Hva er hjerteflimmer?
Hjerteflimmer er det samme som atrieflimmer, som er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelser (hjertearytmi). Hjerterytmeforstyrrelser er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig.
Atriet er hjertets forkammer og hjerteflimmer betyr at det slår raskere enn normalt og uregelmessig. Hjerteflimmer er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse, særlig hos eldre. Noen får det behandlet og blir friske, noen får flere anfall med atrieflimmer og noen må leve med det kronisk. Atrieflimmer kan blant annet øke risiko for hjerneslag.
Les mer om symptomer og behandling her
Hjertets forkamre slår for raskt
Hjerteflimmer vil si at hjertets forkamre slår raskere enn normalt og uregelmessig. Den normale rytmen kalles sinusrytme og starter opp i den såkalte sinusknuten i høyre forkammer av hjertet. Ved hjerteflimmer blir denne rytmen "overstyrt" av andre rytmer.
Hovedkamrene (ventriklene) slår ikke like raskt som forkamrene ved hjerteflimmer, men uregelmessigheten ledes videre til hovedkamrene og gir derfor uregelmessig puls. Pulsen man kjenner på for eksempel håndleddet, er trykkbølgen som forflytter seg i pulsårene når hjertets venstre hovedkammer pumper blodet ut i hovedpulsåren. Sammentrekning av forkamrene kjennes ikke som puls på håndleddet. (1)
LES OGSÅ: SCAD - den ukjente hjertesykdommen som rammer kvinner
Symptomer
- Rask og/eller uregelmessig hjerterytme
- Svimmelhet
- Pustebesvær
- Nedsatt yteevne
- Noen kan også kjenne: uro- og angstfølelse
- En god del av de som utvikler atrieflimmer opplever imidlertid ingen symptomer, særlig gjelder dette de som får atrieflimmer i høy alder. (8)
Kan det være noe annet?
Hvis plagene som gjør at man lurer på om man kan ha hjerteflimmer er brystsmerter og tungpust, så er det jo også en rekke andre tilstander som kan være årsaken. En av disse er hjerteinfarkt eller et truende hjerteinfarkt. Derfor er kontakt med lege svært viktig.
Hva er egentlig hjerteflimmer?
Årsak
Vanlige årsaker til hjerteflimmer inkluderer:
- Hypertensjon, høyt blodtrykk
- Hjerteinfarkt
- Hjerte-karsykdom
- Hjerteklaff sykdom
- Medfødte hjertefeil
- Skjoldbruskkjertel problemer (tyroid/stoffskiftesykdom)
- Metabolske sykdommer
- Koffein, tobakk, medisiner eller alkohol som er stimulerende
- Feil i hjertets pacemaker, såkalt “sick sinus syndrome”
- Lungesykdommer
- Tidligere hjertekirurgi
- Virusinfeksjoner
- Stress fra lungebetennelse, kirurgi eller andre sykdommer
- Søvnapné
Hard trening over lengre tid øker risikoen for atrieflimmer
Alkohol og hjerteflimmer
Det er viktig å legge merke til at alkohol og stress kan føre til hjerteflimmer. Høyt alkoholforbruk, og særlig periodedrikking er skadelig for hjertet og kan føre til hjerteflimmer. Man vet ikke helt hvorfor det er slik, men det er studier underveis som viser at alkohol for eksempel aktiverer stressproteiner som kan være involvert i hjerteflimmer.
Trening og hjerteflimmer
Det er også påvist at mye trening (mer enn 5 timer per uke) når man er ung kan gi høyere risiko for hjerteflimmer senere, men at moderat (1 timer per dag som gange eller lett sykling) trening når man er eldre kan redusere risikoen for hjerteflimmer.
Dette er kun undersøkt blant menn, og det er mange spørsmål rundt dette enda. Moderat trening hele livet er antagelig bra for hjertet og reduserer utviklingen av hjerteflimmer.
Kan forekomme også om natten
Hjerteflimmer kan forekomme hele dagen, men også om natten. Om natten er aktivitet i nervene som styrer pulsen redusert, og pacemaker aktivitet fra andre områder i hjertet enn det vanlige pacemaker området kan ta over og dermed starte hjerteflimmer.
Risiko for hjerneslag
Hjerteflimmer kan gi alvorlige komplikasjoner og det er derfor viktig med optimal behandling for å redusere risiko. Nå hjertets forkammer ikke trekker seg godt nok sammen, kan det dannes blodpropper i kammeret. Hvis disse løsner følger de blodstrømmen til hjernen og kan forårsake hjerneslag.
Flere utvikler atrieflimmer og mange overser symptomene
Når bør jeg oppsøke lege?
Hvis man har symptomer på hjerteflimmer bør man gå til lege. Hastegraden vil variere med en rekke faktorer, men nyoppståtte plager med tungpust og brystsmerter bør alltid føre til rask vurdering av lege. Aktuelle steder å kontakte, avhengig av hastegrad og tid på døgnet er fastlege, legevakt og 113. Ved akutte plager bør man ringe legevakt eller 113. (1)
Behandling
Det er to hovedprinsipper; behandling for å forebygge blodpropp og forhindre hjerneslag og behandling for å minske plagene.
Hjerneslag: Årsaker, risikofaktorer og akuttbehandling
Medisiner
Forebygging av blodpropp gjøres ved blodfortynnende medisin. Spesielt pasienter under 65 år, og/eller som har forhøyet blodtrykk har behov for dette. Det finnes flere ulike blodfortynnende medisiner, de siste årene har det kommet nye medisiner som ikke krever jevnlig måling av den blodfortynnende effekten. Bivirkninger er økt blødningsfare. (4)
For de som har permanent hjerteflimmer, vil medisiner som senker hjertefrekvensen forebygge utvikling av hjertesvikt. Det finnes også gi medisiner som kan opprettholde normal sinusrytme.
Elektrokonvertering
Dersom du har anfall av hjerteflimmer forsøker man i første omgang å gjenopprette den normale, regelmessige hjerterytmen. Opphører ikke anfallene av seg selv, blir hjerteflimmeret som regel brutt av spesielle medisiner eller ved et strømstøt gjennomført på sykehus. Hjertelege vil da forsøke å gi deg ett eller flere strømstøt med to elektroder på brystkassen for å bryte hjerteflimmeren og gi hjertet sjansen til å gjenoppta normal hjerterytme (8,9)
Ablasjon
Ablasjonsbehandling er først og fremst et tilbud til flimmerpasienter som har plager av sin flimmer. Ablasjonsbehandling overveies brukt hvis: medisinen ikke hindrer de plagsomme symptomenev pasienten tåler medisinene dårlig eller pasienten er ung og derfor kan få behov for langvarig medisinsk behandling. (9)
Hjertelege går inn via en blodåre i lysken med et tynt plastrør til hjertets venstre forkammer og varmer opp eller gryser ned områder i forkammerveggen for å ødelegge de områdene hvor de unormale impulsene til hjerteslagene oppstår. Ikke alle er egnet for ablasjonsbehandling og resultatene er dårligere hvis flimmeren er vedvarende eller permanent. (8)
Kilder:
Opprinnelig skrevet 20.04.2018 av Nina Bryhn, lege. Kilder: 1) Lommelegen.no 2) Heart.bmj.com 3) Mayoclinic, 4) Circ.ahajournals 5) NCBI, 6) Mayoclinic 7) Circep
Revisjon 24.04.2020 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder: 8) LHL.no: Atrieflimmer 9) Hjerteflimmer.com
