter døden? Patologen har svar. Foto: s style / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Er det en ting som er helt sikkert, så er det at livet ender med døden. Tanken på at livet tar slutt kan være trist, noen synes også det kan være skremmende. Men hva skjer egentlig med kroppen vår når vi er døende og dør?

Døden kan på mange måter være svært forskjellig, og døden kan inntre både plutselig eller langsomt.

Plutselig død

Hjerteinfarkt, hjerneblødning, blodpropp i lunger eller hjerne kan gi plutselig død. Dette kan komme uten forvarsel. Noen blir funnet død mens de er på joggetur. Noen dør mens de sover.

Ulykker med alvorlige hodeskader eller massive blødninger kan medføre død i løpet av få minutter.

Store blodtap gir kald, klam og blek hud. Etter hvert blir huden iskald. Pulsen øker, og er økende desto større blodtapet er.

Når blodtapet er stort, går kroppen inn i en tilstand som kalles hypovolemisk sjokk. Hjertet har ikke nok blodvolum å jobbe med for å kunne opprettholde sirkulasjonen i kroppen. Dette kan skyldes ytre eller indre blødning i brysthulen, bukhulen, bekkenet eller låret.

Pusten blir rask og overfladisk. Den skadde kan bli engstelig eller aggressiv, etter hvert uro, agitasjon, svette. Videre blodtap gir konfusjon og koma.

Død etter langvarig sykdom

Mange sykdommer svekker kroppen over tid. Sansene svekkes og blir borte. Først smaken, så lukt, syn, berøring og til slutt hørselen. Det blir tyngre å puste, på grunn av økt væske og slimdannelse i lungene. Det blir lengre pustepauser. Man skjelver og får krampetrekninger. Man får svelgevansker og manglende kontroll over kroppsvæsker.

Det oppstår såkalt marmorering av armer og bein. Dette er blålilla avtegninger på huden, fordi blodet samler seg rundt hjertet. Lemmene blir kalde, følelsesløse og ute av stand til å bevege seg.

Noen ganger svikter organ etter organ på grunn av dårlig blodsirkulasjon, mangel på oksygen og næringsstoffer samtidig som avfallsstoffer hoper seg opp. Når mange organer har sviktet - for eksempel hjertesvikt, nyresvikt, lungesvikt, leversvikt - kalles det multiorgansvikt, og i mange tilfeller er denne prosessen irreversibel - det vil si at du ikke blir frisk igjen, og dør.

Idet man dør

Døden starter med at en eller annen prosess fører til at hjertet stanser. Alle funksjoner i kroppen opphører ganske raskt etter at hjertet og pusten stopper. Blodet er viktig for å sikre nok oksygen til alle celler. Dersom hjernen ikke får nok oksygen, vil døden inntreffe i løpet av få minutter. Når hjernen har vært uten oksygen i en viss periode, går også hjernecellene til grunne, og når dette oppstår, blir man hjernedød, noe som er definisjonen på at man er død.

Dersom øynene var åpne da døden inntraff, vil øynene forbli åpne også etter at man er død.

Kroppstemperaturen synker gradvis i løpet noen timer avhengig av bekledning og temperaturen i omgivelsene.

Hva er dødsstivhet?

Dødsstivhet (rigor mortis) kommer ikke rett etter at døden har inntruffet. Umiddelbart etter at en person er død, vil alle muskler i kroppen slappe av. Uten oksygen og næringstilførsel, opphører muligheten for å strekke eller forkorte muskelfibrene, og musklene blir «låst» i en fast posisjon, slik at hele kroppen til slutt blir stiv.

To til fire timer etter dødens inntreden vil alle muskler begynne å stivne. Muskulaturen i et lik er ganske stiv etter 12 timer, men etter en dag eller to, vil dødsstivheten gå over, og kroppen blir gradvis mykere igjen.

Dødsstivheten varer i et par dager, og etter dette vil såkalt autolyse eller selvfordøyelse, sammen med forråtnelse, føre til at disse låste bindingene i muskelfibrene spaltes opp igjen, og musklene blir da slappe og bevegelige igjen.

Lik som har ligget i flere dager vil være like myk som før døden inntraff.

Hva er dødsflekker?

Når blodet ikke lenger sirkulerer i kroppen, vil blodet følge tyngekraften og samle seg nederst. Det første synlige tegnet på at en person er død er de såkalte likflekkene, som begynner å oppstå om lag en halv time etter at døden er inntrådt. Hvis liket ligger på magen, vil huden på magen bli rød-fiolett, mens resten av huden på kroppen er hvit.

Hvis liket ligger på ryggen, vil ryggen bli rød-fiolett. I de første timene vil likflekkene blekne hvis man trykker på dem. Hvis liket ligger i samme posisjon i et par dager, vil celleveggen i de røde blodlegemene begynne å sprekke, slik at blodets røde fargestoff, hemoglobinet, trekker inn i fettvevet. Det fikserer likflekkene for en stund. Disse flekkene kan dermed vedvare en stund etter at liket er flyttet.

Huden kan bli grønn

De første synlige tegnene på forråtnelse av lik sees vanligvis etter to-tre dager i form av en grågrønn farge av huden på nedre del av buken. Grønnfargen sprer seg i løpet av noen dager til hele magen, og deretter som spredte flekker til andre deler av kroppen.

Kroppen råtner fordi immunforsvaret er satt ut av spill, og det er ingen ting som kan holde bakteriene tilbake. Bakteriene i tarmen vil kunne gå løs på det døde vevet rundt, og spre seg via blodbanen til resten av kroppen. Når bakteriene bryter ned kroppen, produserer bakteriene avføring. Avføringen fra bakteriene farger huden grønn.

Huden får blemmer og kan løsne

Bakteriene gjør at huden svekkes i løpet av få dager, og det skal bare lett berøring til for at huden løsner. Cellene i vevet begynner å lekke væske, og væsken danner væskefylte blemmer mellom underhud og overhud. Bakteriene kan skille ut metangass og hydrogensulfid slik at magen og ansiktet svulmer opp. Liket får etterhvert en grågrønn, dels sot-rød farge i store områder, og lukter sterkt.

Etter år: Bare skjelettet igjen

Ved romtemperatur og vanlig luftfuktighet vil forråtnelsen av et lik typisk ta et år. Bakteriene fortsetter med å bryte ned kroppen inntil det ikke er noe mer å tære på. Liket vil være fullstendig avplukket og bare skjelettet vil være igjen til slutt.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer