Høyt blodtrykk? Vær forsiktig med lakris!

Lakris har blitt brukt som naturmedisin i mange år, men det betyr ikke at det er sunt, og noen bør være litt ekstra varsomme med inntaket.

Høyt blodtrykk? Vær forsiktig med lakris!

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Lakris finnes i roten av en erteblomst som vokser i blant annet Spania, Hellas og Tyrkia. Lakris har blitt brukt som naturlegemiddel for mange forskjellige tilstander i flere tusen år, til tross for at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at det faktisk fungerer.

– I lakris er det et stoff med det kompliserte navnet glycyrrhizinsyre, som er det vi kaller et steroid. Steroider har de fleste hørt om, først og fremst i forbindelse med misbruk hos folk som vil øke kroppens muskelmasser, såkalt «boling», forklarer Helge Istad, spesialrådgiver i hjertesykdommer i LHL.

Steroidene virker på reguleringsmekanismer for saltinnholdet i kroppen vår, noe som gir økning i saltet natrium, og fall i saltet kalium.

– De fleste er kjent med at økning i saltinntak (natriumklorid) gir økt blodtrykk som kan øke risikoen for andre sykdommer, og det er slik lakris også virker. Lakris er jo noe mange koser seg med, så spørsmålet blir egentlig hvor mye lakris som er forsvarlig å innta. Her er det dessverre store variasjoner fra en person til en annen.

LES OGSÅ: Høy puls - hva er normalt?

– Lakris kan gi livstruende hjerterytmeforstyrrelser

Ifølge generelle anbefalinger bør 50 gram lakris være maksimalt inntak per dag. Det frarådes å innta lakris hver eneste dag.

– I tillegg til å kunne forårsake høyt blodtrykk, kan et stort inntak av lakris også gi livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Lakris finnes også i en lang rekke såkalte "naturprodukter" som kan kjøpes i helsekostforretninger, og man bør være oppmerksom på dette hvis man ellers også er glad i lakris, forklarer Istad.

– Bortsett fra at lakris smaker godt, har det også blitt brukt mot blant annet mageplager, magesår og sur mage. Det kan ha en litt lakserende effekt. (Avførende effekt) Men for høyt inntak, er ikke bra, forklarer Kristian Heldal.

Heldal er spesialist i nyresykdommer ved Sykehuset Telemark, og førsteamanuensis ved Avdeling for transplantasjonsmedisin ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: De første symptomene på hjertesykdom

Lakrisforgiftning

Det går faktisk an å få lakrisforgiftning, hvor vanlige symptomer er hovne ben, høyt blodtrykk, hodepine, svimmelhet og generelt dårlig form.

– De som har en lakrisforgiftning har som regel litt lave kaliumverdier, noe som er uheldig, men det er sjelden så lavt at det er farlig. Men det kan medføre at blodtrykket stiger.

Salt lakris er «verstingen»

Heldal mener at det ikke er mer farlig å spise lakris sammenlignet med sjokolade eller annet godteri, da alt inneholder store mengder sukker, noe som ingen har godt av i for høye doser.

– Jeg vil ikke si at noen absolutt skal være forsiktige med å spise lakris, men de som er disponert for høyt blodtrykk bør nok begrense seg, slik at tilstanden ikke forverres.

Salt lakris er «verstingen», da man får både effekten til lakrisen, i tillegg til mye salt, som man vet er forbundet med høyt blodtrykk.

– Personer som sliter med høyt blodtrykk eller er nyreplaget bør være litt ekstra forsiktige med salt lakris, men det er ingen grunn til å skremme folk. Men om man gjentatte ganger blir dårlig etter å ha spist store mengder lakris, kan det være lurt å sjekke blodtrykket, sier Heldal.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer