Hjerteflimmer

Hjerteflimmer gir rask og uregelmessig puls. Hard kondisjonstrening over lengre tid er en risikofaktor.

Hjerteflimmer kan være kronisk eller komme i anfall. Hjerteflimmer er en litt upresist på atrieflimmer. Vi bruker likevel heretter hjerteflimmer i denne artikkelen, da det er det vanligste brukte begrepet på folkemunne.

Atriet er hjertets forkammer og hjerteflimmer betyr at det slår raskere enn normalt og uregelmessig. Hjerteflimmer er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse, særlig hos eldre. Noen får det behandlet og blir friske, noen får flere anfall med atrieflimmer og noen må leve med det kronisk. Atrieflimmer kan blant annet øke risiko for hjerneslag.

Les mer om symptomer og behandling her

ATRIEFLIMMER: Ole Einar Bjørndalen la nylig opp. Legene og brødrene Wasim og Naeen Zahid forklarer sykdommen idrettshelten fikk diagnostisert. Vis mer Vis mer Vis mer

Hjertets forkamre slår for raskt

Hjerteflimmer vil si at hjertets forkamre slår raskere enn normalt og uregelmessig. Den normale rytmen kalles sinusrytme og starter opp i den såkalte sinusknuten i høyre forkammer av hjertet. Ved hjerteflimmer blir denne rytmen "overstyrt" av andre rytmer.

Hovedkamrene (ventriklene) slår ikke like raskt som forkamrene ved hjerteflimmer, men uregelmessigheten ledes videre til hovedkamrene og gir derfor uregelmessig puls. Pulsen man kjenner på for eksempel håndleddet, er trykkbølgen som forflytter seg i pulsårene når hjertets venstre hovedkammer pumper blodet ut i hovedpulsåren. Sammentrekning av forkamrene kjennes ikke som puls på håndleddet. (1)

LES OGSÅ: SCAD - den ukjente hjertesykdommen som rammer kvinner

Årsak

Vanlige årsaker til hjerteflimmer inkluderer:

  • Hypertensjon, høyt blodtrykk
  • Hjerteinfarkt
  • Hjerte-karsykdom
  • Hjerteklaff sykdom
  • Medfødte hjertefeil
  • Skjoldbruskkjertel problemer (tyroid/stoffskiftesykdom)
  • Metabolske sykdommer
  • Koffein, tobakk, medisiner eller alkohol som er stimulerende
  • Feil i hjertets pacemaker, såkalt “sick sinus syndrome”
  • Lungesykdommer
  • Tidligere hjertekirurgi
  • Virusinfeksjoner
  • Stress fra lungebetennelse, kirurgi eller andre sykdommer
  • Søvnapné

Alkohol og hjerteflimmer

Det er viktig å legge merke til at alkohol og stress kan føre til hjerteflimmer. Høyt alkoholforbruk, og særlig periodedrikking er skadelig for hjertet og kan føre til hjerteflimmer. Man vet ikke helt hvorfor det er slik, men det er studier underveis som viser at alkohol for eksempel aktiverer stressproteiner som kan være involvert i hjerteflimmer.

Trening og hjerteflimmer

Det er også påvist at mye trening (mer enn 5 timer per uke) når man er ung kan gi høyere risiko for hjerteflimmer senere, men at moderat (1 timer per dag som gange eller lett sykling) trening når man er eldre kan redusere risikoen for hjerteflimmer.

Dette er kun undersøkt blant menn, og det er mange spørsmål rundt dette enda. Moderat trening hele livet er antagelig bra for hjertet og reduserer utviklingen av hjerteflimmer. Hjerteflimmer kan forekomme hele dagen, men mange opplever det som litt ubehagelig hvis de vekkes av det. Om natten er aktivitet i nervene som styrer pulsen redusert, og pacemaker aktivitet fra andre områder i hjertet enn det vanlige pacemaker området kan ta over og dermed starte hjerteflimmer. (se denne for info om hjertets ledningssystem: https://sml.snl.no/hjerte) Dette er ikke uvanlig, men det er best å diskutere det med legen sin.

Hard trening over lengre tid gir risiko for hjerteflimmer: Eliteløper Finn fikk plutselig anfall med hjerteflimmer da han var 27 år.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Hans Thorbjørn Rydningen

Hans Thorbjørn Rydningen

HJERTE- OG KARSYKDOMMER

Send inn spørsmål

Hjerteflimmer og magnesium

Det skrives en del om magnesium i behandling av hjerteflimmer, men dette er ikke bevist. Det er noen studier som viser at intravenøs magnesium før elektrostøt kan hjelpe noe, men dette er altså magnesium gitt av leger på sykehuset før behandling. Magnesium man kan kjøpe på apoteket eller i helsekostforretninger har ingen bevist virkning på hjerteflimmer. Det er nå flere studier på gang for å se om det kan være en fordel for noen pasienter å ta magnesium eller andre tilskudd. Disse fokuserer på å prøve å finne ut hvilke pasientgrupper blant alle de som har hjerteflimmer som eventuelt kan hjelpes av slike tilskudd. Enn så lenge ser det ut som at ideen om at magnesium kan hjelpe hjerteflimmer er en myte.

Har jeg hjerteflimmer?

Hvis man tror at man kan ha hjerteflimmer bør man gå til lege. Hvis hjerteflimmeret er nyoppstått og man kan gjøre rede for tidspunktet det oppsto, kan legene gjøre et behandlingsforsøk raskt. Hvis man er usikker på hvor lenge man har hatt plagene, er det også viktig å oppsøke lege, slik at man kan se på om det kan behandles, årsakene kan behandles og eventuelt om risiko for komplikasjoner, slik som hjerneslag, kan reduseres. Hvis plagene som gjør at man lurer på om man kan ha hjerteflimmer er brystsmerter og tungpust, så er det jo også en rekke andre tilstander som kan være årsaken. En av disse er hjerteinfarkt eller et truende hjerteinfarkt. Derfor er kontakt med lege svært viktig. Hastegraden vil variere med en rekke faktorer, men nyoppståtte plager med tungpust og brystsmerter bør alltid føre til rask vurdering av lege. Aktuelle steder å kontakte, avhengig av hastegrad og tid på døgnet er fastlege, legevakt og 113. Ved akutte plager bør man ringe legevakt eller 113. (1)

Kilder: 1) Lommelegen.no 2) Heart.bmj.com 3) Mayoclinic, 4) Circ.ahajournals 5) NCBI, 6) Mayoclinic 7) Circep