De med underliggende hjerte og kar sykdommer eller høyt blodtrykk er mer utsatt for å bli alvorlig syk av coronaviruset. Ifølge Helse-Norge, gjelder dette først og fremst eldre mennesker, og du er ikke nødvendigvis spesielt utsatt dersom du går på vellykket behandling.

Hjerte- og karsykdom

Det er enighet om at kardiovaskulærsykdom er blant risikogruppene ved smitte av coronaviruset.

Torstein Jensen, Overlege PhD ved LHL sykehuset Gardermoen, forklarer at det har vært litt diskusjon om akkurat hva men legger i kardiovaskulær sykdom.

– Tradisjonelt omfatter dette sykdommer relatert til hjertet og blodårene. Eksempler kan være pasienter som har vært til PCI (blokking av kransårer) på grunn av angina, hjerteinfarktpasienter, pasienter med hjertesvikt, hjertemuskelsykdommer (kardiomyopatier), alvorlig hjerteklaffesykdommer, alvorlige rytmeforstyrrelser, medfødte hjertesykdommer, sier han.

Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene

Når det gjelder sykdommer i blodårene kan det være slagpasienter (inkludert «drypp»), åreforkalking i bena (perifer karsykdom) eller sykdom i hovedpulsårene som aneurisme (utvidelse av pulsårer), eller blodpropper i vener, arterier eller i lungene.

– De fleste pasienter med atrieflimmer har en eller flere av risikofaktorene nevnt ovenfor, og er derfor i risikogruppen. Hvorvidt pasienter med atrieflimmer under 60 år uten noen andre risikofaktorer som er ellers friske har økt risiko for alvorlig forløp ved Covid-19 infeksjoner er så langt usikkert fordi ingen studier, så vidt jeg vet, har sett på den gruppen spesielt. Men de fleste vil altså være i risikogruppen uansett fordi de har en eller flere andre risikofaktorer, forklarer overlegen.

Hjertestarter og pacemaker

Selv om personer med hjertesykdom har større sjanse for å bli alvorlig syk, har de ikke økt risiko for å bli smittet av coronaviruset enn andre, presiserer Oslo universitetssykehus (OUS).

De antar at de pacemaker eller hjertestarter er blant de hjertesyke med økt sannsynlighet for alvorlig sykdom.

En pacemaker bidrar til å kontrollere en unormal puls. Den bruker elektriske impulser for å få hjertet til å slå med normal hastighet. En hjertestarter (ICD) som blir operert inn under huden kalles også en implanterbar defibrillator. En hjertestarter overvåker hjerterytme. Den gir den fra seg et støt i høyre hjerteventrikkel når den merker enkelte livstruende hjerterytmer, skrev Lommelegen tidligere.

Atrieflimmer: Symptomer, årsak og behandling

Andre hjertesykdommer

Når det gjelder medfødt hjertesykdom, opplyser OUS om at graden av risiko vil variere.

Generelt er de med følgende sykdommer mest utsatt for et alvorlig sykdomsforløp:

• De med pulmonal hypertensjon. Dette er en tilstand med forhøyet trykk i lungepulsåra – arteria pulmonales. Trykket må overstige 25 mmHG i hvile, og ubehandlet vil denne tilstanden over tid føre til høyresidig hjertesvikt, ettersom hjertet må presse blodet inn til lungene mot et høyere trykk en normalt.
  
  
• De med Fontan sirkulasjon. Dette er et type kretsløp som man kan få etter en hjerteoperasjon. Dette er en operasjon som er aktuell for dem som er født med ett hjertekammer.
  
  
• De som behandles for hjertesvikt. Hjertesvikt oppstår når hjertet ikke klarer å pumpe blodet som det skal rundt i kroppen, fordi muskelen har blitt for stiv eller svak.

Genetiske hjertesykdommer

Personer med lang QT tid syndrom har unormal elektrisk ledning i hjertet. Dette kan gi hjerterytmeforstyrrelser. Så langt OUS vet, er ikke disse pasientene blant risikogruppen, dersom de har lav risiko for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser. Det samme gjelder friske genbærere av hjertesykdom.

Brugada Syndrom er en arvelig sykdom som medfører unormal elektrisk aktivitet i hjertet. Slike hjerterytme forstyrrelser kan gi blodtrykksfall, besvimelse og hjertestans. Ifølge Helse-Norge, kan disse symptomene utløses ved feber eller annen sykdom. OUS anbefaler derfor disse pasientene å ta febernedsettende dersom de får en kroppstemperatur over 38,5 grader. Om dette ikke hjelper, må lege kontaktes.

Søk lege ved disse coronasymptomene

Høyt blodtrykk

En nyere studie fra det anerkjente tidsskriftet Lancet, har kartlagt risikofaktorene assosiert med dødsfall som følge av coronaviruset. Forskerne undersøkte 191 bekreftet smittede pasienter som lå innlagt på sykehus i Wuhan-provinsen i Kina.

54 av disse pasientene døde, og 67 prosent av dem hadde flere underliggende sykdommer. Nesten halvparten av de døde hadde høyt blodtrykk, 31 prosent hadde diabetes, 24 prosent hadde iskemisk hjertesykdom, ni prosent røyket, sju prosent hadde KOLS og fire prosent hadde en kronisk nyresykdom. Gjennomsnittsalderen var 69 år.

På sosiale medier sirkulerte teorier om at sjansen for å bli smittet eller bli alvorlig syk av coronaviruset økte ved enkelte vanlige blodtrykksmedisiner, blant annet ACE-hemmere. Ifølge Den europeiske foreningen for hjertesykdommer, støttes ikke denne teorien av forskning, og de anbefaler sterkt at leger og pasienter fortsetter behandling mot høyt blodtrykk som vanlig.

Coronavirus: Disse er mest utsatt

Tiltak til risikogruppa

Dersom du er i risikogruppa, anbefaler LHL følgende:

• Fortsett med vanlige medisiner, og sørg for å ha disse tilgjengelige. Gjør bare endringer etter avtale med egen lege.
• Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med å handle, eller få varer levert på døra.
• Undersøk muligheter til å jobbe hjemmefra.
• Hold deg hjemme så mye du kan. Unngå offentlig transport, folkemengder, reising og unødvendig besøk med personer med symptomer.
• Vask hender og hjemmet ofte.
• Unngå håndhilsing og klemming.