Flere utvikler atrieflimmer og mange overser symptomene

En viktig årsak til hjerneslag i Norge. Mange eldre er ikke klar over at de har tilstanden, forteller hjertespesialist.

FORSKER OG HJERTESPESIALIST: Maja-Lisa Løchen forteller atrieflimmer er en utbredt hjertesykdom. Hun er hjertespesialist og overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Foto: Christian Halvorsen/UiT.
FORSKER OG HJERTESPESIALIST: Maja-Lisa Løchen forteller atrieflimmer er en utbredt hjertesykdom. Hun er hjertespesialist og overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Foto: Christian Halvorsen/UiT. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Atrieflimmer er en forstyrrelse i hjertet. Noen kaller det også hjerteflimmer, men siden det finnes flere ulike typer flimmer i hjertet er atrieflimmer riktig betegnelse.

Ved atrieflimmer skjer uregelmessige sammentrekninger av hjertets forkamre. Dette gir uregelmessig puls.

– Det oppstår på grunn av «elektrisk kaos» i hjertet, forteller Maja-Lisa Løchen til Lommelegen.

Hun er hjertespesialist og overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Hun er også forsker og professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.

Hva er symptomer på hjerteflimmer?

Du kan ha atrieflimmer uten å ha noen symptomer eller tegn på tilstanden. Symptomene kan varierer fra ingen, til lette, til plagsomme.

Hvis man har symptomer, er dette vanlige tegn, ifølge Løchen:

  • hjertebank, ofte uregelmessig og i anfall
  • ubehag eller smerter over brystet
  • redusert fysisk kapasitet
  • kortpustethet
  • tretthet
  • angst
  • svimmelhet

Kan overse symptomer

Løchen forteller at mange overser symptomene.

– Enten fordi de er fraværende, svake, ligner på mange andre tilstander i hjertet og andre steder i kroppen. De kan også komme i anfall, ofte sjeldne, og da kan det være vanskelig å få tatt et EKG som er nødvendig for diagnosen. Mellom 1/4 og 1/3 av personer med atrieflimmer kan være uten symptomer.

Økende antall i Norge

Stadig flere nordmenn får atrieflimmer. Det er spesielt to grunner til dette.

1) Eldre er den gruppen som er mest utsatt for atrieflimmer. Vi blir stadig flere eldre i befolkningen, og økningen er en naturlig konsekvens av dette.

2) Dessuten øker antall personer med annen hjertesykdom, som tidligere døde, men nå overlever på grunn av bedre behandling. Å overleve en alvorlig hjertesykdom, som for eksempel et hjerteinfarkt, gir økt risiko for atrieflimmer.

Vi har derfor stadig flere eldre og mennesker med hjertesykdom i befolkningen, og det er dermed også flere totalt som får atrieflimmer.

Mange eldre som har atrieflimmer, vet det ikke

– Jeg er ikke så bekymret over denne økningen, dette er på en måte livets gang og positivt at vi lever lenger av ting vi før døde av. Vi har god behandling, sier Løchen.

Men det som er mer urovekkende er at mange eldre går intetanende rundt med tilstanden.

– Det som er viktig er å få stilt diagnosen, og det er litt bekymringsfullt at så mange eldre som har det, ikke vet at de har det, understreker Løchen.

DETTE ER ATRIEFLIMMER: Legene og brødrene Wasim og Naeem Zahid forklarer sykdommen atrieflimmer. Videoen ble laget da tidligere skiskytter Ole Einar Bjørndalen la opp etter han fikk diagnosen. Video: Lommelegen Vis mer

Kan også ramme yngre mennesker

Men det er ikke bare eldre og de som har annen sykdom i hjerte og kar som er utsatt.

– Også personer med høyt blodtrykk, overvekt og fedme, personer som er lite fysisk aktive og personer med diabetes er utsatt for å utvikle atrieflimmer. Arv har også betydning i tillegg til lungesykdommer, søvnapné, høyt alkoholkonsum og dessuten langvarig intens utholdenhetsidrett, forteller Maja-Lisa Løchen.

SMERTER I BRYSTET: Hjertebank, ofte uregelmessig og i anfall ubehag eller smerter over brystet kan være symptmer på atrieflimmer. Africa Studio / Shutterstock / NTB
SMERTER I BRYSTET: Hjertebank, ofte uregelmessig og i anfall ubehag eller smerter over brystet kan være symptmer på atrieflimmer. Africa Studio / Shutterstock / NTB Vis mer

Langvarig trening kan utløse atrieflimmer

Lommelegen har tidligere skrevet om at hard trening over lengre tid kan utløse atrieflimmer. Eliteløper Finn Kollstad opplevde hjerteflimmer allerede som 27-åring.

– Det er mye som tyder på at man kan trene seg til atrieflimmer. Det har blitt en sannhet som er vist gjennom flere studier, sa avdelingsoverlege Jostein Grimsmo ved avdeling for hjerterehabilitering ved den tidligere Feiringklinikken til Lommelegen i 2017.

Grimsmo har gjort flere studier på atrieflimmer knyttet til trening.

– 10 prosent av de vi undersøkte i prosjektene har fått atrieflimmer på grunn av trening. Vi så at personer helt nede i 30-årene fikk det. Hos dem som driver kondisjonskrevende idretter er det vanlig å få det i litt senere alder, men vi vet ikke hvor lenge eller hvor mye som skal til for at det utløses. Midten av 50-årene er vanlig debutalder, forteller Grimsmo.

Er arterieflimmer farlig?

Løchen understreker at tilstanden ikke er farlig hvis man er ung og ellers frisk og ikke har plager.

Men for eldre kan det være mer alvorlig å overse symptomene og ikke få hjelp.

– Hvis man er 65 år eller eldre, og/eller har høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, eller diabetes så kan det være grunnlag for å behandle med blodfortynnende medisin for å unngå blodpropp i hjertet.

Hvis en blodpropp inne i hjertet løsner, kan den gå til hjernen og medføre hjerneslag.

GIR RISIKO FOR HJERNESLAG: Ved atrieflimmer kan det dannes blodpropper i forkamret av levret blod. Disse kan føres med blodstrømmen til hjernen og forårsake slag. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
GIR RISIKO FOR HJERNESLAG: Ved atrieflimmer kan det dannes blodpropper i forkamret av levret blod. Disse kan føres med blodstrømmen til hjernen og forårsake slag. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

– Atrieflimmer er viktigste årsak til hjerneslag i Norge, og er derfor viktig å oppdage, påpeker Løchen

Når oppsøke lege?

– Hva bør man gjøre hvis man har tegn eller er bekymret over å ha atrieflimmer?

– Kontakte fastlegen eller legevakta, få tatt et EKG, sier Løchen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer