Atrieflimmer er en forstyrrelse i hjertet. Noen kaller det også hjerteflimmer, men siden det finnes flere ulike typer flimmer i hjertet er atrieflimmer riktig betegnelse.
Ved atrieflimmer skjer uregelmessige sammentrekninger av hjertets forkamre. Dette gir uregelmessig puls.
– Det oppstår på grunn av «elektrisk kaos» i hjertet, forteller Maja-Lisa Løchen til Lommelegen.
Hun er hjertespesialist og overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Hun er også forsker og professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
Atrieflimmer: Symptomer, årsak og behandling
Hva er symptomer på hjerteflimmer?
Du kan ha atrieflimmer uten å ha noen symptomer eller tegn på tilstanden. Symptomene kan varierer fra ingen, til lette, til plagsomme.
Hvis man har symptomer, er dette vanlige tegn, ifølge Løchen:
- hjertebank, ofte uregelmessig og i anfall
- ubehag eller smerter over brystet
- redusert fysisk kapasitet
- kortpustethet
- tretthet
- angst
- svimmelhet
Kan overse symptomer
Løchen forteller at mange overser symptomene.
– Enten fordi de er fraværende, svake, ligner på mange andre tilstander i hjertet og andre steder i kroppen. De kan også komme i anfall, ofte sjeldne, og da kan det være vanskelig å få tatt et EKG som er nødvendig for diagnosen. Mellom 1/4 og 1/3 av personer med atrieflimmer kan være uten symptomer.
Er lav puls farlig?
Økende antall i Norge
Stadig flere nordmenn får atrieflimmer. Det er spesielt to grunner til dette.
1) Eldre er den gruppen som er mest utsatt for atrieflimmer. Vi blir stadig flere eldre i befolkningen, og økningen er en naturlig konsekvens av dette.
2) Dessuten øker antall personer med annen hjertesykdom, som tidligere døde, men nå overlever på grunn av bedre behandling. Å overleve en alvorlig hjertesykdom, som for eksempel et hjerteinfarkt, gir økt risiko for atrieflimmer.
Vi har derfor stadig flere eldre og mennesker med hjertesykdom i befolkningen, og det er dermed også flere totalt som får atrieflimmer.
Hjerteinfarkt – forskjell på symptomer hos menn og kvinner
Mange eldre som har atrieflimmer, vet det ikke
– Jeg er ikke så bekymret over denne økningen, dette er på en måte livets gang og positivt at vi lever lenger av ting vi før døde av. Vi har god behandling, sier Løchen.
Men det som er mer urovekkende er at mange eldre går intetanende rundt med tilstanden.
– Det som er viktig er å få stilt diagnosen, og det er litt bekymringsfullt at så mange eldre som har det, ikke vet at de har det, understreker Løchen.
Kan også ramme yngre mennesker
Men det er ikke bare eldre og de som har annen sykdom i hjerte og kar som er utsatt.
– Også personer med høyt blodtrykk, overvekt og fedme, personer som er lite fysisk aktive og personer med diabetes er utsatt for å utvikle atrieflimmer. Arv har også betydning i tillegg til lungesykdommer, søvnapné, høyt alkoholkonsum og dessuten langvarig intens utholdenhetsidrett, forteller Maja-Lisa Løchen.
Langvarig trening kan utløse atrieflimmer
Lommelegen har tidligere skrevet om at hard trening over lengre tid kan utløse atrieflimmer. Eliteløper Finn Kollstad opplevde hjerteflimmer allerede som 27-åring.
– Det er mye som tyder på at man kan trene seg til atrieflimmer. Det har blitt en sannhet som er vist gjennom flere studier, sa avdelingsoverlege Jostein Grimsmo ved avdeling for hjerterehabilitering ved den tidligere Feiringklinikken til Lommelegen i 2017.
Grimsmo har gjort flere studier på atrieflimmer knyttet til trening.
– 10 prosent av de vi undersøkte i prosjektene har fått atrieflimmer på grunn av trening. Vi så at personer helt nede i 30-årene fikk det. Hos dem som driver kondisjonskrevende idretter er det vanlig å få det i litt senere alder, men vi vet ikke hvor lenge eller hvor mye som skal til for at det utløses. Midten av 50-årene er vanlig debutalder, forteller Grimsmo.
Hard trening over lengre tid øker risikoen for atrieflimmer
Er arterieflimmer farlig?
Løchen understreker at tilstanden ikke er farlig hvis man er ung og ellers frisk og ikke har plager.
Men for eldre kan det være mer alvorlig å overse symptomene og ikke få hjelp.
– Hvis man er 65 år eller eldre, og/eller har høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, eller diabetes så kan det være grunnlag for å behandle med blodfortynnende medisin for å unngå blodpropp i hjertet.
Hvis en blodpropp inne i hjertet løsner, kan den gå til hjernen og medføre hjerneslag.
– Atrieflimmer er viktigste årsak til hjerneslag i Norge, og er derfor viktig å oppdage, påpeker Løchen
Når oppsøke lege?
– Hva bør man gjøre hvis man har tegn eller er bekymret over å ha atrieflimmer?
– Kontakte fastlegen eller legevakta, få tatt et EKG, sier Løchen.
